Ideer

Institusjoner som FN og EU er i ferd med å miste legitimitet, mener tysk toppforsker

Professor Michael Zürn ved Freie-universitetet i Berlin mener det haster å endre internasjonale organisasjonene og gjøre dem mer demokratiske.

Bilde: WZB

– Mange tror disse institusjonene ikke er kontrollert av folket, men av noen fremmede, kosmopolitiske byråkrater som vi ikke har tilgang til, sier Michael Zürn.

Vi har nå en ny dimensjon i det politiske landskapet mellom kosmopolitter og nasjonalister. Motstanden mot de internasjonale institusjonene er veldig lik i alle land, og selv om motstanden bare er på 15-20 prosent, er denne andelen voksende og har nådd et antall som gjør det umulig for oss å ignorere det, sier Michael Zürn.

Og dette tror du vil fortsette?

Uten de internasjonale institusjonene kan vi få en periode veldig lik den i mellomkrigstiden, sier han.

Michael Zürn leder WZB Berlin Social Science Center og er professor i internasjonale relasjoner ved Freie Universität i Berlin. Denne uken gjestet han ARENA – Senter for europaforskning i Oslo.

I den nye boken A Theory of Global Governance presenterer han en teori som tar utgangspunkt i de internasjonale institusjonene slik de har utviklet seg siden 1990-tallet. Med fremveksten av populistiske partier på ytre fløyer som protesterer mot etablerte politiske systemer, søker teorien å forklare hvorfor stadig flere vender seg bort fra politikere som forsvarer internasjonalt samarbeid. 

Ifølge teorien får dagens internasjonale organisasjoner stadig mer makt, men mister sin legitimitet på veien. Uavhengige stater samarbeider med hverandre på topplan i internasjonale organisasjoner i troen om at det er i interesse for alle innbyggere, fordi det er problemer som må håndteres transnasjonalt. 

Poenget her er at hvis man fortsette å overføre makt til disse, er det et større behov for å legitimere dem også. Dette har de mislyktes med, selv om intensjonen har vært god

FN, WTO og EU

Med de store internasjonale institusjonene mener han organisasjoner som FN, WTO og EU. Etablerte partier i mange land i vestlige demokratier støtter disse organisasjonene nettopp for å sikre samarbeid og stabilitet mellom stater i verden, men der stopper ofte debatten.

Hva organisasjonene velger å gjøre på topplan har innbyggerne liten innflytelse over, ifølge Zürn.

For å ta FNs sikkerhetsråd. Siden 1990-tallet har legitimiteten for invaderinger av land blitt utvidet til også å gjelde i borgerkriger. I tillegg har dette blitt gjort oftere – før gjorde man knapt dette. Det er ingen maktfordeling, og det er blitt flere lovgivende og utøvende avgjørelser om at nå invaderer vi – alt dette på bakgrunn av hva noen få stater i FNs sikkerhetsråd mener.

– Selv om statene kan nedlegge veto, sier han, og viser til Russland, som nylig la ned veto i Sikkerhetsrådet om å gå inn i Douma etter de kjemiske angrepene i Syria. 

Så har du EU, som etter Maastricht-traktaten og innføringen av det indre markedet har overført stadig mer makt av reguleringer til EU, sier han.

Zürn understreker at det er viktig med internasjonale organisasjoner og global styring. 

Poenget her er at hvis man fortsette å overføre makt til disse, er det et større behov for å legitimere dem også. Dette har man mislyktes med, selv om intensjonen har vært god, sier han.

 President Donald Trump har kritisert FN for ikke å ha levd opp til sitt potensial. Har han rett?

Det er mye å kritisere FN for, men du løser ikke de problemene med å sette Amerika først. Mye av problemet med FN har å gjøre med måten stormaktene i sikkerhetsrådet opererer, så det Trump egentlig gjør, er å kritisere USA selv.

– Spørsmålet er heller hvordan vi kan rekonstruere institusjonene så de kan utføre oppgavene sine på en legitim måte, ikke argumentere for at de ikke har gjort det og la oss gå tilbake til å bare ha nasjonale institusjoner, sier Zürn.

Zürn mener det er et stort behov for å forandre institusjonene, for å unngå at motstanden mot dem vil vokse.

– Enten vil dette føre til en nedgang hos disse internasjonale institusjonene med store konsekvenser for verdensøkonomien. Eller så blir det gjort et seriøst forsøk på å forandre dem på en måte som kan gjøre dem mer vellykkede. De trenger å separere makten mer, gi mer deltagelse fra folket og mer politisk konkurranse mellom folk innad i institusjonene. Særlig i EU, sier han. 

Lite debatt innad i institusjonene

Han viser til sitt eget hjemland Tyskland som et godt eksempel. Her er EU-støtten sterk, men det blir sjeldent debatt når forbundskansler Angela Merkel kommer hjem fra et EU-toppmøte i Brussel.

I Tyskland er det ingen debatt om hva vi ønsker på EU-nivå. Folk liker det ikke, og jeg sier ikke at jeg ikke forstår det – som under finanskrisen, der det hastet med å ta noen viktige avgjørelser raskt.

Merkel gjøre sine beslutninger på internasjonalt nivå, kommer hjem og sier at det ikke er noe «alternativ til EU.» Det er nettopp det som er problemet når jeg snakker om hva som er best for samfunnet; det er en følelse av at disse institusjonene ikke er kontrollert av folket, men av noen fremmede, kosmopolitiske byråkrater som vi ikke har tilgang til, sier han.

Merkel og Macron, som er demokratisk valgte ledere av folket, vil forsvare et slikt samarbeid med at vi trenger det nettopp for å bevare freden i verden, men du mener dette har feilet?

Det har feilet i den grad at det har gitt en stor motstand mot det. Og denne motstanden gjør det bare vanskeligere å utøve denne makten. Nå må Merkel og Macron innse at dette ikke fungerer. Det ser vi på fremveksten av partier som Alternativ for Tyskland eller Nasjonal Front i deres egne hjemland, sier Zürn.

– Folk flest tjener ikke på global styring?

– Det er ikke noen tvil om at den nyliberale politikken som har utviklet seg siden 1980-tallet har gitt noen av de største ulikhetene i verden mellom folk. Men hvis man ser på den velgergruppen som stemte for Brexit, er jeg i tvil om de vil dra nytte av å melde seg ut. Brexit kan for eksempel føre til en konkurranse om lavere skatter i Storbritannia for å tiltrekke seg store selskaper. 

– Så har du de som stemte på Trump i USA. Mange av disse velgerne er de som drar mest nytte av Obama Care, som Trump nå vil avskaffe. Det er vinnere og tapere av globaliseringen, sier Zürn. 

– Trenger felles offentlighet

Zürn mener en av løsningene for å sikre mer stabilitet hos innbyggerne er en større opplyst debatt. 

Det at offentligheten ikke er involvert i disse problemene, gjør at det er en manglende legitimitet på demokratiske premisser, sier han.

EU prøvde å gjøre noe med dette, gjennom Lisboa-traktaten fra 2009, hvor det eneste direkte folkevalgte organet Europaparlamentet fikk utvidet lovgivende myndighet i alle politiske saker?

Noe av problemet er at beslutningene på EU-plan har en tendens til å bli nasjonale debatter, og valget til Europaparlamentet er ofte konsentrert om nasjonal politikk, ikke europapolitikk. Macron har foreslått å ha europeiske lister, i tillegg til nasjonale lister, sier Zürn.

Det mener han er bra fordi det burde være mer politisk konkurranse mellom de som forsvarer EU som system, så folk skjønner at det er alternativer å velge mellom.

Men det er vel en språkbarriere her?

Det kan være en språkbarriere, men det er så mange politiske saker i nasjonalstatene hvor debattene er det samme. Men Sveits for eksempel, har jo tre ulike språk, sier han.

Noe av problemet er at beslutningene på EU-plan har en tendens til å bli nasjonale debatter, og valget til Europaparlamentet er ofte konsentrert om nasjonal politikk, ikke europapolitikk.

Du ser en parallell til den politiske situasjonen på 1920-tallet?

Hvis de internasjonale institusjonene feiler, blir dekonstruert og mister sin relevans, så er det en parallell, ja. Vi har sterke facistbevegelser som vokser frem overalt, en proteksjonistisk rase som kan føre til en krise i verdensøkonomien.

Så det haster med å forandre disse institusjonene?

Han tenker seg om et øyeblikk, før han svarer forsiktig.

Ja, avslutter han.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden