Intervju

«Jeg håper jeg er snill»

Kristian Tonning Riise er ny leder i Unge Høyre. Han vil gjerne gi 100 milliarder i skattelette og synes FrP er en velsignelse i regjering.

Kristian Tonning Riise er ny leder i Unge Høyre. Han vil gjerne gi 100 milliarder i skattelette og synes FrP er en velsignelse i regjering.

– Kristian Tonning Riise, gratulerer med valget som ny leder i Unge Høyre på landsmøtet i helgen. Hvorfor ble du leder i Unge Høyre?

– Jeg har et stort engasjement for verdiene og politikken til Unge Høyre, og håper jeg har markert meg som en synlig ideologisk og prinsipiell stemme i samfunnsdebatten.

– Ryktet vil ha det til at du er betydelig mer liberalistisk enn flere av dine forgjengere, for eksempel Torbjørn Røe Isaksen?

– Jeg er nok i hvert fall mer liberalistisk enn hva Røe Isaksen er i dag. Hvis man kan skille mellom en verdiliberal og en verdikonservativ fløy i Unge Høyre, så er jeg nok på den liberale fløyen. Det gjelder for eksempel i spørsmål om bioteknologi. Uansett har Unge Høyre alltid villet dra Høyre til høyre, så jeg passer godt inn i en lang tradisjon.

– Jeg er nok i hvert fall mer liberalistisk enn hva Røe Isaksen er i dag.

Ingen liberalist
– Før intervjuet leste jeg på bloggen din for å finne liberalistisk snusk som jeg kunne konfrontere deg med. For det første var det enormt mange bloggposter der, for det andre lyktes jeg ikke. Er du egentlig en snill og moderat høyremann?

– Jeg har ingen planer om å definere meg rett inn i sentrum av Høyre og bli der. Det hadde vært et kjedelig utgangspunkt for en nyvalgt Unge Høyre-leder. Men jeg håper jeg er snill.

– Jeg hadde forventet mer liberalisme på bloggen. Men du er opptatt av konkrete saker og pragmatiske løsninger, ikke av å ri abstrakte prinsipper?

– Jeg er kanskje «liberal by thought and conservative by method», som min gamle kollega Eirik Løkke i Civita sier. Jeg har liberale verdier, men mener at konservatismen best beskriver hvordan samfunnet endrer seg og bør endres videre. Derfor har jeg aldri kalt meg liberalist.

100 milliarder kutt
– Jeg går ut fra at du vil ha lavere offentlige utgifter?

– Ja.

– I 2014 skal regjeringen bruke 1114 milliarder kroner over statsbudsjettet. Hvor mange av de milliardene ville du kuttet?

– En regjering med meg som statsminister, ville nok kunne gi rundt 100 milliarder kroner i skattelette.

«Jeg har aldri kalt meg liberalist» sier Kristian Tonning Riise. Foto: CF-Wesenberg.
«Jeg har aldri kalt meg liberalist» sier Kristian Tonning Riise. Foto: CF-Wesenberg.

– Hvilke poster vil du kutte i?

– Noen eksempler er sykelønn, ved å gjøre det mer lønnsomt å arbeide, pensjon, ved å kutte hele AFP-ordningen, og landbruksstøtten kunne også reduseres en del. Videre kunne vi selge oss betydelig ned i statlige selskaper.

– Kan du nevne noen områder hvor du vil ta Unge Høyre i en verdiliberal retning? Du har for eksempel vært opptatt av prostitusjon?

– Unge Høyre er enig med meg i at sexkjøpsloven og hallikparagrafen bør bort. Personvern kan være et eksempel. Der henter ofte Arbeiderpartiet og Høyre frem det verste i hverandre. Ønsket om «å gjøre noe» for å møte terrorisme og andre trusler, går på bekostning av personvernet. Unge Høyre tapte slaget om datalagringsdirektivet i Høyre, men ble reddet av EU-domstolen. I 2004 var det en debatt om romavlytting i Unge Høyre. Vår bekymring var at romavlytting skulle gi betydelige mengder overskuddsinformasjon som kunne misbrukes. I dag har slik informasjon blitt gyldig som bevis i rettssaker. Det er et bilde på hvordan samfunnet gradvis flytter seg i personvernets disfavør. Vi risikerer å gå mot et samfunn uten en reell privat sfære.

– Datalagringsdirektivet og romavlytting er viktige verktøy for å bekjempe kriminalitet, ifølge politiet. I stedet for mer trygghet, vil du ha et samfunn med høyere risiko?

– Hvis vi begynner å samle inn informasjon fordi det kan tenkes at politiet vil trenge den en gang, så utfordrer vi et av de viktigste grunnprinsippene i et rettssamfunn.

– Det vil alltid være avveininger mellom kriminalitetsbekjempelse og personvern. Jeg er bekymret for at vi går fra konkret og begrunnet overvåking til generell og vilkårlig masselagring av informasjon. Og at informasjon som hentes inn i ett øyemed, skal brukes til flere formål. Hvis vi begynner å samle inn informasjon fordi det kan tenkes at politiet vil trenge den en gang, så utfordrer vi et av de viktigste grunnprinsippene i et rettssamfunn.

– Hva med ruspolitikken? Er du tilhenger av å legalisere narkotika?

– Jeg har lite sans for politikere som mener noe veldig klart i én rolle og så later som om man har gjort en helomvending straks man får en ny rolle eller et nytt verv. Jeg har hatt klare standpunkter om dette tidligere, og har derfor valgt å være ærlig på et jeg er uenig med partiet mitt og mener at man bør regulere narkotika, ikke forby eller ensidig legalisere det.

Friheten må kjempes for
– Du har skrevet mye om diktaturer, blant annet boken Diktator i forkledning (Civita, 2013) om Venezuela og Chávez. Er den liberale, demokratiske kapitalismen i dag truet fra udemokratiske ideologier og krefter, eller er diktaturene bare kviser på verdenshistoriens ubestridelige fremskritt?

– Kviser er en god beskrivelse. Venezuela er ingen trussel mot vårt liberale demokrati. Det som inspirerte meg, er at det fortsatt finnes en folk på venstresiden, både i SV og i Rødt, som ser på slike samfunn som forbilder for Norge. I Venezuela, som er det landet i verden med størst oljereserver etter Saudi-Arabia, opplever man daglige strømbrudd hvor opp mot to tredjedeler av landet går i svart, brød, melk og toalettpapir er mangelvarer, og man må stå fem timer i kø for å kjøpe en kylling. Hvordan kan det være et forbilde?

– Kan vi slappe av? Har det liberale demokratiet seiret?

– Nei. Ronald Reagan sa det slik: Friheten er kun én generasjon unna utryddelse. Vi må hele tiden kjempe for og forsvare verdier i det liberale demokratiet. Personvernet og rett til privatliv er eksempler på det.

– Jeg har fått inn en rekke ønskespørsmål fra Facebook og Twitter. Jeg begynner med et fra forfatter og tidligere leder for tenketanken Progressiv, Aksel Braanen Sterri: «Er Norge det landet i verden med best politiske institusjoner, eller har du et annet forbilde som vi kan ta lærdom av?»

– Sterri ønsker seg sikkert en grundig statsvitenskapelig analyse. Det har jeg ikke på stående fot. Men jeg skal driste meg til å si at vi er et av de landene i verden med best politiske institusjoner. Selv om vi sikkert kan lære noe av andre vestlige demokratier, er vi blant de mest demokratiske, likestilte, rikeste og best fungerende landene i verden.

– Ønsker vi at alle verdens land skal møtes til idrettslig kamp på like premisser? I så fall må også rike, vestlige demokratier avholde OL.

Norge i pengetåka
– Unge Høyre vedtok å støtte Oslo-OL. Andreas Halse, leder i Sosialistisk Ungdom, spør: «Er det et godt konservativt standpunkt å ville bruke 35 offentlige milliarder på fest i et par uker?»

– I debatten om OL må man først bestemme seg for om man er for OL som konsept. Ønsker vi at alle verdens land skal møtes til idrettslig kamp på like premisser? I så fall må også rike, vestlige demokratier avholde OL. Norge kommer aldri til å arrangere sommer-OL eller fotball-VM, men vinter-OL får vi til. Da burde spørsmålet være hvor ofte vi skal arrangere det. I 2022 er det 28 år siden sist. Er det en ok syklus, eller bør det gå noen år til? Når det er sagt, bør Norge gå i frontfor å få til mer moderate leker. Pengegaloppen har gått over stokk og stein. Vi bør presse IOC og si at hvis man ikke justerer ambisjonene, står hele OLs legitimitet i fare.

– Nå kommer ønskespørsmålene på rekke og rad. Ragna Kronstad i Norges Bondelag vil ha klarhet i dette: «Er det viktig med et landbruk i Norge?»

– Det er viktig at vi tar vare på det norske kulturlandskapet, viderefører tradisjoner og legger til rette for bosetting utenfor sentrale strøk. Samtidig er jeg ikke veldig opptatt av at det er norsk flagg på alle varene vi kjøper i butikken. Hadde det vært opp til meg, ville vi redusert importvernet en god del, tillatt betydelig friere handel og tatt en debatt om norsk landbruk.

– Hvor mye ville du kuttet landsbruksstøtten?

– Det er grenser for hvor konkret man kan være.

– Mer eller mindre enn 50 prosent kutt?

– Det er en konservativ dyd å ta ting skrittvis. Femti prosent høres mye ut.

– Hvor lang tid ville du bruke på å kutte 30 prosent?

– Haha. La oss si ti år på å kutte 30 prosent.

– «Hvordan skal du få Norge inn i EU?» spør Anne Dubrau.

– Jeg håper ikke hun tror jeg skal få Norge inn i EU i løpet av min lederperiode. Spørsmålet er ikke om, men når Norge blir medlem. Men det kommer til å ta lang tid. I den pengetåka Norge er i nå, er det helt urealistisk å bli med i EU. Jeg tror, dessverre, det nærmest må en krise til før det blir aktuelt med en ny EU-avstemning. Når det er sagt, skal Unge Høyre alltid bidra til EU-debatt.

– «Hva er ditt syn på femårig lærerutdannelse?» lurer Ivar Staurseth.

– Det er en god idé. Norge har i løpet av en del tiår beveget seg bort fra en skole der de fleste lærere var lektorer til at de nå er allmennlærere. Det har gått utover kunnskapsnivået. Nå trenger vi flere lærere som er spesialiserte på sine fagfelt.

Verdens reneste olje og gass
– Vi må snakke om miljø. Er klimaproblemet den største utfordringen i vår tid?

– Den største utfordringen i vår tid er å løse klimaproblemet samtidig som vi løser fattigdomsproblemet. Noen land må slippe ut mer CO2 i årene som kommer.

– Eivind Trædal i Naturvernforbundet ønsker svar: «Hvordan skal Høyre bli et bedre miljøparti enn Arbeiderpartiet?»

– Vi er allerede et bedre miljøparti enn Arbeiderpartiet. Jeg har tro på at insentiver og skaperkraft kan frembringe løsninger og teknologi som kan løse problemene. Her var Unge Høyre i forkant. På landsmøtet i 2008 slo vi fast at markedet er løsningen, ikke problemet. Nå har store deler av miljøbevegelsen begynt å snakke om å bruke markedet i miljøets tjeneste.

– «Hvorfor prøver dere å utprise noe (med karbonavgift), som dere vil subsidiere kraftig (oljeleting)?» spør Anders S. Danielsen i Grønn Ungdom.

– Inntil videre er enda mer olje- og gassutvinning på norsk sokkel en del av løsningen fordi resten av verden da får tilgang til mer ren, norsk gass fremfor kull.

– Vi må bruke insentiver til å gjøre oljeindustrien mest mulig miljøvennlig. Jeg regner med at Danielsen vil at vi skal slutte med oljeleting. Jeg er uenig i at det ville gagne miljøet. Norge har den reneste produksjonen av olje og gass i verden, og FN peker på at det er viktig å få flere over fra kull til gass. Inntil videre er enda mer olje- og gassutvinning på norsk sokkel en del av løsningen fordi resten av verden da får tilgang til mer ren, norsk gass fremfor kull.

– Eksperter mener at også mye av oljen og gassen må bli liggende om vi skal nå 2-graders-målet. Når vil det ikke lenger være riktig å stimulere til mer leting på norsk sokkel?

– Når fornybare energikilder er så godt utviklet at de utkonkurrerer olje og gass, samtidig som de tilfredsstiller verdens energibehov.

FrP drar regjeringen til høyre
– «Er du redd for å bli politisk konform i løpet av lederperioden?» lurer Elise Vold Fangberget.

– Hehe, jeg er selvfølgelig litt redd for å bli politisk konform, og det er grunnen til at jeg ikke kommer til å bli det. Jeg er helt overbevist om at Unge Høyre med meg som leder skal fortsette å skyte fra hofta inniblant.

– Er du fornøyd med regjeringen din?

– Ja. Arbeids- og sosialminister Robert Eriksen (FrP) la nettopp frem endringer i arbeidsmiljøloven som er veldig positive. Unge Høyre har ment en stund at Høyre er blitt for pinglete i arbeidslivspolitikken. Torbjørn Røe Isaksen ble dratt til venstre som arbeidslivspolitiker, men nå drar FrP til høyre igjen. Det er moro å se at FrP sørger for god Unge Høyre-politikk i regjering. Sånn sett kan man kanskje si at Høyre og FrP henter frem det beste i hverandre. For øvrig har helseminister Bent Høies reform for fritt behandlingsvalg vært et viktig tema for Unge Høyre lenge.

– På landsmøtet gjorde dere også vedtak som går mot regjeringen. Dere vil avskaffe kontantstøtten og legge bort forbudet mot tigging. Styrer Høyre i tråd med gode, konservative prinsipper?

– Det er et godt spørsmål. Det var riktig å innføre kontantstøtten. Man hadde ikke på langt nær full barnehagedekning og det var tenkt som en midlertidig ordning. Nå, når det er full barnehagedekning, er det i stedet blitt en ordning som betaler folk for ikke å bruke et offentlig velferdstilbud. Det er rart at det er blitt en valgfrihetssak for Høyre. Man har også valgfrihet til å ta barna sine ut av skolen, men ingen har foreslått at man da skal få penger. Dessuten er kontantstøtten blitt en hemsko for integrering. 30 prosent av innvandrerne fra Asia og Afrika har vedvarende lav inntekt, og kontantstøtten bidrar til å holde særlig kvinnene ute av arbeid. Når det gjelder tigging, er det dårlig konservatisme å slå alle over én kam og si at det ikke skal være lov til å strekke ut hånden og be om hjelp. Det er klart man må motarbeide organisert tigging som henger sammen med organisert kriminalitet. Men da må tiltakene være målrettede.

– Uten kontantstøtten kan det tenkes at flere ville ha barna i barnehage og at vi da ikke lenger ville ha full barnehagedekning?

– Vi vedtok også på landsmøtet at kommunene skal betale ut kontantstøtte dersom de ikke tilfredsstiller kravet om full barnehagedekning.

– Er du glad i KrF og Venstre for tiden?

– Vi har et godt samarbeid med dem, men noen ganger synes jeg de burde legge mer vekt på den konstruktive delen av «konstruktiv opposisjon», som de har sagt at de skal være. Samtidig har norsk politikk blitt mye mer spennende. Nå avgjøres ikke alt i regjeringens underutvalg lenger, og de politiske debattene betyr faktisk noe.

En hårsveismessig reise
– Du har en bred politisk bakgrunn som fylkespolitiker i Hedmark siden 2007, kommunepolitiker siden 2011 og vara til Stortinget siden 2013. I Civita har du arbeidet deltid siden 2009, og du har skrevet en god del for Minerva. Er målet ditt å bli statsminister?

– Alle politikere går med en liten statsminister i magen.

– Hehe. Alle politikere går med en liten statsminister i magen. Men den beste strategien er å gjøre en best mulig jobb der man er i øyeblikket. Min ambisjon er derfor å gjøre en best mulig jobb i Unge Høyre. Da åpner det seg muligheter senere.

– Du har en imponerende CV. Tenker du strategisk, eller har du snublet over muligheter?

– Det bunner i et genuint ønske om å engasjere seg. Jeg bruker ikke timevis på NSB-togene for å komme meg til kommunestyremøter som behandler reguleringsplaner fordi det alltid er like gøy, men fordi jeg har et genuint samfunnsengasjement. Jeg bryr meg om både lokalsamfunnet hvor jeg vokste opp, regionen min og om større perspektiver og politiske ideer.

– Aksel Braanen Sterri utfordrer deg på følgende: «Hvis Høyre fikk 68 prosent av stemmene og du ble statsminister, hvilken politikk ville du da gjennomføre?»

– Jeg kjenner Braanen Sterri som en person med en konservativ, nesten Edmund Burke-inspirert innstilling til endringsprosesser i samfunnet. Da er det interessant at han stiller et spørsmål som tar utgangspunkt i noe helt utopisk. Svaret mitt er at man ville sett en betydelig dreining mot sivilsamfunnet kontra staten, store avgifts- og skatteletter og et klart mer fleksibelt arbeidsliv.

– Stefan Heggelund, stortingsrepresentant for Høyre, ber deg redegjøre for «din hårsveismessige reise fra metal-tiden til i dag».

– Stefan husker da jeg begynte i Unge Høyre i 2005. Da hadde jeg langt hår. Det vokste jevnt og trutt frem til 2007 og rakk da meg ned til korsryggen. Etter hvert innså jeg at det ikke var veldig fint og gikk for en halvhjertet løsning med halvlangt hår som så enda jævligere ut. Deretter ble jeg fanget av hipstertrenden med sidecut, som jeg har nå. Imidlertid er sidecut nå blitt mote og altså ikke lenger en hipsterfrisyre. Paul Joakim Sandøy, som gikk av som leder i helgen, hadde på sitt verste et godt og fyldig skjegg og var mer hipster enn meg.

– Til slutt et ønskespørsmål fra Bård Larsen, som du har delt kontor med hos Civita, og fra Jan Arild Snoen i Minerva: «Skal du snart få deg en mer normal frisyre og ikke være «han med håret»?»

– Jeg trodde jeg var «han prinsipielle, ideologiske samfunnsdebattanten». Når jeg oppdager noe nytt og kult, vil jeg endre stil. Men jeg kommer ikke til å adoptere hårfrisyren til Snoen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden