Irak ti år etter

Jeg angrer fremdeles ikke på at jeg støttet krigen. Inkl. en samling ferske linker.

Publisert Sist oppdatert

Jeg angrer fremdeles ikke på at jeg støttet krigen. Inkl. en samling ferske linker.

I morgen er det ti år siden Irak-krigen startet. Den 27. desember 2011 gjorde jeg opp status, og teksten er republisert nedenfor. Situasjonen i Irak er ikke vesentlig endret på det drøye året som har gått siden jeg skrev dette. Regimet synes å være rimelig stabilt, om enn langt fra noe perfekt demokrati, og volden fortsetter, om enn på et mye lavere nivå enn da krigen raste som verst. Menneskerettighetsbruddene er mange, slik det fremkommer blant annet av Amnestys rapporter.

Jeg nøyer meg med å føye til ett moment. USA og Vesten har valgt å ikke intervenere i Syria. Antall drepte der nærmer seg nå tapstallene fra Irak, og ingen vet når borgerkrigen i Syria stopper og hva som kommer etter. Om ti år er det ikke noe dristig spådom at utfallet i Syria vil være betydelig verre enn i Irak. Likevel vil de fleste i Vesten trolig mene at Irak var en katastrofe, Syria bare noe som "hendte". Det er en farlig lærdom for politikerne: Handler du, får du skylda for alt som kan gå galt. Handler du ikke, er du skyldfri. Men kanskje kan dette oppveies av å ta med det jeg håper og tror vil være positive resultater i Libya, der Vesten faktisk handlet, denne gangen med Storbritannia og Frankrike i spissen.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her