KOMMENTAR

Bør vi snakke om smittevernsadferd blant innvandrere?

Hvor gode bevis trenger vi egentlig for å gi en gruppe «skylden» for et negativt fenomen? I norsk debatt avhenger svaret i altfor stor grad av hvem gruppen er.

Publisert Sist oppdatert

Kan de høye smittetallene blant enkelte grupper med innvandrerbakgrunn forklares med kulturelle særtrekk?

Ganske mange har stilt dette spørsmålet gjennom pandemien. Samtidig synes det åpenbart at mange kvier seg for å svare på det. Ikke minst etter stormen som ble rettet mot Aftenposten etter avisen hadde brukt – og siden endret – overskriften «Innvandrersmitten bekymrer», har temaet vært betent. MiRA-senteret reagerte ikke bare på ordvalget i tittelen, men slo fast at påstander om at «innvandrere i mindre grad bryr seg om pandemien, [ikke bare er] feilaktige, de er farlige og har alvorlige konsekvenser». Retorikk som knytter «grupper til negativt ladede begreper» blir raskt til «hat, diskriminering og rasisme», mente organisasjonen, som i stedet trakk frem betydningen av yrkene der minoriteter er overrepresentert og boforhold.

Terskelen for å komme med en slik påstand igjen ble dermed hevet vesentlig. Og kanskje er det klokt? – for bør vi egentlig spekulere i ukultur og årsakssammenhenger uten klare faglige holdepunkter?

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her