Olav Elgvin forteller om endringer i det norske muslimske miljøet i årene etter fatwaen mot Rushdie.
Olav Elgvin forteller om endringer i det norske muslimske miljøet i årene etter fatwaen mot Rushdie.

Omtrent alle moskeene støttet mobiliseringen mot Rushdie i 1988. Tre år senere kom Rushdie til Norge, og knapt noen protesterte. Hva skjedde i det muslimske miljøet?

Publisert Sist oppdatert

Omtrent alle moskeene støttet mobiliseringen mot Rushdie i 1988. Tre år senere kom Rushdie til Norge, og knapt noen protesterte. Hva skjedde i det muslimske miljøet?

Året etter at Salman Rushdies Sataniske vers ble utgitt i 1988, utstedte Irans religiøse og politiske leder – Ayatollah Ruhollah Khomeini – en fatwa mot Rushdie: Forfatteren ble dømt til døden på grunn av romanens blasfemiske innhold.

Norge reagerte kraftig: Ambassadøren til Iran ble kalt hjem i februar 1989. Det politiske Norge stod samlet i forsvar for Rushdie og for ytringsfriheten. Det stod imidlertid i sterk kontrast til norske muslimers mobilisering rundt fatwaen, eksemplifisert ved Det Islamske Forsvarsrådet – en ad hoc komité som skulle forhindre at Rushdies roman ble utgitt på norsk.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS