DEBATT

Linda Noor mener man må kunne inspireres av Yusuf Al-Qaradawi samtidig som man tar avstand fra hans uakseptable standpunkter. Men er det så enkelt?

Noor kaller det fordommer, jeg kaller det debatt

Minotenks Linda Noor fortsetter å advare mot offentlig ordskifte.

Publisert Sist oppdatert

Linda Noor svarte nylig på stortingsrepresentant Mahmoud Farahmands og min kritikk av Rabita-moskeen i henholdsvis Nettavisen og Minerva. Men svaret viker dessverre unna for mye av kjernen i kritikken – på en måte som også illustrerer hvorfor det er vanskelig å få til god debatt: For der Farahmand skriver at muslimske miljøer likestiller legitim kritikk med rasisme, svarer Noor med å si at hans tekst kan nøre opp under konspiratoriske forestillinger.

Hvis debatt av Farahmands type er farlig, kan vi slå av lyset og avvikle den offentlige samtalen. Men det er det ikke: Det er alminnelig religionskritikk, og det fører sjeldent til noe som helst annet enn et opplyst samfunn.Konteksten er også viktig: Farahmand skrev sitt innledende innlegg i etterkant av at en mann med nettopp muslimsk bakgrunn er tiltalt for terror mot homofile mål. Da er det parodisk at Noor mener det er Farahmands innlegg som bidrar til fare. Det er heller ikke en overdrivelse å si at det ikke var Farahmands ord som bidro til drapsforsøket på Rushdie.

Både Farahmand og jeg forsøkte å sette lys på potensielt problematiske aspekter ved muslimske organisasjoner i Norge. Om man er enig eller uenig, så krever mange av disse spørsmålene gode svar, snarere enn beskyldninger om at man driver med «farlig mytespinning», som er Noors karakteristikk av Farahmand tekst.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS