Samtalen om islam i Norge er ofte problematiserende og forutsigbar

Det finnes ikke noen quick-fix for de store og komplekse utfordringene ved å håndtere økt mangfold, men religionsdialogen er et godt sted å begynne.

Publisert

Jeg har tygget en del på hvordan jeg skal svare på Ivar Bu Larssens siste innlegg. Jeg har prøvd å finne ut av en kombinasjon der jeg på den ene siden forsøker å svare forståelig og litt utdypende på kritikken som reises, samtidig som jeg har behov for å ta avstand fra hans innramming av denne samtalen og de føringene jeg tenker flere av spørsmålene og overskriftene gir for den.

Tittelspørsmålet lyder altså: Kan islam reformeres og sekulariseres? Verken Ivar Bu Larssen eller jeg er eksperter på islam, men ut fra min kunnskap om noe av det som rører seg i europeiske og amerikanske muslimske miljøer, er mitt korte svar: Ja, selvfølgelig. Og: Det finnes forståelig nok ikke ett enkelt svar på det spørsmålet som gir et dekkende bilde av islam i 2018: Islam er ingen enhetlig monolittisk størrelse – slik ingen religioner eller livssyn er det.

Men det finnes et økende mangfold blant muslimske teologer og stemmer, ikke minst i diskusjonene om kontekstuell islamsk teologi. Dette til tross for et polarisert offentlig debattklima, der prisen for å ytre seg kan kjennes ganske høy. Min medforfatter Bushra Ishaq er en av dem som virkelig har fått merke dette, ikke minst etter at hun mottok Fritt Ord-prisen i 2012. Samtidig er hun en muslimsk stemme jeg blir både utfordret og inspirert av.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her