Nyhet

Innklager Adresseavisen til PFU

NTNU-forsker Øyvind Eikrem har klaget Adresseavisen inn til PFU. Han opplever seg urettmessig behandlet i avisens dekning av kontroversen etter hans intervju til Resett i september.

Bilde: Wikipedia

NTNU-forsker Øyvind Eikrem har i lengre tid stått i klinsj med journalisten som har dekket kontroversen som har rast mellom ham og universitetsledelsen i høst.

NTNU-forsker Øyvind Eikrem har klaget Adresseavisen inn til PFU. Han opplever seg urettmessig behandlet i avisens dekning av kontroversen etter hans intervju til Resett om dobbeltdrapet som involverte flere afghanske ungdommer.

Vær varsom-plakaten

  • 4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
  • 4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet. Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.

I intervjuet knytter Eikrem, som er sosialantropolog og psykolog, den brutale voldshendelsen til ungdommenes kulturelle forhold og erfaringer fra hjemlandet.

Adresseavisen har de seneste månedene dekket saken bredt. Minerva er kjent med at Øyvind Eikrem i lengre tid har opplevd at avisen har ført det han mener er en ubalansert journalistisk tilnærming til saken.  

Klagen

På søndag leverte derfor Eikrem en klage til PFU på avisa. Klagens bakgrunn er et intervju med Silje Marie Bjørung, som er en av studentene på sosionomutdannelsen som har signert et opprop der de reagerer på Eikrems intervju til Resett.

I klagen til PFU står det følgende:

Denne overskriften («Foreleseren fyrer opp under fordommer og fremmedfrykt») er meget misvisende ettersom den skaper et inntrykk av at det påstås at undertegnede skal ha gjort noe kritikkverdig i utøvelsen av min stilling ved NTNU, spesielt i form av forelesninger jeg har avholdt. Artikkelens egen framstilling, derimot, viser klart at det kun har kommet et studentopprop mot et intervju jeg gjorde med en nettavis 18.09.2018.

Til orientering var det allment kjent i forkant av 5.12.2018 at NTNU har avvist dette oppropet, ettersom det ikke utgjør noe grunnlag for klage mot ansatt.

Eikrem ber i klagen PFU om å vurdere hvorvidt overskriften til oppslaget er et brudd med Vær Varsom-plakatens punkter 4.1 og 4.4.

Tidligere i klinsj

Minerva er kjent med at Eikrem i lengre tid har stått i klinsj med Adresseavisens journalist Aagot Opheim, og at dette har ført til at han har involvert sjefsredaktør Kirsti Husby i korrespondanse med journalisten ved flere anledninger.

Eikrem reagerte allerede ved avisens første omtale av saken. I denne artikkelen heter det i tittelen at: «- Han utnytter en tragisk hendelse til å forfekte egne meninger». Denne tittelen er et sitat fra NTNU-professor Berit Bergs utsagn om Eikrems uttalelser til Resett. Berg, som er forskningssjef ved NTNU Samfunnsforskning, har i tillegg en bistilling som professor ved Institutt for sosialt arbeid der Eikrem er tilsatt som førsteamanuensis.

Forut for disse uttalelsen til Adresseavisen hadde Berit Berg levert inn et varsel på Eikrem til instituttledelsen ved Institutt for sosialt arbeid. I forkant av intervjuet advarte Eikrem Adresseavisens journalist om Berg antagelig var person bak klagen mot ham, og ba om at det ble gjort ytterligere undersøkelser om hvorvidt dette stemte, før Berg ble benyttet som en objektiv ekspert mot ham. Det ble senere avdekket at Berg stod bak klagen.

Eikrem reagerer også på spørsmålene som Opheim stilte ham i forbindelse med arbeidet med artikkelen.

Dette er de fire spørsmålene det er snakk om:

Er det slik at dine synspunkter er i strid med Norges forpliktelser til å gi beskyttelse til mennesker som søker beskyttelse fra krig og forfølgelse?

Utnytter du en tragisk hendelse til å forfekte egne meninger?

Stempler du en hel kultur?

Bryter utsagnene dine med fagfeltets verdigrunnlag?

Eikrem avslo da overfor Adresseavisen å svare på det han mente var opplagt ladede spørsmål. Minerva er også kjent med at Eikrem reagerte overfor Opheim på at han ikke fikk anledning til å imøtekomme Bergs konkrete påstander i artikkelen.  

Ugreit

-Er det ikke rimelig at du utfordres journalistisk på det som for mange oppleves som kontroversielle utsagn, og da særlig i en omstridt publikasjon som Resett?

-Min opplevelse er at Adresseavisen dessverre ikke dekker saken på et saklig vis, men i stedet er interessert å framstille meg i et dårlig lys ved å basere all framstilling på personer som er negative til mine kommentarer. Dermed forsvinner saken i en emosjonell saus.

Eikrem mener videre at Opheim i sin journalistikk unnlater å skille mellom moralske ytringer og det han mener var vitenskapelige betraktninger i sitt intervju med Resett.

Motstemmer

Adresseavisen har forøvrig både på leder – og kommentarplass flere ganger kritisert NTNU-ledelsens håndtering av saken og stilt seg bak Eikrems rett til å ytre seg. I kommentaren «Tvungen taushet er ikke gull» skriver blant annet avisens kommentator Morten Langfeldt Dahlback at «Eikrem-saken vitner om en kultur på kollisjonskurs med ytringsfriheten».

-Dette taler vel mot dine anklager om ensrettethet i avisens dekning av saken?

– De to lederne som Adresseavisen har skrevet om saken er helt på linje med ledere i andre aviser med tanke på spørsmålet om ytringsfrihet. Morten Langfeldt-Dahlbacks kommentar synes jeg var treffende og god.

Adressa-journalist Aagot Opheim har i sin dekning av saken også intervjuet professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo, Kristian Gundersen. Han har engasjert seg bredt i debatten om ytringsfrihet ved NTNU i kjølvannet av Eikrem-saken, og han har blant annet i Universitetsavisa og Khrono stått i bresjen for Eikrems rett til å uttale seg til Resett.

Eikrem reagerer imidlertid overfor Minerva på at motstemmer som Gundersen ikke har fått adressere sentrale problemstillinger knyttet til meningsmangfold i den akademiske debatten og premissene for hvordan vitenskapelig debatt skal føres.

Etter å ha fått seg oversendt en liste over spørsmål fra Adressevisen fra Minerva reagerer også Gundersen på disse som han omtaler som «helt ensidig på Eikrems kritikeres premisser». Gundersen avviser imidlertid samtidig at han opplevde at Opheim var ensidig da hun intervjuet ham for avisen.

Nazianklager i kronikk

Eikrem-saken har også vært gjenstand for debatt på kronikkplass i Adresseavisen. Mandag publiserte avisen et innlegg signert Peder Martin Lysestøl. Under overskriften «Hvor har Eikrem disse teoriene fra?» går Lysestøl langt i å koble Eikrems uttalelser om at kulturelle forhold kan forklare de afghanske flyktningenes voldsbruk ved dobbeltdrapet i Trondheim, til raseteori og nazistisk tankegods.

Lysestøl hevder at Eikrem mener at folk fra stammekulturer i midtre Asia er disponert for vold. Lysestøl trekker frem nazisme som det verste eksempelet på denne typen tankegods og konkluderer med at «..slike teorier i dag blir fordømt som primitiv rasisme som er avvist av vitenskapen.» Lysestøl har over flere år vært tilknyttet Institutt for sosialt arbeid.  

Professor Gundersen er en av flere som reagerer på kronikken på sosiale medier. Han reagerer også på at Eikrem ikke har fått tilbud om samtidig å imøtekomme anklagene som rettes mot ham i kronikken. Han peker på at deler av hans egen kritikk av instituttleder Riina Kiik ble strøket fra intervjuet med avisen noen dager tidligere, etter at journalisten hadde vurdert at kritikken ville utløse rett til samtidig imøtegåelse, noe det ikke var tid til.

– Jeg er forbauset over at beskyldninger om å være en inkompetent leder utløser retten til samtidig imøtegåelse, mens beskyldninger om å være nazist ikke gjør det, sier Gundersen til Minerva.»

På spørsmål om hvordan han stiller seg til innholdet i kronikken og at han fikk tilbud om å imøtekomme anklagene i forbindelse med publiseringen sier Eikrem til Minerva:

-Man tror jo nesten ikke hva man ser. Hva jeg skal gjøre med saken, får jeg komme tilbake til.

Svar fra Adresseavisen

På spørsmål fra Minerva knyttet til Eikrems anklager om en ensrettet journalistikk henviser Adresseavisens journalist Aagot Opheim til avisens nyhetsredaktør og sjefsredaktør.

Adresseavisens sjefsredaktør Kirsti Husby ønsker ikke å adressere spørsmålene på bakgrunn av at avisen aldri kommenterer dekningen av saker som ligger til behandling i PFU.

Minerva har presisert overfor Opheim og Husby at spørsmålene ikke relaterer seg direkte til saken som er innklaget til PFU, men generelt til dekningen av Eikrem-saken.   

Adresseavisens sjefsredaktør Kirsti Husby svarer følgende på spørsmål om hvorvidt presseetiske sider ved Lysestøls kronikk ble drøftet i forkant av publisering, og hvilke vurderinger landet man i så fall på:

Det blir feil av oss å svare på hva som er «riktig lesning» av teksten. Det er vel Lysestøl selv den rette til å uttale seg om. Men slik vi leser teksten, er det ikke trukket en direkte parallell mellom Eikrems utsagn og raseteori/nazisme.

Vi gjorde på forhånd en vurdering av de etiske sidene, og kom til at det var riktig å publisere innlegget. Dette blant annet fordi det er en del av pressens samfunnsrolle å verne om ytringsfriheten. Vi skal ivareta viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk, og vi har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

Innlegget er en del av en løpende debatt som har gått over lengre tid, og hvor svært mange – også Eikrem – har fått uttale seg. Vi klarer ikke å se at det det finnes sterke angrep av faktisk art i innlegget som utløser retten til samtidig imøtegåelse, men vi er selvfølgelig åpne for at Eikrem kan følge opp med sine synspunkt på debattplass.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden