Polariseringen er overvurdert

Amerikanernes meninger blir ikke mer ekstreme, skriver Morris Fiorina. Men partiene blir mer ulike hverandre, og velgerne sorterer seg selv etter mer konsistente skillelinjer.

Publisert Sist oppdatert

Det er en økende bekymring for politisk polarisering i vestlige land – at ytterfløyene vokser og sentrum forvitrer. Men vi må skille mellom to fenomener – endringer i holdninger, og oppslutning om fløypartier. Dette blandes gjerne sammen.

I Vest-Europa er det for eksempel slik at fremveksten av partier som har innvandringsmotstand som sin eksistensberettigelse ikke nødvendigvis skyldes at befolkningen er blitt mer mot innvandring. Det kan like gjerne være at «gammelpartiene» hadde «løpt fra» mange av sine velgere, og skapt et rom til høyre. Tilsvarende betyr ikke tilbakegangen til slike partier nylig, som i Danmark og Østerrike – eller Norge, nødvendigvis at innvandringsskeptiske holdninger er på retur, men kan gjenspeile at partier nærmere sentrum har justert sin politikk.

Avstanden mellom partiene øker

I et topartisystem som USA har forskjellen mellom partiene økt kraftig fra 1970-tallet. Det gjelder først og fremst deres folkevalgte. Det finnes nesten ikke liberale republikanere og konservative demokrater igjen i Kongressen. I mindre grad gjelder dette også deres velgere.

Dette er altså en sortering, basert på at partiene er blitt mer ideologisk stringente enn før. Demokratene er blitt mer rendyrket (sosial)liberale, republikanerne mer konservative. Konflikten mellom de to partiene blir dermed skarpere, og det blir vanskeligere å jobbe frem kompromisser, ikke minst fordi det er så få potensielle brobyggere igjen i sentrum.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS