Nyhet

Ingen vet hvem som avgjør regjeringens fremtid

Siv Jensens regjeringsprosjekt kan ryke i dag. Men selv om vinden blåser i mot, leder regjeringssiden inn på oppløpssiden.

Bilde: Kilian Munch / Norsk olje og gass / Flickr [CC BY-SA 2.0]

FrP vil ikke si hvem som kommer på landsstyremøtet i ettermiddag. Men Minervas oversikt viser at regjeringssiden leder inn mot møtet – selv om vinden blåser i mot.

Bare 100 dager før høstens lokalvalg har et bompengeopprør bredt om seg. Antallet bomstasjoner har økt kraftig siden Fremskrittspartiet kom i regjering i 2013 – til tross for at partiet har sittet på ministerpostene for både samferdsel og finans. Det ulmet en stund under overflaten. Nå er det åpen krise. På dagens Norstat-måling blir FrP atpåtil forbigått av MDG – to add insult to injury, som britene sier. Og bakfra kommer bompengelistene og puster partiet i nakken.

I helgen gikk flere fylkesledere ut med krav om at FrP må ut av regjering dersom partiet ikke får en stor bompengeseier. Men både KrF og Venstre har gjort det klokkeklart at de ikke vil vike en tomme på regjeringsplattformen. Det knyttes derfor stor spenning til det ekstraordinære landsstyremøtet i FrP i ettermiddag. Det er Siv Jensen som har innkalt FrP-topper fra hele landet for å diskutere bompengekrisen partiet står overfor.

Ryktene svirrer om at Christian Tybring-Gjedde har vunnet partiet for en hard linje. Politiske  journalister sitter og forsøker å finne ut hva de ulike medlemmene av landsstyret kan tenkes å  mene, og telle opp hvem som har flertallet.

Hemmelighold om delegater

Men det er lettere sagt enn gjort.

FrP har rett nok en nettside med den lovende url-en www.frp.no/organisasjonen/hovedorganisasjon/landsstyret. Dessverre viser det seg raskt at den ikke er fullstendig. Den lister nemlig bare fylkesledere som representanter for fylkene. Men Minerva har fått opplyst at fylkeslagene som nylig er slått sammen, skal ha like mange representanter som tidligere, slik at det til sammen er 19 fylkeslagsrepresentanter.

Dette opplyses det også om i partiets vedtekter, der det står at fylkeslagene «har tilsvarende antall medlemmer i landsstyret som det er stortingsvalgdistrikter i fylkeslagene. Medlemmene til landsstyret er fylkesleder og videre i rangordning. Stedfortredere i rangordning, deretter en representant valgt av og blant fylkesstyrets medlemmer.» Men det er ikke klart i alle fylker hvordan rangordningen slår ut, og om innkalte medlemmer faktisk møter.

Vedtektene slår også fast at 1. nestformann i FpU skal møte i landsstyret. Heller ikke han er å finne på partiets egen oversikt på nettet.

Det mer oppsiktsvekkende er at ingen i FrP vil si hvem som kommer på landsstyremøtet. Dermed er det heller ingen som vet hvem som avgjør regjeringens fremtid.

På spørsmål fra Minerva om hvem som kommer til å møte viste en av FrPs pressekontakter til oversikten over landsstyret som den oppgis ved FrPs nettsider. Men årsaken til at vi henvendte oss til partiet, var altså at den listen er ufullstendig.

I samtale med kommunikasjonssjef Ida Krag får vi bekreftet at det er flere enn 11 fylkesdelegater som stiller. Ronny Røste, som er ansvarlig for å sende ut invitasjonene, sier på sin side at han ikke har listen tilgjengelig tirsdag ettermiddag, men at han kan sende den til Minerva onsdag morgen – etter å ha avklart om han har lov til å gjøre dette.

I mellomtiden har Minerva henvendt seg til andre instanser i Fremskrittspartiet for å få oversendt en liste over det landsstyret som skal tre sammen senere i dag. Etter diverse utsettelser, henvisninger til den ukorrekte lenken og mindre relevante svar, har vi fått opplyst at partiet ikke går ut med listen.

Hemmelige medlemslister forbindes kanskje oftere med AKP(m-l) på 70-tallet enn et regjeringsparti i 2019. Men noe er det likevel mulig å si både om sammensetning og om hvilket standpunkt man kan forvente at de formodentlig 36 landsstyremedlemmene lener mot.

Les også:

– FrP er ikke et  opprørsparti

Flertall for å bli i Sentralstyret

Bompengeopprøret er i stor grad et grasrotopprør – også i FrP. Lojaliteten til regjeringsprosjektet er sterkere jo nærmere man kommer toppen av partiet. Det er derfor ikke overraskende at det kan se ut som om støtten til fortsatt regjeringsdeltagelse i utgangspunktet er sterkest i landsstyremedlemmene fra sentralstyret og stortingsgruppen.

Det betyr ikke at man skal ta for gitt at alle ender med å gå inn for fortsatt regjeringsdeltagelse: Flere i partiet forteller at situasjonen er kaotisk og labil, og skillelinjene er ikke alltid akkurat slik man ville forvente, fordi politiske, taktiske, strategiske og personlige motiver samspiller på ulikt vis. Om et flertall utkrystalliserer seg for å forlate regjeringen, kan flere i utgangspunktet regjeringstro også tenkes å stemme med flertallet.

Likevel er det et flertall i sentralstyret som i utgangspunktet må antas å støtte fortsatt regjeringsdeltagelse. Det gjelder foruten Siv Jensen selv også hennes to nestledere – Terje Søviknes og Sylvi Listhaug. Søviknes gikk riktignok i fjor høst rett fra ministerpost tilbake til ordførervervet i Os, hvor det første  han gjorde var å snu partilaget og si nei til bompenger til Hordfast. Likevel er han så tett knyttet til Jensens prosjekt at vi utgangspunktet regner ham som regjeringstro. Sylvi Listhaug har i andre sammenhenger vært sett som en leder for det folkelige FrP, men som nestleder og sittende eldre- og folkehelseminister har hun vektige grunner for å støtte partiledelsen her. Det er også innvandring som er hennes sterke sak – ikke bom. Et lite spørsmålstegn må likevel settes her.

Tidligere samferdselsminister  Ketil Solvik-Olsen er en av de helt sentrale spillerne i de kompromissene FrP har inngått, med ansvar for prioriteringene som er gjort – og må antas å stå ved det. Hans Andreas Limi er parlamentarisk leder for partiet, og i forrige periode var han finanspolitisk talsmann – med et tydelig medansvar for budsjettforlikene i den perioden. Også han må regnes som regjeringsmann. FpU-leder Bjørn-Kristian Svendsrud har som utgangspunkt «full tiltro til partiledelsen» i denne saken.

Mandal-ordfører Alf Erik Andersen har allerede overfor Fædrelandsvennen signalisert at han ikke ønsker å gå ut av regjeringen på dette spørsmålet. Lill Harriet Sandaune fra Trøndelag har sagt til Adressa at det spørsmålet om fortsatt regjeringsdeltagelse må bli «en helhetsvurdering etter at vi har fått mer informasjon» fra partiledelsen på dagens møte. Hun regnes etter det Minerva erfarer som i utgangspunktet positiv til regjeringsdeltagelse.

To sentralstyremedlemmer er i utgangspunktet vanskeligere å plassere. Den første er Ullensaker-ordfører Tom Staahle – selv om lokallaget hans nylig har skrevet positivt om hva FrP har oppnådd på dette punktet i regjering. Den andre er Ronny Berg, som har gått hardt ut mot bompenger i hjemkommunen Alta, men ikke har luftet noe offentlig om regjeringsdeltagelsen.

Ett sentralstyremedlem vil etter kanskje være den ledende stemmen for å gå ut av regjeringen: Christian Tybring-Gjedde. Til Minerva sier han i dag at «FrP setter folk flest først og tar folks bekymringer på alvor. Dersom det diskvalifiserer oss fra regjeringsdeltakelse er det først og fremst de øvrige partiene som har et problem».

Det gir i så fall åtte for å bli, én for å gå ut av regjering, og to som må regnes som helt usikre.

Stortingsgruppen flyter

I stortingsgruppen er det Roy Steffensen og Solveig Horne som i utgangspunktet regnes som regjeringstro. Roy Steffensen har rett nok sagt til Stavanger Aftenblad at han ikke vil forskuttere hva slags gjennomslag partiet må få for å bli – men det er tvilsomt om han er på den siden som krever 100 milliarder friske oljekroner.

Per-Willy Amundsen antas å helle mot å gå ut.

Det er knyttet større usikkerhet til Kari Kjønaas Kjos og Åshild Bruun-Gundersen. Det er dermed kritiske stemmer de to sidene kjemper om før møtet i ettermiddag.

Flere kilder har overfor Minerva over tid beskrevet stemningen i stortingsgruppen som kritisk og lettantennelig. Det kan derfor ikke utelukkes at bevegelse i frontene her. I utgangspunktet er Minervas vurdering likevel at det her er to som er for regjering, én mot og to uklare.

Hertil kommer fra partiet sentralt 1. nestformann i FpU, Andreas Brännström. Etter det Minerva erfarer, vil han støtte fortsatt regjeringsdeltagelse. Sammen med sentralstyret gir det i så fall elleve for regjeringen, to mot og fire usikre.

Jevnt blant fylkeslederne

Men bompengeopprøret kommer nedenfra, ikke fra sentralstyret og stortingsgruppen. Dermed er det blant fylkesrepresentantene slaget vil stå. Minervas gjennomgang, basert på utsagn gjort av delegatene, tyder på at det er langt jevnere blant de elleve fylkeslederne.

Seks av fylkeslederne heller mot å bli i regjering:

Bente Thorsen i Rogaland sier til Stavanger Aftenblad at hun helst vil at partiet fortsetter i regjering, selv om hun ikke har konkludert. Leder i Nordland FrP, Dagfinn Henrik Olsen, sitter i transportkomiteen på Stortinget, og stemte nylig for ytterligere bompengefinansiert veibygging der.

Gustav Bahus i Vestland FrP fikk nylig en betydelig bompengegave fra regjeringen til hjemfylket: Staten betaler hele lånet til Halsnøytunnelen. Etter det Minerva erfarer, er stemningen i fylkeslaget blant annet derfor positiv til regjeringsdeltagelse.

Liv Gustavsen i Viken FrP sier til Dagsavisen at nok er nok, men at hun likevel helst vil fortsette regjeringssamarbeidet. Tommy Skatland i Trøndelag FrP sier til Adressa at han per i dag ikke mener saken er viktig nok til å gå ut av regjering. Til sist sier Tone Ims Larsen til Dagbladet at hun «mener Frp er best tjent med å fortsette i regjering».

Fire fylkesledere synes åpne for å gå ut. Johan Aas i Innlandet FrP og Odd Eilert Persen i Troms og Finnmark FrP var de to som i helgen krevde bompengeseier eller utmarsj i NRK. Frank Sve i Møre og Romsdal fulgte opp i VG og krevde også gjennomslag eller brudd.

Hit hører antagelig også Christian Eikeland fra Agder FrP, som i sin tale til landsmøtet i år retorisk spurte: «Hvor stor politisk innflytelse skal FrP ha for å forbli en del av et politisk samarbeid?» – og ga åpent uttrykk for at han har vært misfornøyd med gjennomslaget i samarbeidet i Kristiansand, blant annet knyttet til bompenger. Fylkeslaget har også vedtatt at det trengs en betydelig seier for å fortsette i regjering, men det er noe usikkerhet til hvordan dette skal konkretiseres.

Frode Gaasland Hestnes i Vestfold og Telemark FrP sier til VG at han ikke kommer til landsstyremøte med utmarsj fra regjeringen som utgangspunkt, men at han ikke er fremmed for at det kan bli konklusjonen. Han må her regnes som usikker.

Med fylkesledere, stortingsrepresentanter og sentralstyret viser vår oversikt så langt 17 for regjeringsdeltagelse, 5 usikre og 6 som er innstilt på å gå ut.

Les også:

La dem gå

Uklart, uvisst, usikkert

17 er nesten et flertall, men ikke helt. Hvis det er 36 medlemmer i landsstyret, trengs minst 18 for å flertall, dersom det kommer til hard kampvotering. Hvordan Siv Jensen vil håndtere en situasjon der det nominelt er dødt løp, er uklart – noen formulering om leders dobbeltstemme i landsstyret fremgår heller ikke eksplisitt av partiets vedtekter.

Dermed må vi telle videre.

Det er imidlertid når vi beveger oss videre til de åtte ekstra medlemmene fra sammenslåtte fylkeslag, at de virkelige problemene begynner. Her er det altså uklart hvem som faktisk vil stille på dagens møte. Minerva har i utgangspunktet grunn til å tro at sammenslåtte fylker i tillegg til fylkesleder vil stille med politisk nestleder. Det er da snakk om Thorleif Fluer Vikre fra Vestfold og Telemark FrP, Theodor Barndon Helland fra Agder, Truls Gihlemoen fra Innlandet, Terje Settenøy fra Trøndelag og Eivind Stene fra Troms og Finnmark FrP. Men det er uklart om alle faktisk møter.

For Vestland FrP har vi vært ute av stand til å oppdrive noen politisk nestleder – og en henvendelse til rådgiver Ingrid Ulvund i fylkespartiet gjorde ikke saken klarere. Vi har dermed antatt at det er organisatorisk nestleder Sigbjørn Framnes som stiller. Viken vil være representert av tre representanter. Det kan synes trolig at det i tillegg til fylkesleder Liv Gustavsen vil være Lavrans Kierulf og Morgan Langfeldt – men også dette er uvisst.

De fleste av disse er imidlertid mindre profilerte, og det er dermed er vanskeligere å forutse deres standpunkt i saken. Men det er også her det er grunn til å tro at viljen til å gå ut er særlig stor. Vi regner alle disse åtte som usikre – også fordi det er uklart hvem som faktisk møter.

Det gir følgende liste, der de som antas å støtte fortsatt regjeringsdeltagelse vises i grønt, de som vil ut, vises i rødt, og uklare, uvisse og usikre i gult:

Møtet kan avgjøre

Opprørerne trenger minst 12 av de 13 som her er regnet usikre, dersom de øvrige stemmer i tråd med antagelsene i denne artikkelen. Det kan synes som oppoverbakke, men det flere kilder synes også å antyde at de selv opplever vind i seilene. Mange i partiet er selv usikre på hvordan dette ender.

Med et så jevnt landsstyre kan også dynamikken på møtet bli avgjørende. Hvis partiledelsen ser at motstanden på grassrota mot å bli i regjeringen er for stor og for uutryddelig, kan det tenkes at den samlet konkluderer med at det er bedre å gå nå enn å gå senere – eller splittes. På den annen side kan ny informasjon fra partiledelsen under møtet snu usikre landsstyremedlemmer – ikke minst blant de mindre erfarne politikerne fra fylkene.

Så langt er altså det meste helt åpent. Regjeringssiden går inn i møtet med en tallmessig ledelse. Men vinden blåser i mot, og bare tiden vil vise om de klarer å stå av stormkastene under selve møtet.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden