Kommentar

Innvandring øker ulikheten

SV og Audun Lysbakken vil ha mindre ulikhet, men flere innvandrere. Det er vanskelig å kombinere, skriver Jan Arild Snoen.

Bilde: Silje Bergum Kinsten. CC lisens 2.5.

Det er en viss økning i ulikheten i Norge. Mer enn halvparten av den skyldes flere innvandrere. SV svarer med å fjerne inntektskravet ved familiegjenforening.

For en drøy uke siden la Statistisk Sentralbyrå frem sin Økonomisk Utsyn 2016, som blant annet inneholder data om ulikhet. Og den viser en viss økning i ulikheten, som SV på sitt pågående landsmøte mobiliserer mot.

Fra år til år varierer ulikhetsanslagene en del. Det kan handle om svingninger i finansmarkedene, eller endringer i skattereglene som utløser kortsiktige tilpasninger. Slik er det også for 2015, som er det siste året Byrået har data for. De skriver:

”SSBs inntektsstatistikk for husholdninger viser at inntektsulikheten økte betydelig i 2015. Målt ved den så­ kalte Gini-koeffisienten, økte ulikheten i husholdningenes inntekt etter skatt per forbruksenhet fra 0,247 i 2014 til 0,263 i 2015. Dette er den sterkeste økningen i ulikhet på ti år. Det er hovedsakelig en betydelig økning i mottatt aksjeutbytte som forklarer økningen i den observerte inntektsulikheten.”

Her har SV tilsynelatende glimrende kort på hånden. Men litt lenger ned kommer forklaringen:

”De store utbytte-utbetalingene i 2015 skyldes for en stor del skatte-tilpasninger, som følge av varslede endringer i beskatningen av slike inntekter i 2016.”

Slik skattemotivert timing av når man tar utbytte har selvsagt lite med reelle inntektsendringer å gjøre. Det blir interessant å se om det økte utbytte i 2015 blir balansert av mindre utbytte i 2016 og 2017.

SSB skriver videre:

”Det byr imidlertid på problemer å måle utviklingen i ulikhet over tid på grunn av endringer i skattesystemet som har funnet sted, som igjen påvirker datagrunnlaget. Dette gjelder i særlig grad for husholdningene med de aller høyeste inntektene, der en stor andel av inntektene består av kapitalinntekter og næringsinntekter. For eksempel fører ofte varslede endringer i beskatningen av aksjeutbytte til at svært mye utbytte utbetales årene før slike skatteendringer trer i kraft. Dette var tilfelle i 2015 og i enda større grad i 2004 og 2005. For i noen grad å ta hensyn til slike endringer, kan det være hensiktsmessig å benytte ulikhetsmål som er mindre følsomme for hva som skjer i halene av inntektsfordelingen. Ett slikt ulikhetsmål er forholdstallet mellom P90 og P10 (P90/P10).”

Så hva skjer dersom vi bruker dette målet for ulikhet? Svaret for årene 2004-2015 er gjengitt i figuren, der også innvandrerbefolkningen er skilt ut. Den er fattigere, preget av større ulikhet og har mer enn fordoblet seg i løpet av denne perioden.

Dersom vi utelater innvandrerne, har forholdet i inntekt mellom de ”nest rikeste”, dvs. P90 og de ”nest fattigste”, dvs. P10, økt fra 2,51 til 2,61. For hele befolkningen økte den fra 2,59 til 2,82. Vi ser altså at av den samlede økningen i ulikhet på 0,23, står innvandringen for 0,13, eller godt over halvparten.

Og dersom noen tror at jeg har måtte grave veldig i SSBs data for å trekke frem betydningen av innvandring, er det greit å vite at Byrået selv legger vekt på dette i sin ingress:

”En stor del av de økte forskjellene skyldes en vekst i innvandrerbefolkningen.”

For befolkningen minus innvandrere ser vi et visst fall i ulikheten frem mot 2010 og en viss økning deretter. Ved hjelp av en meget enkel endring – å bytte ut startåret 2004 med 2005 (da faktoren var 2,60), kunne jeg laget en helt annen overskrift enn den SV ville likt: ”De siste ti årene står innvandringen for all økning i ulikhet i Norge.” Men dette har også et motstykke. Dersom vi bare konsentrerer oss om de siste årene i figuren, står innvandringen for mindre enn halvparten av økningen i samlet ulikhet.

Jeg har tidligere skrevet om at barnefattigdommen i Norge i stor grad dreier seg om det samme – flere innvandrere.  

Innvandringen fra fattige land øker dermed ulikheten i innvandringslandene, men reduserer den globalt.

Ulikheten i Norge har økt noe i det siste, men er fremdeles lav sammenlignet med de aller fleste land. Mange mener at det er viktig å bekjempe denne beskjedne økning i ulikheten i et fremdeles temmelig egalitært Norge. Jeg noterte meg at flere på Høyres landsmøte, deriblant statsministeren, uttrykte bekymring. Jeg er ikke av de bekymrede. I Norge er det absolutt fattigdom, økonomisk mobilitet og incentiver for arbeid som bør stå i fokus.

En betydelig del av ulikheten skyldes kraftig økning i innvandringen. Men formodentlig har de fleste av disse (innvandrere og deres etterkommere) bedre økonomi i Norge enn de ville hatt i sitt opprinnelsesland. Innvandringen fra fattige land øker dermed ulikheten i innvandringslandene, men reduserer den globalt.

SV er både innvandringsliberale og mot økt ulikhet. Men partiet kan ikke få i både pose og sekk. Eller rettere sagt: Det skal enda mer til for å redusere ulikheten i Norge dersom vi stadig får påfyll av et betydelig antall innvandrere.

Isteden har SV-landsmøtet i dag vedtatt å fjerne alle krav om botid og inntekt ved familiegjenforening og etablering av ny familie. Det er en oppskrift for økt ulikhet i Norge.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden