Søndagssamtalen

— Jeg er en kortslutning for venstresiden

Bilde: Företagarna / Wikimedia Commons [CC BY 3.0]

— Det nok hadde vært lettere for dem å takle meg hvis jeg ikke hadde hatt perlekjedet mitt, sier Alice Teodorescu, en av Sveriges mest omstridte høyresidestemmer.

Den 32-årige Alice Teodorescu er kanskje en av Sveriges mest profilerte — og omstridte — stemmer på høyresiden. Da hun ble ansatt som politisk redaktør i Gøteborgsposten, ble det bråk: Mange mente ansettelsen flyttet den liberale avisen et langt skritt til høyre.

Blant annet når det gjaldt innvandringspolitikk og kjønn hadde den ferske redaktøren, som opprinnelig er jurist, gjort seg bemerket med utspill som er sjelden vare i «mainstream» svensk samfunnsdebatt.

Tidlig i flyktningekrisen argumenterte Teodorescu for at man må velge — mellom enten å bevare den svenske modellen, eller fortsette å ta imot innvandrere på det nivået man gjorde. Hun har kritisert politikerne for å være uansvarlige, lagt vekt på betydningen av en svensk identitet som bygger på noe annet enn blodsbånd, og uttalt at kjønnskvotering er diskriminerende.

Flere av standpunktene var upopulære hos de andre i Gøteborgpostens lederredaksjon. I løpet av det første halvåret hadde samtlige av lederskribentene i redaksjonen, som anså seg som sosialliberal, sluttet i jobben.

— Stemmer det at Gøteborgsposten beveget seg i en konservativ retning da du ble ansatt?

— Jeg har sluttet å bruke kategorier som «liberal» og «konservativ». Om ikke annet fikk diskusjonen da jeg ble ansatt i GP, meg til å tenke gjennom nettopp det — jeg lærte at sånne merkelapper er meningsløse. Man ender alltid opp med å snakke mer om merkelappene enn om innholdet og selve sakene, sier Teodorescu til Minerva.

Minerva er høyresidens nettavis: Bestill abonnement her, nå bare 1,- ut april!

De borgerlige har glemt sine egne verdier

Om Teodorescu hverken vil bruke liberal eller konservativ om seg selv, er det i alle fall ingen tvil om at hun er borgerlig. Hun understreker at hun forholder seg til Gøteborgspostens liberale formålsparagraf, og forteller hun at hun pleier å si at hun ble “født borgerlig” — gjennom å ha bodd de fem første leveårene sine i Romania under Ceaușescus diktatur før hun flyktet til Sverige sammen med familien.

— Selv om jeg var liten, og det ikke er så mye jeg husker fra Romania, har jeg har bevart det minnet som foreldrene mine hadde, om ikke å ha grunnleggende rettigheter til å ytre seg. Da er det vanskelig å bli annet enn borgerlig. For meg er ytringsfrihet mer enn bare vakre ord, sier hun.

— De sannhetene og forestillingene vi forholder oss til i Sverige, fremstår som helt urokkelige.

— Hvordan er det å være meningsbærer på høyresiden i et land der venstresiden tradisjonelt har dominert?

—  Det er mange som snakker om at svensk samfunnsdebatt baserer seg på konsensus. Men her trengs det en nyansering: Konsensus betyr ikke at ingen skifter mening. Det betyr bare at “alle” skifter mening på likt. De sannhetene og forestillingene vi forholder oss til i Sverige, fremstår som helt urokkelige. Det gjelder både i samfunnsdebatten og i samfunnet øvrig.

— De etablerte sannhetene i Sverige er preget av sosialdemokratiet, både politisk og intellektuelt. Når man stiller spørsmål ved sammenhengene, som jeg har gjort, oppstår det et ubehag, sier Teodorescu.

Man snakker om at svensker nekter å forholde seg til fakta, men hun tror at faktaresistensen alltid har vært der.

— Det er vanskelig for mennesket å skifte mening. Vegring mot endring er en menneskelig egenskap.

Les også Lars Anders Johansson: Hvem er fascist når alle er fascister?

Etter at Sverige hadde borgerlig regjering i åtte år, skiftet stemningen i samfunnsdebatten noe, mener Teodorescu.

— Men det var langt fra nok. Mens sosialdemokratene jevnt over har vært flinke til å overbevise folk her i Sverige, har ikke de borgerlige klart det samme.

— Betyr det at de borgerlige ikke var flinke nok til å kommunisere?

— Nei, det er omvendt — de har tvert i mot fokusert for mye på kommunikasjon. Og for lite på innholdet, nemlig borgerlig politikk. Den må vises i handling, og ikke gjennom kommunikasjon.

— Sånn som dette med de «nye» moderatene. Er de nye, er de gamle eller hva er de egentlig? Det er jo helt umulig å forstå hva de vil, mener hun.

— Mange journalister her til lands ser på seg selv som aktivister.

«Nya Moderatarna» ble lansert under partileder Fredrik Reinfeldt før riksdagsvalget i 2006. Nylanseringen innebar at det konservative partiet skulle satse på tre ting: Det skulle lønne seg å arbeide, man skulle satse på velferden — primært skole, helse og eldreomsorg — og ha nulltoleranse for kriminalitet.

— De lanserte altså en politikk som liknet på den som hadde fungert for sosialdemokratene. Da vet man ikke lenger hva som er igjen av det borgerlige, fortsetter Teodorescu.

Journalister har gitt opp å være nøytrale

— Det er to forestillinger om Sverige som råder i Norge, og de henger kanskje sammen: Den ene er at det er et venstreradikalt hegemoni i politikk og presse. Den andre er at det skjer mange negative ting knyttet til innvandring og integrering, og ikke minst kriminalitet, og at pressen bevisst og konsekvent lar være å skrive om utviklingen. Er det riktig?

— Jeg tror det stemmer, i den forstand at mange journalister her til lands ser på seg selv som aktivister. Man har gitt opp idealet om å skildre samfunnet nøytralt, og særlig å være nøytral overfor konsekvensene av det man gjør.

I stedet bekymrer man seg for hvem vil bli skadet når nyheten man lager kommer ut, som for eksempel ved nyheter om at integreringen går dårlig, mener Teodorescu:

— Men journalister skal jo stille de ubehagelige spørsmålene.

Teodorescu viser til at 68-bevegelsen preget ikke bare utdanningssystemet generelt, men journalistutdanningen spesielt.

— Men 68-ere eller ei — er det i det hele tatt mulig for en journalist å være nøytral?

— Ja, man bør gjøre sitt ytterste for å være nøytral. Ta for eksempel det at migrasjonskrisen kom som det sjokket den gjorde. Hvorfor stilte man ikke de kritiske spørsmålene for 10 år siden? Før 2015 var det overhodet ingen diskusjon om hvorvidt høy innvandring kunne føre til dårlig integrering, eller om det var noen motsetning mellom migrasjon og en sterk velferdsstat.

— Å diskutere det ville rokket ved forestillingen om at journalistene skal stå på den svake partens side. Men hva om man ikke vet hvem den svake parten er? Det er det ikke så lett å svare på i dag.

— Har debattklimaet i Sverige blitt bedre etter flyktningekrisen i 2015?

— Det har langsomt blitt bedre, ja. Det er åpnere nå enn det var før forrige valg. Men nettopp derfor må mediene være mer selvkritiske. Hva skal vi gjøre for at dette ikke skal skje igjen?

— I Sverige hersker det en idé om at pressen skal oppdra folket. Men det klarer de jo ikke.

Teodorescu mener det har blitt en trend i Sverige at kjendiser står frem i offentligheten og tar stilling i verdispørsmål, for eksempel i forsvar for humanisme.

— Det er vel og bra. Men det vi fremdeles har få av, er kritiske spørsmål til politikerne som er ansvarlige for valgene som er blitt gjort, sier hun.

— Her i Norge snakker folk ofte om det som står i avisen rundt middagsbordet. Og pressen prøver på sin side å skrive om det folk snakker om rundt middagsbordet. Er det slik i Sverige?

— Nei, svarer Teodorescu.

— I Sverige hersker det tvert imot en idé om at pressen skal oppdra folket. Men det klarer de jo ikke, sier hun.

— Det er farlig for et land som Sverige at vi får en underklasse som består av innvandrere.

— I Norge ble det nylig lansert en faktasjekktjeneste, som skal ettergå påstander som ytres i offentligheten både fra mediene og andre. Såvidt jeg vet har dere noe liknende i Sverige. Tror du en slik tjeneste kan føre til en mer nøktern debatt?

— Kanskje, men problemet er jo at det finnes motstridende fakta. Det er sant at arbeidsløsheten øker — og at den synker. For svenskfødte synker den, mens for innvandrere stiger den. Det blir for enkelt å tro at å sjekke fakta skal løse slike problemer, sier hun.

Parallelle samfunn og segregering

— Du skriver i en leder at “problemene i Sverige er reelle och krever langsiktige løsninger”. Hva legger du i det?

— Det største problemet er fremveksten av parallellsamfunn, der det går bra for mange, men dårlig for andre.

Segregeringen skjer fra to hold, mener Teodorescu: Den hvite middelklassen flytter for seg selv, og innvandrerne velger å bo for seg selv.

— Det er farlig for et land som Sverige at vi får en underklasse som består av innvandrere. Skolen kan ikke lengre kompensere for ulikhetene. Det er i ferd med å forandre hele fundamentet i samfunnet vårt.

Det som skjer, mener Teodorescu, er at når skolen og andre sentrale institusjoner ikke takler det store trykket, vil de som har råd til det, skaffe private løsninger for å sikre seg selv.

— Og hvordan kommer det til å påvirke folks vilje til å betale skatt? Det store spørsmålet er altså hvordan den nye samfunnskontrakten skal se ut.

— Ja, hvordan skal den se ut?

— Problemene er allerede så store at det er vanskelig å peke ut en klar retning. Hvis man skal det, må man snakke om mange små endringer som til sammen kan lede oss på rett vei.

— Vil vi ha åpne grenser, må vi gjøre helt fundamentale endringer.

— Det viktigste er at alle må ha rett til skole og utdanning. Og at alle har rett til samme trygghet — så vi må få ned kriminaliteten, og få slutt på problemene i forstedene med bilbrenning og steinkasting og så videre. Også må det bli mulig for innvandrere å få jobb raskt, og da gjerne enkelt arbeid til å begynne med.

— Betyr det at man må senke lønningene for enkelte jobber?

— Det bør man, men det alene kommer ikke til å løse problemene. Det må være i kombinasjon med utdanning og mange andre ting.

— Du har sagt at du i teorien er for fri innvandring?

— Ja, jeg mener i teorien at det er den beste målsetningen vi kan ha. Man velger ikke hvor man blir født, men man burde kunne velge hvor man kan reise, det mener jeg faktisk. Men i en verden som ser ut som vår, går det jo ikke. Vil vi ha åpne grenser, må vi gjøre andre helt fundamentale endringer.

— Hvilke endringer?

— Man kan diversifisere velferden, slik at du kanskje kan få lån, men ikke trygdeytelser. Nå er ikke jeg villig til å forlate velferdsstaten helt. Men man kunne se for seg at man opparbeidet seg velferdsrettigheter etter å ha jobbet noen år. Det er en iboende konflikt mellom innvandring og velferdsstaten, som vi ikke kommer unna.

Globalister og nasjonalister

— Nå har man stemmer både på høyre- og venstresiden som angriper globalisering, frihandel og markedsliberalisme, og som snakker om den glemte arbeiderklassen. Flere steder i Europa, som i Frankrike og Nederland, vokser bevegelser som ikke lett kan plasseres hverken til høyre eller venstre. Er høyre- og venstreaksen i politikken utdatert?

— Konfliktlinjene går ikke mellom høyre og venstre lengre, men mellom globalister og nasjonalister. Derfor sliter også mange tradisjonelle høyre- og venstre-partier i Europa — den inndelingen er rett og slett ikke relevant lengre, mener Teodorescu.

— Hva med deg selv, er du globalist eller nasjonalist?

— Jeg verner om åpenhet, og er for frihandel, internasjonalt samarbeid også videre. Men vi må erkjenne at medaljen har en bakside, for eksempel ved at enkelte lavtlønte jobber forsvinner. Vi må ikke bare gå ut fra at fordi man selv har godt av noe, vil det også være bra for alle andre.

— Plutselig er det høyresiden som har begynt å snakke arbeiderklassens sak.

— I Sverige har det vært venstresiden som har fornektet problemene som har rammet deres egne velgere, mener Teodorescu.

— Og plutselig er det høyresiden som har begynt å snakke arbeiderklassens sak.

Hun fremhever klasseforakten mot hvite, lavt utdannede menn som føler at de ikke blir hørt, og at den gjelder både på høyre- og venstresiden.

— Vi finner dem blant Trump-tilhengerne, men også i Sverige, sier hun, og forteller at hun som politisk redaktør får mange eposter fra menn som passer til denne beskrivelsen, som hun er opptatt av å ta seg tid til å svare skikkelig på.

Ingen ny borgerlig regjering

— Kan vi få en ny borgerlig regjering i Sverige?

— Det tror jeg ikke, for de borgerlige klarer ikke å bli enige. Som du vet har vi tre politiske blokker her i Sverige: Høyresiden, venstresiden og Sverigedemokraterna. Ingen av dem har mulighet for flertall, og da må man bli enige. Dit er det lang vei i dag.

Det er særlig én ting de borgerlige burde slutte å krangle om, mener Teodorescu:

— Det er for mye fokus på om man skal snakke med Sverigedemokraterna eller ikke. Men alle er jo uansett avhengige av støtte fra SD for å få gjennom politikken sin, så kranglingen er bortkastet.

— Jeg vil heller ha en sterk sosialdemokratisk regjering enn en høyreregjering som etterligner sosialdemokratene.

— Er det ikke en sjanse for at de slutter å krangle når valget nærmer seg?

— Nei, jeg tror ikke de borgerlige klarer å finne de nødvendige mellomposisjonene, eller enes i noe regjeringsdokument.

— Dessuten vil jeg heller ha en sterk sosialdemokratisk regjering som er beredt til å ta ansvar og fatte vanskelige beslutninger, enn en høyreregjering som er bundet av at de ikke blir enige — og først og fremst går inn for å etterligne sosialdemokratene.

Kvotering er et elitespørsmål

Et av områdene der Teodorescus meninger er blitt sett på som mest kontroversielle, er kjønnsfeltet. Kvotering er nedverdigende, mener hun, og hun har flere ganger argumentert for at alle har mulighet til å nå så langt de vil — uavhengig av kjønn — bare de anstrenger seg nok.

I en av lederne sine skriver hun:

“Handlet ikke kvinnekampen om å slippe særbehandling på grunn av sitt kjønn? Er det rimelig at faktorer som kjønn, etnisitet, seksuell legning — altså sånt som vi ikke kan påvirke — skal avgjøre utfallet i våre liv?”

— Men det er vel fortsatt ikke full likestilling i Sverige? Mener du at den vil komme av seg selv?

— Ja, jeg tror definitivt likestillingen vil komme. Hvis du ser på utdanningssystemet, er kvinner nå i flertall i alle utdannelser utenom de tekniske, og det kommer suksessivt til å påvirke samfunnet.

— Inntektsgapet kommer til å forsvinne når kvinnene “tar over”, og det kommer de til å gjøre.

— Du er mer bekymret for menn som gjør det dårlig på skolen enn for kvinner som henger etter i arbeidslivet?

— Inntektsgapet kommer til å forsvinne når kvinnene “tar over”, og det kommer de til å gjøre. Hvis vi skulle kvotert inn kvinner i styrer, burde vi også kvotere inn menn på universitetene. Det er jo det som er det virkelige problemet i dag. Det ser vi jo også på hvem som klarer å gjøre en klassereise: De innvandrerne som klarer å forlate forstedene og skape seg bedre liv, er kvinner, fordi de takler skolen. Det er ikke tilfellet for menn, og det bør vi bekymre oss for.

Men det er fortsatt få kvinnelige næringslivsledere?

— Det med at det er få kvinnelige ledere, mener jeg rett og slett er et elitespørsmål. Det gjelder uansett bare noen få i samfunnet, og det kommer til å bli flere. La oss heller tenke på mennene som faller utenfor allerede i skolealder.

— Til slutt: Du representerer på mange måter mye av det som venstresiden elsker og ser på som utsatte grupper: Du er kvinne, du kom til Sverige som flyktning, du har gjort det bra i samfunnet og samtidig representerer du et politisk syn som er sterkt imot deres. Hvordan har du opplevd det å ha denne posisjonen?

— Jeg er en kortslutning for venstresiden. Jeg pleier også å si at det nok hadde vært lettere for dem å takle meg hvis jeg ikke hadde hatt perlekjedet mitt, ler hun.

— Jeg nekter å gå med på offerbildet. Det er mulig for alle å nå langt i samfunnet.

— Hadde jeg vært på deres side politisk, ville de nok rost meg opp i skyene. Problemet for dem nå er nok først og fremst det at jeg nekter å gå med på offerbildet — at jeg mener at det er mulig for alle å nå langt i samfunnet.

Men Teodorescu understreker at hun sjelden får motstand fra vanlige mennesker:

— De som misliker meg, er som regel andre journalister og folk som har en plattform.

— Men det bryr jeg meg ikke om. Jeg har alltid villet dyrke ideene og hjertesakene mine, og det er det som driver meg — ikke hva folk synes, avslutter Teodorescu.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden