Spaltist

Jeg er blitt konservativ for å forsvare det liberale

Bilde: Pixabay

Før var det et mantra for liberale at befolkningen i fattige land har rett til å bevare sin egen kultur. I vår kultur har ønsket om å bevare blitt noe negativt.

Vi sliter med flere av de politiske begrepene våre om dagen. Venstre- og høyreaksen blir mer og mer ubrukelig.  Det samme ser ut til å være i ferd med å ramme begrepene konservativ og liberal. Det gjelder særlig debatten om innvandring og integrering: Er det for eksempel nødvendigvis konservativt å være nasjonalkonservativ når det kommer til innvandrings- og integreringsspørsmål i Norge i dag?

I boken After Europe minner den bulgarske statsviteren Ivan Krastev oss på et paradoks i argumentasjonen om multikultur i Europa. Over en lang periode, sier han, var det et mantra for den godt utdannede og liberale delen av befolkningen å hevde at et hvert fattig land har all mulig rett til å motstå globaliseringsbølger, og å jobbe for å bevare og forsvare sitt levesett. Det var feil å påtvinge landsbygda i India kulturelle og økonomiske strømninger de ikke ville ha. Det var en selvfølge.

Jeg husker dette fra diverse kurs på Blindern selv, spesielt i samfunnsgeografien. Nå, sier Krastev, blir den samme argumentasjonen brukt av middel- og arbeiderklassen i Europa. Men har de den samme retten som for eksempel landsbygda i India?

Før vi fortsetter må jeg si at jeg er klar over at ord som «bevare» og «forsvare» er brennbare i denne debatten. De kan høres krigerske og krisemaksimerende ut. Men bruken av dem kan rettferdiggjøres. Prosentandelen av innvandrere i Europa som helhet er ikke høy. Men antallet er allikevel betydelig, og i visse tilfeller veldig synlig. I London er nå «gammeldagse» engelskmenn i mindretall. Det samme gjelder flere store byer i Europa.

Det er naivt å tro at slikt ikke vil bli møtt med en reaksjon, uten at borgerkrigen nødvendigvis er rett rundt hjørnet. Så om du som leser ikke velger å krisemaksimere på mine vegne, vil du sikkert kunne godta bruken av disse ordene.

Spesielt er det liberale som har snudd på sin argumentasjon. Å bevare noe er jo å konservere noe. Det motsatte av progressivt.

Endringene så langt i denne prosessen er altså i mange tilfeller til å ta og føle på. Da vil man få et ønske om å konservere. Å bremse. Som en engelsk, konservativ filosof så fint har uttalt det: det konservative mantra er simpelthen dette: nøl. Nøl overfor rask progresjon. Og det er nettopp dette mange europeere vil at deres ledere skal gjøre. Nøle før de fører de siste tiårs innvandringspolitikk videre.

Tilbake til Krastev, som jo har helt rett i sin beskrivelse av store deler av den europeiske befolkningen. Nå har dette ønsket om bevaring blitt noe negativt, sier han. Det er lett å se også her i Norge. Uten at det følger med noen logisk forklaring for hvorfor det samme ønsket ikke skal kunne gjelde for Europa. Spesielt er det liberale som har snudd på sin argumentasjon. Å bevare noe er jo å konservere noe. Det motsatte av progressivt. Det er å lukke noe, som er det motsatte av å være åpen og liberal.

Men hva om det man vil konservere er det liberale? Og det man vil forsvare det liberale imot, er konservativt?

Det er her det blir litt vrient med begrepene våre. Det å være skeptisk overfor høy og rask innvandring blir jo ofte sett på som en konservativ verdi. Som naturlig er. Men om man vil bremse tempoet fordi man ser en fare i innflytelsen fra en voksende konservativ religion, er man da konservativ? Om man ser problemer med et voksende konservativt kvinnesyn eller ditto holdninger om homofili, er man da konservativ? Om man ser problemer med et voksende konservativt forhold til ytringsfrihet, er man da konservativ? Her er det noe feil som ikke er helt riktig.

Europa er faneområdet for det liberale. Det var her det liberale tankegodset slet ut sine barnesko. Og det er dette som bør bevares. Min nyvunne konservatisme er altså tuftet på et ønske om å forsvare liberale verdier.

Så er jeg som alltid har vært liberal nå plutselig blitt konservativ fordi jeg føler behov for å forsvare det liberale mot noe konservativt? You tell me. Vær så snill.  Det er ikke en utfordring. Det er en forespørsel. For jeg vet ikke helt hva jeg er lenger. Og begrepene vet jeg snart ikke hvordan jeg skal bruke.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden