Debatt

Ingenting å se her

Trump-administrasjonen har i det siste jobbet for å undergrave inntrykket av nære forbindelser med Russland.

Bilde: Gage Skidmore [CC BY-SA 2.0].

I ukene frem mot avskjedigelsen av FBI-sjefen, forsøkte den amerikanske presidenten å distansere seg offentlig fra Russland.

 

De siste tre månedene ble stadig flere eksempler på Donald J. Trumps bånd til Russland kjent. I Kongressen pågikk det høringer om russisk innblanding i den amerikanske valgkampen. Det føderale politiet FBI, skal ha bedt storjuryer om å godkjenne stevninger. Trump-administrasjonen kom etter hvert med sine mottrekk.

«Verre enn noen sinne!»

I forrige måned hadde den amerikanske utenriksministeren Rex Tillerson samtaler med utenriksminister Sergej Lavrov og president Vladimir Putin. På en pressekonferanse i Moskva sa Tillerson: «Jeg ga uttrykk for at forholdene mellom USA og Russland er på et lavmål, og at det er et lavt nivå av tillit mellom våre to land».

Under et TV-intervju med Mir TV samme dag, sa Putin at tilliten mellom USA og Russland «ikke har blitt bedre, men har blitt forverret» etter at Donald J. Trump ble ny president. Under en pressekonferanse i Det hvite hus fulgte Trump med å si at forholdet mellom USA og Russland kanskje var verre enn noen sinne: «På dette tidspunktet kommer vi ikke overens med Russland i det hele tatt!»

Vi bør også merke oss et utsagn fra Eric Trump, en av presidentens tre sønner. Eric og Donald junior drifter for tiden farens eiendomsportefølje, en business som i stor grad henter sine inntekter fra russiske kunder. (Jeg skrev om Trumps økonomiske forbindelser med Russland 3. april). Samtidig er sønnene uformelle rådgivere for presidenten. Eric Trump ble intervjuet om Syria-krisen på en av farens golfklubber i Skottland, og legg merke til hans underlige ordvalg: «Hvis det var noe som [Syria-bombingen] beviste, så var det at det ikke fantes noen Russland-forbindelse.»

Røyk, ingen ild!

Eric Trumps assosiasjon, om at bombingen av en avsidesliggende flystripe i Syria skulle «bevise» at det ikke fantes noen Russland-forbindelse, fremstår mer som ønsketenkning.

Dersom to land befinner seg i en fase hvor forholdet mellom dem er anspent, vil deres diplomater utad gjøre alt som står i deres makt for å dempe konfliktnivået og i stedet legge vekt på de positive sidene. Diplomater stiller seg ikke opp foran fjernsynskameraene og erklærer at «forholdet mellom våre to land er verre enn noen sinne!» Hvis dette skjer, kan man anta at det er et spill for galleriet.

President Trump har levd hele sitt voksne liv i offentlighetens søkelys. Han vet hvordan han håndterer mediene. Gjennom «shock and awe» og lekkasjer oppnår han publisitet. De siste ukene før FBI-direktør James Comey ble sparket, formidlet Trump-administrasjonen inntrykk av at Trump og Russland stod steilt mot hverandre. La oss undersøke tre eksempler.

Den ikke-eksisterende tiltalen

Trump sa under fjorårets presidentkampanje at han elsket WikiLeaks. Den siste måneden før valget snakket han om lekkasjene fra Demokratene i så godt som hver eneste tale.

Trump nominerte Mike Pompeo som ny CIA-direktør i januar, og han ble godkjent av Senatet samme måned. Den 13. april holdt Pompeo en tale hvor han kom med hard kritikk mot WikiLeaks. Uken etterpå rapporterte CNN at amerikanske myndigheter «var i ferd med å ta ut» tiltaler mot lederen av WikiLeaks.

Utad ga medieoppslagene inntrykk av at president Trump og hans regjering hadde snudd, og at de nå ønsket å ta et oppgjør med WikiLeaks. Men legg merke til at det ikke hadde blitt tatt ut tiltaler mot WikiLeaks. Advokaten til WikiLeaks-leder Julian Assange sa til CNN at det amerikanske justisdepartementet «ikke har indikert at de har tatt ut noen tiltale mot Assange».

Assange er anmeldt for voldtekt i Stockholm. Han gjemmer seg fra svenske etterforskere i den ecuadorianske ambassaden i London. Han har vært programleder for en russisk propagandakanal, RT. Assange ba ecuadorianske diplomater i London om å skaffe han russiske livvakter. WikiLeaks spilte en viktig rolle som publiseringsarmen til russiske hackere under presidentvalgkampen.

Pompeos utfall mot WikiLeaks, blir enda mer underlig sett i lys av et hemmelig møte mellom Assange og Nigel Farage, tidligere leder av UK Independence Party. Farage var den første britiske politikeren som Trump valgte å møte etter å ha vunnet presidentvalget. De spiste også middag sammen i Washington i mars.

Møtet den 9. april i London mellom Assange og Farage ble oppdaget av en forbipasserende, og kan ikke ha vært en del av en mediestrategi. Møtet fant sted kort tid før Pompeos tale og en ukes tid før signalene om at Trump-regjeringen var i villig til å ta ut tiltaler mot Assange. Hvorfor hadde Trumps støttespiller Farage, et skjult møte med en person som amerikanerne angivelig ønsket å ta ut tiltale mot?

«Vi avviser dispensasjonssøknaden!»

En annen mediesak i fra april fremstår i et underlig lys. Torsdag 20. april rapporterte Reuters at oljeselskapet Exxon Mobil hadde forsøk å få en dispensasjon fra sanksjonene mot Russland. Kilder fortalte Reuters at Exxon hadde søkt finansdepartementet om dispensasjon for å kunne forfølge et felles borreprosjekt med det statseide russiske oljeselskapet Rosneft. Dagen etter, fredag 21. april, sendte finansminister Steven Mnuchin ut en pressemelding hvor opplyste at han «i konsultasjon med president Trump» hadde avgjort at Exxon ikke ville bli gitt en slik dispensasjon.

Sanksjonsekspert og advokat Doug Jacobson ble intervjuet av Financial Times. Han kommenterte pressemeldingen fra Mnuchin slik:

«Det at muligheten for å bli gitt dispensasjon ble benektet så raskt, og at de kom med en offentlig uttalelse, mangler presedens. Finansdepartementet kommenterer vanligvis ikke slike spesifikke søknader.»

Financial Times antydet en forklaring i neste setning: «Regjeringens uvanlige håndtering av Exxons søknad, forteller om den sensitivitet som rammer alle aspekter av Trumps interaksjon med Russland.»

En helt avgjørende opplysning om den avviste dispensasjonen var at søknaden fra Exxon hadde blitt levert i 2015, altså to år tidligere. Den personen – eller personene – som lekket informasjon om søknaden til Reuters, må ha hatt en plan. Dagen etter kunne Mnuchin stå frem og avvise dispensasjonssøknaden. Inntrykket som ble forsøkt skapt i opinionen, var at Trump slettes ikke befant seg i lomma på Russland.

Neida, ikke Russland

Disse mediesakene var en del av forspillet til den dramatiske avskjedigelsen av FBI-direktør James Comey denne uken, angivelig fordi Comey hadde kludret til etterforskningen av Clintons private e-postserver. I oppsigelsesbrevet fra Trump til Comey, la presidenten inn en ekstra setning:

«Selv om du ved tre ulike anledninger forsikret meg om at jeg ikke var under etterforskning, støtter jeg likevel justisdepartementets vurdering om at du ikke er skikket til å lede etaten på effektivt vis.»

Sagt med andre ord: Jeg sparket ikke deg på grunn av Russland-etterforskningen. Dessuten var det ikke noe hold i påstandene om en sammensvergelse mellom Russland og meg. Overhodet ikke. Her er det ingen ting å se. Ingenting. Hører du? Ingen verdens ting.

Dagen etter, da utenriksminister Lavrov møtte Tillerson og Trump i Det hvite hus, var det forsurnede forholdet som blåst for vinden. De russiske bildene som ble offentliggjort fra møtet, viste smil og klaps på skulderen. Amerikansk presse fikk ikke være til stede.

Med Comey ute av bildet, så det ut til at de kunne trekke et lettelsens sukk.

Les også Jan Arild Snoens kommentar til Comeys avskjedigelse.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden