Nyhet

Interne dokumenter: Byrådet i Oslo når ikke klimamålene

Også gravferdsetaten er å finne på sykkel. Likevel går det mot at byrådet i Oslo gravlegger sine egne klimamål for 2020.

Bilde: Clare Keogh/Europakommisjonen

Byrådet soler seg i glansen av å være europeisk miljøhovedstad, og bruker PR-kroner på å få Oslos befolkning  til å støtte klimamålene. Samtidig forventer byrådet selv et «utslippsgap» på klimabudsjettet i 2020.

Ambisjonene til byrådet i Oslo for klimapolitikken har gått verden rundt. «Vi skal telle karbondioksid slik som vi teller penger», uttalte finansbyråd Robert Steen (AP) til den internasjonale avisen Reuters i 2016. Han skrøt samtidig av at Oslo hadde fått et klimabudsjett med ambisjoner om å halvere klimagassutslippene på fire år. Ifølge byrådets eget budsjett skulle dette innebære «at utslippene fra Oslos territorium skal reduseres til ca. 600 000 tonn CO2-ekvivalenter innen 2020», fra et utgangspunkt på 1 400 000 tonn.

Planen har også imponert lederen for det internasjonale storbyforumet C40, Mark Watts. På forumets nettside skryter han av «enestående» Oslo, og skriver om «hvordan Oslos klimastrategi kan inspirerer en hel verden til handling for klima».

I 2017 ble Oslo også utropt av Europakommisjonen til europeisk miljøhovedstad for 2019. I begrunnelsen fra kommisjonen var igjen Oslos «unike klimabudsjett» og ambisjonsnivå særlig fremhevet. Det er for å feire miljøhovedstadsstatusen Oslos byråd satte av over 100 millioner kroner i 2019.

Glansbildet rakner

Men samtidig som feiringen av Oslo som miljøhovedstad pågår for fullt, er glansbildet i ferd med å rakne.

Først nedjusterte kommunen ambisjonsnivået, og hevet utslippsmålet fra 600 000 til 766 000 tonn CO2­-ekvivalenter i 2020. Bakgrunnen var at regjeringen ikke var klare til å finansiere CO2-rensing av avfallshåndteringsanlegget på Klemetsrud.

Men heller ikke det revidert målet ser ut til å bli nådd: Nå spøker det nemlig også for den nedjusterte ambisjonen.

Det siste klimaregnskapet for Oslo fra Miljødirektoratet ble presentert i april i år, og gjaldt for 2017. Det viste at samlede utslipp for Oslo det året var 1 062 543 tonn CO2-ekvivalenter. I mai leverte forskningsinstitusjonene Cicero og TØI en rapport med referansebane for klimagassutslipp i Oslo. Den viser hvordan Oslos utslipp ville forventes å utvikle seg videre fra 2017, dersom det ikke iverksettes tiltak som ikke allerede er kjent. 

Som vi ser fra figuren, har Cicero og TØI for eksempel kalkulert inn den forventede effekten av utfasingen av oljefyrer – slik at utslippene fra oppvarming synker mot null fra 2020. Men i fravær av nye tiltak lander middelverdien for fremskrivningen for 2020 på bare litt under en million tonn CO2-ekvivalenter. Det er langt unna både det opprinnelige målet på 600 000 CO2-ekvivalenter og det nye, justerte målet. 

Gapet er presserende: For denne fremskrivningen er altså fra mai 2019. Skal nye tiltak ha effekt, må de altså komme meget raskt. Derfor haster det for byrådet å få vedtatt nye tiltak med effekt.

Men interne dokumenter Minerva har fått innsyn i, tegner et dystert bilde. I en presentasjon til etatsstyringsmøte mellom Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel og Klimaetaten datert 7. mai 2019 legger Klimaetaten frem for byrådet i Oslo en risikovurdering knyttet til oppnåelsen av ulike resultatindikatorer – herunder utslippsmålet for 2020.

Her skrives det at en slik risiko vil være at «Klimaetaten [ikke identifiserer] nok kvantifiserte tiltak til å dekke nødvendige kutt» eller at «andre virksomheter spiller ikke inn tiltak som gir reell effekt på de direkte klimagassutslippene i budsjettprosessen». Hvis dette scenariet skulle inntreffe, skriver etaten at selv om tiltak nå skulle bli iverksatt vil «effekten ikke […] komme tidsnok til å påvirke klimagassutslippene for 2020».

Det er ikke bare enkelt å iverksette nye tiltak med effekt. Et annet lysark i presentasjonen beskriver hvordan rapporteringen for 2018 avdekket «særlig risiko knyttet til gjennomføringen av [klima]tiltak i kommunens egne virksomheter». Og langt fra alle tiltak er effektive: Et av tiltakene byrådet har luftet i arbeid med klimabudsjettene fremover, er tilskudd til sykkelparkering i borettslag. Men i presentasjonen til etatsstyringsmøtet skyter Klimaetaten ned dette tiltaket: Det vil gi «lav eller ingen klimagassreduksjon per krone».

Og som referansebanen viser, er det per i dag nettopp ikke vedtatt tilstrekkelige tiltak for å nå 2020-målet. I referatet fra møtet skriver Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel at klimaetataen «informerte om at det er risiko for at det ikke identifiseres nok kvantifiserbare tiltak for å nå klimamålet 2020. Dvs. det bør forventes at det fortsatt vil budsjetteres med et «utslippsgap» i klimabudsjettet 2020».

Det er politikerspråk for å si at målene ikke nås.

Les også (artikkelen fortsetter under bildet):

Klimaetaten eser ut: Skriver om badeliv i Oslo og minigolf på Grünerløkka

Mistillit

At klimamålene for 2020 ikke nås, er ekstra pikant for MDG, som sitter med byråden for miljø og samferdsel. I 2018 fremmet nemlig MDG på Stortinget mistilllitsforslag mot regjeringen Solberg fordi regjeringen ikke når de nasjonale CO2-utslippsmålene for 2020.

De nasjonale utslippsmålene ble vedtatt av et bredt flertall  i Stortinget under Stoltenberg-regjeringen i 2012. Oslos kommunale utslippsmål ble vedtatt først etter kommunevalget i 2015, og ambisjonene ble senere altså nedjustert.

Innbyggerne skal fortsatt støtte målene 

Selv om det spøker for klimamålene for 2020, er kommunen opptatt av at Oslos innbyggere skal støtte disse målene. 

Oppslutning om målene er nemlig en resultatindikator for Klimaetaten. Bystyret har satt som mål at minst 70 prosent av innbyggerne i Oslo skal mene målene er svært viktige eller ganske viktige. To identifiserte risiki fremgår fra presentasjonen til styringsdialogen på dette punktet: At Klimaetatens kommunikasjonsarbeid ikke når ut til nok innbyggere; og at spørsmålet politiseres.

Hvis noe slikt skulle inntreffe, foreslår Klimaetaten at man iverksetter «tiltak for å øke antall lesere av Klimaoslo.no». Klimaoslo.no er Klimaetatens nettside for å kommunisere med byens innbyggere gjennom journalistikk-lignende virksomhet. Som Minerva tidligere har omtalt, er det ikke alltid åpenbart at sakene er egnet til bidra til utslippsreduserende adferd. Minerva har tidligere også avdekket at klimadirektør Heidi Sørensen i 2017 om hvordan nettsiden klimaoslo.no kan brukes til å «posisjonere Oslo by som utstillingsvindu inn mot valget». Sørensen har erkjent at setningen var «uheldig».

Ikke lenge etter styringsdialogen kom Klimaundersøkelsen 2019, som viste at i hvert fall dette målet var nådd: 76 prosent av byens befolkning mener målene er viktige.

Etter styringsdialogen med Klimaetaten er spørsmålet om byrådet selv tror på målene.

Les også (artikkelen fortsetter under bildet):

– I ettertid ser vi at setningen er uheldig

– Vi har aldri lagt skjul på at det er krevende

Minerva har spurt Klimaetaten om hva de tror Oslos klimagassutslipp lander på i 2020. 

– Vi tror ikke noe, sier kommunikasjonssjef Merete Agerbak-Jensen.

Det er opp til bystyret å vedta politikken, forklarer Agerbak-Jensen. Klimaetatens rolle er å foreslå tiltak, og beregne konsekvensene av ulike alternativer. Byrådets eget anslag kommer sammen med budsjettforslaget for 2020 – etter valget.

Agerbak-Jensen sier også at arbeidet gjøres mer krevende av mangler i statistikken.

– Tallene fra Miljødirektoratet  kommer med mer enn et års etterslep. I tillegg er det slik at enkelte lokale tiltak  ikke fanges opp i statistikken. Sammen med miljøvernsjefen i Stavanger, klimasjefen i Bergen og miljøsjefen i Trondheim sendte derfor Oslos klimadirektør Heidi Sørensen i juni et brev til Miljødirektoratet for å etterspørre forbedret statistikk.

Agerbak-Jensen sier også at selv om første innspillsrunde til budsjettet var 30. april, er det fortsatt nye runder med  innspill fra Klimaetaten til nye tiltak. Hun kjenner seg likevel igjen i referatet Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel gir av «utslippsgapet» i 2020:

– Vi har aldri lagt skjul på at det er krevende. Men det som er fint med et klimabudsjett, er at vi kan følge med, så vi hele tiden vet hva gapet er, og kan komme med nye tiltak.

– Er det ikke litt rart å jobbe for at flest mulig Oslo-innbyggere skal dele bystyrets klimamål for 2020 når det nå ser ut  som Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel planlegger for et «utslippsgap»?

– Det helt store målet er 95 prosent kutt i 2030. Et gap kan lukkes  hvis man klarer å finne effektive tiltak, og arbeidet med de årlige kllimabudsjettene tar sikte på å gjøre nettopp det, sier Agerbak-Jensen

– Full åpenhet rundt klimapolitikken

Minerva har også spurt byråd for miljø og samferdsel Arild Hermstad (MDG) om byrådet har kommunisert til bystyret og til Oslos innbyggere at klimamålene for 2020 sannsynligvis ikke vil nås.

– Ja, i Oslo er det full åpenhet rundt klimapolitikken. Så langt har vi kuttet mer utslipp enn vi har lagt opp til i klimabudsjettene. Fra 2015 til 2017 gikk utslippene ned med rundt 16 prosent, som gjør at vi faktisk er foran skjema for å nå målene for 2017 og trolig også 2018. Vi har hele tiden vært åpne med bystyret om at målet vi har satt for 2020, er et krevende mål, men vi gjør alt vi kan for å få det til.

Hermstad er ikke enig i at det er et paradoks at et byråd der MDG sitter på miljø-  og samferdselsbyråden ligger an til ikke å nå utslippsmålene, samtidig som MDG på Stortinget fremmet et mistillitsforslag mot regjeringen nettopp på bakgrunn av at de nasjonale målene for 2020 ikke nås.

– Forskjellen på Oslo og nasjonalt er at vi fortsatt har tenkt å nå klimamålet for 2020. Vi jobber hele tiden for å finne nye tiltak. Etter at vi la frem klimabudsjettet for 2019, har vi blant annet fått på plass flere nye tiltak rettet mot vare- og nyttetransporten, som gratis passering for elvarebiler i bomringen i tre år fremover, og rabatt i bomringen til lastebiler på biogass. Nasjonalt ser vi at utslippene øker, det settes stadig nye rekorder i motorveibygging og nye oljelisenser, og regjeringen har så langt heller ikke noe klimabudsjett som viser hvordan de jobber for å nå målene, avslutter Hermstad.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden