Politikk

Jakten på sannheten om Holmlia

– De som bor i de bra områdene på Holmlia, ser ikke ut til å skjønne problematikken, sier Sverre Avnskog til Minerva.

Bilde: Inge Knoff / Flickr

Forstadsidyll eller svenske tilstander? Minerva har besøkt drabantbyen syd i Oslo.

13. februar tar jeg toget til folkemøte på Holmlia, etter flere skyteepisoder med tilknytning til det kriminelle gjengmiljøet «Young Bloods». Utover et par menn med langt skjegg er det lite som skiller befolkningssammensetningen fra min lokale tunnelbanerute til en mer bedrestilt og sentrumsnær bydel. 

Inne i Holmliahallen observerer jeg et klart flertall middelaldrende, etnisk norske. Jeg sitter inneklemt mellom en gruppe prester og deres familie, en kvinne med vestlandsdialekt som representerer et lokalt beboerinitiativ og to SV-ere. Jeg hører én på naboraden hviske om at det er få med minoritetsbakgrunn til stede.

«De kommer ikke på slike arrangementer.»

Mye av diskusjonen ender opp med å dreie seg om fritidsklubber og om Holmlia bør få tilbake politistasjonen. Oslopolitiet svarer at de mener de mer effektivt kan håndtere kriminalitet ved å være mobile og ute i gatene.

Etterpå blir jeg sittende igjen med flere spørsmål. Det er åpenbart at innbyggerne har ulike oppfatninger. Kanskje er det også noen stemmer som ikke ble hørt. Folkemøtet har ikke gitt meg svar på alt jeg lurte på. Jeg må lete videre.

Skjønnmaling

En som ikke er enig med alt som ble sagt på folkemøtet, er Sverre Avnskog. Han har bodd i området siden 90-tallet. Før jobbet han også som lærer i bydelen. Nå har han flyttet den korte veien fra Holmlia til Bjørndal, en annen innvandrertett drabantby i samme område, Søndre Nordstrand.

De som bor i de bra områdene på Holmlia, ser ikke ut til å skjønne problematikken. 

Han mener mange på folkemøtet skjønnmalte situasjonen.

– De som bor i de bra områdene på Holmlia, ser ikke ut til å skjønne problematikken, de bare blånekter og opptrer veldig fornærmet på bydelens vegne. De vil ikke innse at det er store problemer i andre borettslag, og det tenker jeg kanskje fører til at lite blir gjort. På slike møter er det de vellykkede som kommer, mens de som sliter, ikke er med i det hele tatt.

Holmlia har et ganske lite senter, med noen få butikker, et bibliotek og en pub. Rundt senteret er det mer attraktivt å bo. Lenger fra senteret bor folk i ulike nabolag og gjør seg ganske ulike erfaringer.

Avnskog mener problemene på Holmlia dels dreier seg om dårlig økonomi og sosiale utfordringer, men også befolkningssammensetningen.

– Det er mange uheldige faktorer på en gang, både sosiale problemer og mange foreldre som sliter, men også ungdom som tar med seg en machokultur fra hjemlandet. Det er kompisgjenger som synes det er tøft å banke opp noen eller å true med å drepe dem.

Han synes det er vanskelig å være positiv med tanke på fremtiden i området.

– Det har kommet inn i et håpløst spor hvor du allerede har fått en ghettofisering. Jo mer ghettofisert det blir, jo færre nordmenn orker å bo der. Det beste er etter min mening en form for bosetting hvor nordmenn er i flertall, men akkurat nå tenker jeg at det man kan gjøre, er å styrke sosialarbeid og tiltak for ungdom. Sportsklubben på Holmlia har også betydd mye for mange. Det er også rart at politiet har lagt ned stasjonen på Holmlia, etter min mening burde de ha vært mye mer aktive og synlige hele døgnet.

– Med andre ord er det fortsatt ikke svenske tilstander?

– Vi har ennå tid.

Holmlia: En tidslinje. (Artikkelen fortsetter under lenken). 

Holmlia: En tidslinje.

Berøringsangst

Én av dem som ikke er redd for å snakke om problemer, er Dara Goldar (24). Han er medlem av Sosialistisk Venstreparti og engasjerte seg etter en alvorlig voldssak der en gutt ble slått ned og senere døde av skadene. Nå er han også engasjert i organisasjonen «Unge Holmlianere».

– Det jeg reagerte på da, var at man ikke ville ta tak i det. Det var en veldig berøringsangst, forteller han.

– Hva er grunnen til det?

– Det er en generell angst på grunn av flerkultur. Mange har en misforstått holdning om at man ikke skal snakke om det som er dårlig. Det tror jeg er feil, hvis man bare snakker om det som er bra, mens det åpenbart er utfordringer, vil det ikke være tillitsvekkende.

Han bor ikke på Holmlia nå, men ser likevel for seg at han vil flytte tilbake. Selv om det har blitt verre.

– Gjengmiljøene er blitt mer organiserte og profesjonelle, også er det en kultur som har blitt råere egentlig. Det gjelder ungdomsmiljøet.

– Du må være god i fotball eller tøff, selvsikker og brautende. Det er de to måtene du hevder deg på. Det er et problem, du har mange som er mer sensitive og usikre på seg selv.

Du har folk som lykkes på andre måter i samfunnet, men som likevel henger i gjengmiljøene, som anerkjenner dem og viser dem respekt.

Selv har han en klassekamerat som havnet i gjengmiljøet, og han kjenner flere fra ungdomsskolen som har hatt kontakt med de organiserte kriminelle.

Han frykter at gjengmedlemmer er blitt rollemodeller for tenåringsgutter på Holmlia. Samtidig er det få som våger å ta et oppgjør med de organiserte kriminelle.

– Du har folk som lykkes på andre måter i samfunnet, men som likevel henger i gjengmiljøene, som anerkjenner dem og viser dem respekt. Det er ingen som tar avstand fra dem.

Goldar forteller om en glidende utvikling og forverring av situasjonen. Så har rivalisering internt i gjengene ført til skyting og uro. Han mener mange foreldre svikter og ikke følger opp barna sine godt nok.

– De ser at de kommer hjem og har med seg masse penger. De oppfører seg også bra.

– Er det for mange innvandrere på Holmlia?

– Ja, kanskje litt. Jeg tror integreringen hadde gått bedre hvis det var spredt bedre, sier Goldar, som understreker at han er optimist på vegne av bydelen.

Observasjoner fra et folkemøte. (Artikkelen fortsetter under lenken). 

– Man har handlet altfor sent

Ønsket å bo flerkulturelt

Andre trives svært godt i bydelen og merker lite til problemene. En av dem er Merete Visnes Sogne. Jeg skulle egentlig møte henne hjemme hos henne, i et av de bedre nabolagene på Holmlia, men fordi det ble for mange intervjuavtaler, avtaler vi å møtes på senteret. Det viser seg å være vanskelig, siden det ikke er noen kafeer eller serveringssteder på Holmlia utenom puben, som ikke er åpen klokken 11.00 en torsdag formiddag. Vi ender opp med å sitte og snakke lavmælt på biblioteket, som også brukes mye av den lokale ungdommen.

Jeg er litt skuffet over at det ikke finnes en god indisk restaurant her.

Merete Sogge har vært etablert med familien på Holmlia de siste 17 årene. Hun trives godt i bydelen.

– Det jeg liker med folk her ute, er at de er romslige og rause, vanlige folk, det er ikke noe pretensiøst eller noe snobberi her. Også er det folk fra hele verden, og det har vært viktig for meg at barna vokser opp i et flerkulturelt miljø.

Selv opplevde hun at det stadig fløy politihelikoptre over Holmlia da hun og familien flyttet inn. Så avtok det, og positive krefter kom sterkere inn i nærmiljøet.

Selv om hun trives godt og mener Holmlia har fått et ufortjent dårlig rykte, forteller hun at de siste skyteepisodene har gjort inntrykk.

– Jeg tror ungdomskulturen hardner til, og det får noen uheldige utslag – men jeg opplever at det skjer i hele Oslo. All ungdom trenger fritidstilbud og gode forbilder i voksne som engasjerer seg,

– Er det en form for idealisme som er grunnen til at du bor her?

– Nei, ja, det kan du på en måte si , men i så fall er jeg ikke en god idealist, for jeg engasjerer meg ikke så veldig mye lenger, nå som barna er blitt store. Da vi flyttet hit, var det fordi det var her vi hadde råd å kjøpe noe og vi fikk mye for lite. Oslos billigste fjordutsikt, et fantastisk oppvekstmiljø for barna, flotte grøntområder og spennende mennesker. Jeg er litt skuffet over at det ikke finnes en god indisk restaurant her.

Innvandrere dominerer

Det sies at kriminalitet aldri lønner seg, men i hvert fall på kort sikt fortoner det seg ikke alltid sånn. Flere på Holmlia forteller at det er mulig å tjene store pengesummer på å selge hasj for gjengen «Young Bloods», som dominerer bydelen.

En ung mann med bakgrunn fra rusmiljø på Holmlia sier de fleste kriminelle er innvandrere.

Lars Akerhaug

En ung mann forteller om hvordan han selv en periode havnet i et kriminelt miljø i oppveksten. Han mener det er mange barn som opplever manglende oppfølging fra foreldrene.

– De som begår kriminalitet nå, som de siste skyteepisodene, er hovedsaklig innvandrere. I vennekretsen min er det også dessverre flere som har blitt trukket inn. Men på Holmlia er det sånn at hvis du ikke blander deg inn i hva gjengene holder på med, får du stort sett være i fred.

Han forteller om hvordan han ble lokket inn i et rusmiljlø.

– Da jeg gikk på ungdomsskolen, ble det et gruppepress. Jeg hadde mange drømmer da jeg var yngre, men fikk høre av foreldre og lærere at jeg aldri kom til å få noe til. Da ble jeg demotivert og begynte med narkotika.

Mannen i slutten av 20-årene er stolt av å komme fra Holmlia, men likevel urolig for utviklingen. Han tror mange unge lar seg lokke av lettjente penger.

– Man ser på lederne som tjener masse penger på narkotika og annen kriminalitet. Det er mange som ser opp til dem. Mange synes også det er tøft med våpen, og de fleste starter for å tøffe seg. Men det er fort at man blir låst til et kriminelt liv.

Minerva er høyresidens nettavis: Bestill abonnement her, nå bare 1,- ut april!

Bekymret

Det er ikke tvil om at det er store forskjeller i bydelen. Åssiden er området som pekes ut som et særlig problemområde. Her har et stort flertall innvandringsbakgrunn, og i blokkene patruljerer vektere med hunder flere ganger hver eneste kveld. Andre steder, som Sloreåsen, Toppåsen og Hallagerbakken omtales som langt mer idylliske. I sentrum av Holmlia ligger kirken, et moderne arbeidsbygg. Der kommer kapellan Bendik Vollebæk i snakk med ungdommer. Noe av det han får høre, gjør ham bekymret.

– Ungdommene i miljøet vårt forteller om klassekamerater og andre som målrettet kontaktes av kriminelle, fordi de er i sårbare situasjoner, både økonomisk og sosialt, sier han til Minerva.

Han understreker at han kun har hørt disse historiene fra tenåringer i menigheten og ikke har førstehånds informasjon.

– Men det virker som det er for mange sårbare ungdom som kan lokkes med penger og gaver. Kombinert med økende grad av trusler og vold gjør det at det er vanskeligere å komme ut når man først har havnet i en form for takknemlighetsgjeld. I tillegg er det en sterk taushetskultur, hvor tysting er det verste man kan gjøre, sier Vollebæk, som etterlyser en helhetlig innsats for området.

– De som allerede er i kriminalitet må håndteres på én måte, de som er i en sårbar situasjon på en annen. Men hvis innsatsen blir kortvarig eller fokuserer kun på én av gruppene, vil den ikke lykkes.

– Blitt verre

På grunn av avstanden til sentrum og den høye minoritetsandelen er boligprisene på Holmlia blant de laveste i Oslo. Det tiltrekker også mange nyankomne. En av de er Hamza al-Zubeidi (28), som  flyttet til Holmlia i 2006. Han er opprinnelig palestinsk flyktning fra Syria. Kriminalitetsproblemene i området er økende, mener han.

Hamza Alzubaidi er palestinsk flyktning fra Syria.

Lars Akerhaug

– Det er blitt verre. Det var en bølge, også dempet det seg litt, men nå hoper det seg opp igjen. Det er spesielt etter at det ble mindre tilbud til ungdommen og treffplasser ble borte, mener han.

Samtidig opplever han at det å komme fra Holmlia kan være stigmatiserende.

– Da jeg studerte på Sørlandet, merket jeg at noen var skeptiske til meg. Det var ikke fordi jeg kom fra et annet land, men fordi jeg kom fra Holmlia. Vi er lei av å bli fremstilt som kriminelle og umulige å ha med å gjøre.

– Det hausses for mye opp

Jeg spaserer gjennom Holmliahallen og kommer ut på andre siden av fjellet. Her ligger en skole, en fotballbane og et klubbhus. I klubbhuset møter jeg Ove Bevolden, daglig leder i Holmlia Sportsklubb. Ifølge ham er rundt en tredjedel av ungdommene på Holmlia aktive i idretten. Han mener problemene i bydelen er overdrevet.

– Jeg synes det hausses opp for mye på Facebook og i mediene. Jeg klarer ikke helt å se at det er så ille her ute. Jeg har bodd her fra 1984 og vært aktiv i klubben siden 1992. Det er ikke verre her enn andre steder. Dagen etter skyteepisoden var det en sak om kniv og skytevåpen i Alta, men det fikk ikke samme oppmerksomheten.

Gjennom klubben og engasjement i ulike lokale tiltak har han kommet i kontakt med mange unge som også er i kontakt med gjengmiljøene. Nå arbeider klubben for å trekke med seg flere foreldre med minoritetsbakgrunn.

– Jeg kjenner jo gutta. For meg så er de hyggelige folk, når man snakker ansikt til ansikt. Men når de kommer sammen i en gjeng, vil de kanskje vise seg frem en gang i blant.

Nå er han redd for at oppmerksomheten forsvinner etter at mediene har mistet interessen og politikerne har dratt hjem.

– Ja, det er jeg overbevist om at kommer til å skje.

Anonyme røster

Jeg spaserer mot bussen som skal føre meg fra drabantbyen til eplehagene nærmere sentrum. Jeg er ikke sikker på at jeg har funnet sannheten om Holmlia, men det er vanskelig å beskrive bydelen som en ren ghetto. Det kan likevel være at enkelte av dem jeg har møtt, også glatter over enkelte problemer eller utviklingstrekk.

Mens jeg venter på bussen søker jeg på nettet om hva folk skriver om bomiljøet når de kan være anonyme og slipper forholde seg til hvordan de blir oppfattet. Flere er positive og mange skryter av bomiljøet. Andre har mindre hyggelige ting å fortelle.

«Skulle gjerne ha bodd der igjen, men ikke så lenge nordmenn er minoriteten», skriver en tidligere beboer.

En ungdom skriver om oppveksten i området på begynnelsen av 2000-tallet.

«Har gått barne- og ungdomskole og elevene eller barn generelt er frekke og stygge med hverandre så lenge de ikke er i fra samme land. Hvis du ikke er som de så blir du utestengt og mobbet», forteller vedkommende.

Hvem som har rett er vanskelig for en utenforstående å si. Jeg forlater uansett bydelen med en nagende tvil om det er nok å være positiv for å løse problemene på Holmlia. 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden