Nyhet

Ja, nei, kanskje – Trump vakler i tilbaketrekningen fra Syria

Trump har den seneste måneden vinglet i spørsmålet om å trekke ut amerikanske styrker fra Syria.

Bilde: Gage Skidmore / Flickr [CC BY-SA 2.0]

Slik har Trump vinglet i spørsmålet om å trekke ut amerikanske soldater fra Syria.

19. desember i fjor overrasket Donald Trump både allierte, og trolig også sin egen rådgiverstab, med å erklære at han vil trekke ut amerikanske styrker fra Syria. I en Twitter-oppdatering erklærte presidenten seier over Den islamske stat (IS), og at kampen mot gruppen var eneste årsak til USAs tilstedeværelse i landet med sine 2000 soldater.

USA vil trekke sine styrker ut av Syria, bekreftet en amerikansk offentlig tjenestemann til nyhetsbyrået AFP samme dag. Kilder i forsvarsdepartementet bekreftet dessuten til New York Times at Trump gav ordre om at uttrekningen måtte skje innen 30 dager.

Bekymring

Mange av USAs allierte, blant annet vår egen utenriksminister Ine Marie Søreide Eriksen, uttrykte bekymring for presidentens utspill.

– Det er en betydelig risiko for at IS kan få et sterkere fotfeste igjen, sa Eriksen da til NRK og pekte samtidig på at det fortsatt var operative IS-krigere i landet, selv om IS var slått tilbake.

Flere viste til at en amerikansk uttrekning ville gi Iran og Russland mer makt i regionen. Og dessuten at en forhastet uttrekning ville utgjøre fare for kurderne.

Med sin sentrale rolle i SDF (Syrian Democratic Forces), har den kurdiske YPG-militsen de seneste årene vært blant USAs nærmeste allierte i regionen.

Kurderne har i løpet av borgerkrigen i Syria fått delvis selvstyre i nordlige deler av landet. De trues imidlertid av Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, som mener at YPG er terrorister og at kurdiske områder i Syria også brukes for å ramme mål i Tyrkia.

20.12 meldte BBC følgende:

«Turkey’s President Recep Tayyip Erdogan declared last week that the Turkish military was gearing up for a ground incursion into SDF-controlled territory east of the River Euphrates.»

Det vakte derfor stor oppsikt da nyhetsbyrået AP dagen etter (21.12) skrev at Trump fattet beslutningen om å trekke seg ut fra Syria i en telefonsamtale med Erdogan.

Samme dag ble det kjent at James Mattis, dagen før sa opp sin stilling som Trumps forsvarsminister. Han begrunnet oppsigelsen med uenigheter med presidenten over landets utenrikspolitikk.

Vingling

En uke etter den opprinnelige Twitter-posten stod Trump fortsatt ved sin opprinnelige beslutning om å trekke amerikanske soldater ut fra Syria.

Da han besøkte amerikanske soldater i Irak (26.12) sa han følgende:

“We’re no longer the suckers, folks”,…, “We’re respected again as a nation,»

Men allerede dagen etter kom det signaler om at beslutningen om en umiddelbar uttrekning ikke nødvendigvis stod ved lag.

ABC News skrev 27.12:

«A week after President Trump’s surprising announcement that he was withdrawing U.S. troops from Syria, the U.S. military is drafting a withdrawal plan that could have U.S. troops leaving over several months, according to U.S. officials, who stressed that no final decisions have been made about the planned pace of the withdrawal of U.S. troops from Syria.»

I en Twitter-post bekreftet Trump senere kuvendingen.

Mulig påvirkning

Nøyaktig hva som fikk presidenten til å forandre mening kan man bare spekulere i.

31.12 meldte AFP at den republikanske senatoren Lindsey Graham i et møte med presidenten hadde fått lovnader om at amerikanske styrker skulle forbli i Syria til «jobben med å ødelegge IS var ferdig».

1.1. antydet den israelske avisen Haaretz at Israels statsminister Binyamin Netanyahu også kan ha fått Trump til å tenke seg om:

«A senior Israeli source said Monday Netanyahu has asked Trump to ensure that the withdrawal of U.S. troops from Syria be done gradually, and that the U.S. president was «positively considering» the request.»

«Ingen tidslinje»

Påfølgende uke var tonen fra Trump-administrasjonen enda vagere. 5.1 skrev nyhetsbyrået AFP følgende:

«No timeline for US withdrawal from Syria, State Department official says.»

Her ble utenriksminister Mike Pompeo sitert på at amerikanerne jobbet med å forsikre seg om tyrkiske styrker ikke ville angripe kurderne etter en amerikansk uttrekning. Pompeo sa samtidig at han ikke ønsket å angi en nøyaktig tidslinje for uttrekningen, «..for ikke å avsløre dette overfor USAs fiender».  

Dagen etter, 6.1, skrev New York Times følgende:

«Bolton Puts Conditions on Syria Withdrawal, Suggesting a Delay of Months or Years.»

Donald Trump twitret igjen om saken dagen etter. Det egentlige budskapet fremstår imidlertid som uklart:

Også intern forvirring?

Mye tyder på at heller ikke det amerikanske militæret er kjent med tidslinjen for uttrekningen fra Syria. For 11. januar meldte nyhetsbyrået AFP følgende:

«US military moving equipment out of Syria as pullout begins. Move meant to signal to Trump that action being taken toward goal of withdrawing from country despite confusion over timetable.»

Kilder fra Pentagon uttrykte da til CNN at Pentagon med dette ønsket å signalisere overfor presidenten at arbeidet var i gang i henhold til hans beslutning fra desember om å trekke seg ut.

Det er umulig å vite hva som foregår på bakrommet i Det Hvite Hus. Men mye tyder på at kurderne har vært det store ankepunktet som Trump ikke tenkte på da han, med Erdogan på telefonrøret, i desember vakte furore med beslutningen om å trekke USA ut av Syria.

I en Twitter-oppdatering 14.1 truet Trump i alle fall nå Tyrkia med økonomisk ruin dersom de skulle angripe kurderne. 

Mens Erdogans talsperson samme dag svarte på Twitter at Tyrkia har til hensikt å fortsette å kjempe mot den kurdiske YPG-militsen, gikk president Erdogan likevel på tirsdag med på Trumps forslag om å etablere en sikkerhetssone langs grensen mellom Tyrkia og Syria.

Dette levner imidlertid liten tvil om at Trumps utenrikspolitikk er lite gjennomtenkt og at viktige beslutninger tas på vims.

Onsdag ble fire amerikanere med militær tilknytning drept i et angrep i Syria og at IS har påtatt seg ansvaret. Washington Post påpeker at hendelsen både motbeviser Trumps påstand om at IS er bekjempet, men at den også vil kunne gi økt støtte til presidentens ønske om en snarlig uttrekning fra Syria.

Så spørs det hva som vil skje i tiden fremover.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden