Skolen svikter innvandrere

Skolen er opptatt av selvbestemmelsesrett. Men når unge innvandrere begynner på videregående skole uten nødvendige kunnskaper, kan det gå helt galt.

Publisert   Sist oppdatert

Idealet om selvbestemmelsesrett i skolen er sterkt for elever som har fylt 16 år. Som rådgiver i den videregående skolen har jeg reflektert rundt hvordan denne rollen er utformet som frivillig veiledning av elever. Retten til frie valg gjør at elevene har mulighet til å kunne avvise veiledning og foreta valg som tilsynelatende er lite heldige for dem selv og samfunnet.

Retten til et fritt valg står så sterkt fordi det er koblet med sterke rettigheter for den enkelte elev som er nedfelt i lovverket og da særlig opplæringsloven. I tillegg er retten til utdanning og barns mulighet til å uttale seg i saker som angår dem, nedfelt i FNs barnekonvensjon. Tanken om visse naturgitte og umistelige rettigheter kan vi spore tilbake til opplysningstiden. En av de umistelige og ukrenkelige rettighetene er retten til å søke kunnskap. Dette er ikke bare en rett, men også en sterk trang hos de fleste mennesker. Samtidig har samfunnet behov for å lære opp sine samfunnsmedlemmer slik at de er i stand til å fylle nødvendige funksjoner i samfunnet.

I vårt samfunn er det meste av opplæringen organisert gjennom skolegang. I Norge har ikke barn bare rett og plikt til grunnskole; de har også rett til videregående skole. I et åpent og mangfoldig samfunn kommer barn inn i utdanningsløpet med ulik bakgrunn. Tanken er at den norske skolen skal være et fleksibelt system som håndterer at folk kommer inn med ulike forutsetninger.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her