Debatt

Intet nytt fra teknologimenigheten

At det blir stadig fullere i kantina på Mesh i Oslo, er ikke nødvendigvis noe godt mål på samfunnsutvikling eller den økonomiske betydningen av Snapchat, skriver Ola P. Tangvik.

Bilde: Pixabay

Kahoot-grunnlegger Johan Brand har sett i krystallkulen, og ser behov for stadig mer data i skolen. Elevene skal bli «kreatører av teknologi» i en verden som endrer seg eksponensielt. Men det er kort mellom vei mellom krystallkule og tåkeprat.

I en kronikk på E24 skriver Kahoot-grunnlegger Johan Brand om fremtidens skole. Innlegget er en del av en kronikkserie som heter «Det nye Norge» som skal utforske framtidsutsiktene til nasjonen.

Premisset for kronikken er godt: Hvilke erfaringer har vi gjort oss rundt internett og skole, nå som internett har vært utbredt i tyve år? Dette er absolutt noe som fortjener både debatt og forskningsmidler. I neste avsnitt mener Brand at internett spiller en bemerkelsesverdig liten rolle i skolen sammenlignet med den rollen internett spiller utenfor skolens fire vegger.

Det er en underlig påstand: Det som foregår «ute i verden» påvirker også det som skjer på skolen, skolen er ikke et vakuum som elevene og lærerne går inn og ut av. Dessuten savner påstanden belegg. Hvis Brand ønsker en kunnskapsorientert debatt, bør han forlate anekdotene og underbygge påstandene sine. En gjetning fra min side er at vi mangler forskning på dette, og at svaret på hvorvidt internett og teknologien har sin fortjente plass i skolen, ikke kan besvares på en god måte, enda. Som lærer er mitt inntrykk at internett spiller en stor rolle, og at både lærere og elever henger greit med i tiden, og inkorporerer teknologien og internett i sin praksis og i sine liv på en hensiktsmessig måte. At Brand mener vi burde ha brukt mere Kahoot og andre plattformer, skjønner jeg godt.

Barna fortjener en best mulig opplæring, og staten burde ikke bruke penger på modernisering for moderniseringens skyld.

Brand mener vi ikke trenger en debatt om teknologiens rolle i skolen, men en debatt om skolens rolle i et teknologidrevet samfunn. Jeg mener man kan diskutere begge perspektivene, samtidig. Brand antyder her at debatten om teknologi i skolen er irrelevant, fordi som vi alle vet, er teknologi kommet for å bli, og den er alltid god og til det bedre. Å diskutere hvorvidt barns lese- og skriveopplæring – fra et nevrologisk perspektiv – skal foregå via en skjerm eller med penn og papir kan da ikke være irrelevant? Så lenge forskningen er kritisk og det offentlige investerer store summer i iPader? Barna fortjener en best mulig opplæring, og staten burde ikke bruke penger på modernisering for moderniseringens skyld. Det er merkelig å avfeie hele den debatten som irrelevant og fornektende.

Hu hei, hvor det går!

Brand mener samfunnet endrer seg eksponentielt fra år til år, og at skolen heller burde bruke tid på finne ut hvordan man kan henge med. At samfunnet endrer seg eksponentielt fra år til år, er en tilbakevendende påstand fra de nyfrelste i teknologimenigheten. Hvis man måler verdens utvikling etter antallet nye Snapchatfiltre eller rekkevidden på en Tesla, så kan jeg saktens være enig. Skal man ta påstanden alvorlig så vil jeg si at Brand og hans trosfeller i beste fall mangler historisk forståelse.

Mennesket har en tendens til å tro at utviklingen aldri har gått fortere. Leser man fremtidsvisjoner fra femti- og sekstitallet, vil man bli overrasket over hvor høye tanker man hadde om fremtiden, og hvor dårlig vi har utviklet oss. Eller hvis man ringer ned til den industrielle revolusjon og hører hvordan det føltes, så vil de sikkert si det samme som Brand; «hu hei hvor det går».

Jeg mener man kan anføre at den virkeligheten elevene skal utdannes i, ikke er så ulik deres foreldres virkelighet på åtti- og nittitallet. Kommunikasjonen går kjappere, men det er stadig kommunikasjon. Det er stadig mennesker det er snakk om, og de har sine behov og utfordringer uansett om man må trekke kølapp på Trygdekontoret eller snakke med en bot på nav.no. I arbeidslivet kan man jo si at det har vært en rivende utvikling; men samtidig kan man vel anføre at mye er som før. Det hele kommer an på øyet som ser.

«Vi må orke å ta en mye mer komplisert debatt, som må resultere i et konstruktivt kompromiss om hvilket samfunnsoppdrag skolen egentlig skal ha slik samfunnet har blitt og utvikler seg», skriver Brand. Her hadde det vært på plass med en avklaring om hva det skal inngås kompromiss mellom og hvordan har nå egentlig samfunnet til Brand blitt? Hvordan ser dette landskapet han skuer ut over egentlig ut? Videre skriver Brand; «Vi går igjennom et teknologisk skifte som egentlig ikke hverken er overraskende eller burde være skremmende, hvis vi alle var opplært til å takle teknologiskiftene som en naturlig del av vår stadige utvikling». Hvilke belegg har Brand for denne påstanden, hvem er skremt? Lærerne? Og i så fall: hvordan mener han lærere har feilet i å takle «teknologiskiftene»? Det er ikke sjelden frasen «same shit, new wrapping» smeller i veggene på lærerrommet når noen kommer med noe nytt; «flipped classroom» er spennende, men det er ingen nyhet utover navnet: å be elevene stille forberedt til time er intet nytt.

Det er selvfølgelig fin retorikk hvis selskapet ditt representerer denne fremtiden, og du ønsker flere konsumenter, men som et bakteppe for å diskutere samfunnsutvikling står det svakt.

Av og til høres det ut som om teknologimenigheten tror at teknologi er alt som lyser og blinker og er «oppfunnet» en gang mellom 1960 og nå. Hvordan passer det inn i Brand sin forståelse av verden og verdensutviklingen at ebok salget falt med 204 millioner pund i 2016, og er på sitt laveste siden 2011, året Amazon Kindle kom på markedet? Argumentet er ofte teknologi for teknologiens skyld, ikke fordi det virker eller tilfører noe nytt og bedre. Skal man introdusere ebøker i skolen, bare fordi det representerer fremtiden? Brand sitt eget selskap er jo bare en digital quiz, eller «høring i lekser» som 1800-tallet ville ha kalt det. Det er kanskje å slå under beltestedet, men elevene blir lei av Kahoot, som de blir lei av lærerens hjemmelagde Alias med penn og papir. Til tross for at Kahoot lager lyd, blinker, bruker internett, og er bygget på Brand sine pedagogiske modeller om «eksponering», hva nå enn det betyr.

Det er en tilbakevendende forståelse dette – at samfunnet har endret seg dramatisk, og at det kommer til å endre seg enda mer dramatisk fremover. Påstandene har nærmest religiøse undertoner, lik en predikant som taler til forsamlingen: verden er ny, og vi må tilpasse oss til denne nye virkeligheten, den som vil være med videre osv. Det er selvfølgelig fin retorikk hvis selskapet ditt representerer denne fremtiden, og du ønsker flere konsumenter, men som et bakteppe for å diskutere samfunnsutvikling står det svakt. Hva er det i samfunnet som har endret seg eksponentielt siden våren 2016, eller 2015?  

Kilde: http://atlas.media.mit.edu/

Ser man på dette bildet, er det forsvinnende få som lever av innovasjonsstøtte fra Innovasjon Norge og andre inkubatorer. At det blir stadig fullere i kantina på Mesh i Oslo, er ikke nødvendigvis noe godt mål på samfunnsutvikling eller den økonomiske betydningen av Snapchat.

Programmering eller latin

I en debatt i Financial Times mellom teknologigründeren Martha Lane Fox og Jonathan Evans, tidligere leder i etterretningsorganisasjonen MI5, om hvorvidt man skal lære britiske barn programmering eller latin, kommer det flere interessante perspektiver. Evans mener det dreier seg om språk og problemløsning, og sier at ferdighetene man trenger enten man skal lese Homer eller HTML5 er de samme. Lane Fox på sin side mener man i større grad bør lære barn koding fordi det setter dem i stand til «å gå inn i fremtiden».

Lane Fox blir et lett bytte for Evans i det hun innrømmer at også hun har en klassisk utdannelse, og at denne har vært nyttig for henne. Det samme kan sies om Brand: hvis han selv har sett dette lyset, og klart å navigere i dette landskapet av fremtid og blinkende lys, med en utdannelse fra «fortiden», hvorfor skulle ikke det gjelde for neste gründer av en quizapp? Evans oppsummerer det greit:

«But to do this, you do not have to study computer science or even a technical subject at university. I am all in favour of people studying those subjects if that is what they enjoy or are good at, but I am equally in favour of having a good number of people who have studied classics, philosophy or art. The future is unpredictable. We will need diverse skills and knowledge to make the best decisions about the problems and opportunities we will face, many of which we cannot even imagine at present. Who would have thought 40 years ago that one of the central factors shaping political events in Europe would be religious extremism? Religion was meant to have died out by now! What has computer science got to say about this? A bit maybe, but not a lot. I guess that a classicist or a historian might have more useful insights.»

Brand kommer med noen påstander om at den norske skolen er suksessfull fordi vi har «orden på de grunnleggende behovene». Brand sier at skolen er viktig, og elevene trenger å ta del i teknologiutviklingen gjennom å selv skape teknologi: «kreatører av teknologi, kreative tenkere og problemløsere. Unge aktører bør være berettigede og aktive aktører i sin egen fremtid», «Skolen skal hjelpe individet til å bli en borger, en produktiv borger som kan ta hånd om seg selv og helst skape overskudd som resten av samfunnet kan høste av».

Jeg kan ikke bli mer enig, og det beste av alt: det hele er nedfelt, dog i et litt annet språk, i formålsparagrafen til skolen. Google it. Det vi trenger er flere debatter, om mange ulike perspektiver på skole og samfunnsutvikling. Men før man debatterer, trenger man kunnskap. Brand hadde vært en nyttigere stemme i debatten, om han for eksempel tok utgangspunkt i Ludvigsenutvalget sitt forslag til fremtidens skole, og påpekte feil og mangler i den, i stedet for å lire av seg profetier og unyanserte påstander om hvordan verden er og hva den trenger i fremtiden.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden