Forsiden

Jeg har vært i helvete

Men kommentarfeltet i norske aviser var knapt et Dantes inferno.

Men kommentarfeltet i norske aviser var knapt et Dantes inferno. 

«Norske aviser bør kutte ut alle kommentarfelt. Feltene er et mislykket medieeksperiment. Det handler intet mindre enn om vår verdighet.»

Det skrev Håvard Nyhus og Magnus H. Iversen i VG i januar. Kommentarfeltene appellerer til våre styggeste instinkter og tjener ingen hensikt, mener kronikkforfatterne. Det hjelper ikke med fullt navn. Det er bare å skanse lukene og stenge debatten.

Kl. 10.05, mandag 02.06.2013. Dagen starter med VG Nett. Klikker meg inn på en sak om tidligere statsråd og forhenværende Minerva-redaktør Torbjørn Røe Isaksen som vil frata studenter muligheten til å slikke sol på stranden i Bali mens de leser til eksamen. Mange av kommentarene er nokså nøkterne. De fleste roser statsråden. Men én leser er forbannet.

«En smule uvitenhet……Tror nok det fantes utenlandsstudenter før Jens sin statsminister tid…..Nei gi heller skattelette til rikeste, og billige påhengsmotorer …Da snakker vi om samfundsnytte og ikke minst et smart trekk i forhold til miljøet.. Myr viktigere at vi freser rundt i skjærgården , en å ha utenlandsstudenter…..»

Litt unyansert. Kanskje bør jeg svare? Men en annen har allerede vært ute i mitt ærend.

«Det er jo ikke utenlandsstudier generelt det er snakk om her, men en helt spesiell type utenlandsstudier som kan kalles subsidiert ferie. Er ellers helt enig med deg når det gjelder utenlandsstudier generelt, påhengsmotorer og skattelette for de rikeste.»

Jeg må videre. Ingen andre VG-saker fanger min interesse. Går til konkurrenten. Dagbladet.no.

De fleste av sakene til Dagbladet har stengt kommentarfelt. En sak jeg selv har skrevet om, skjebnen til tolken Faizullah Muradi som søkte opphold i Norge, går det ikke an å kommentere. Egentlig vil jeg diskutere innvandring, for jeg antar at det er på de trådene temperaturen er høyest.

Men under en sak om Gerhard Heiberg som innrømmer at det er krise for OL om bare diktaturer vil arrangere lekene, går diskusjonen livlig.

Et flertall av de som skriver gir uttrykk for fornuftige resonnement. Majoriteten ser ut til å være negative til planene om Oslo-OL i 2022.

«Dersom demokratiske prosesser skal legges til grunn for om Oslo skal få OL i 2022, tror jeg løpet er kjørt for IOC. Rundt om i landet kjemper en rekke ildsjeler for finansiering av turstier, små idrettsanlegg, kultur/forsamlingshus osv. Skal Norge bruke 10, kanskje 50 mrd til OL i Oslo, vil folket få en annen forståelse av hva demokrati faktisk er», skriver en leser.

Noen av karakteristikkene av Heiberg er riktig nok litt uparlamentariske. IOC-pampen er «slesk», kan man lese. Det blir ikke fjernet. Dagbladets redaksjon mente tydeligvis det måtte gå an å omtale Heiberg slik. Det ser heller ikke ut til at noen av leserne har tatt anstøt.

Foreløpig er det ikke spesielt varmt i helvete.

Kl. 21.34, mandag 02.06. Aftenposten har publisert en sak som er et åpenbart blikkfang. Norske langrennsjenter er avbildet, mens de trener i shorts og bikini på Sognefjellet. Her er det fortsatt snø.

Og her, litt sent på kvelden hos den antatt seriøse «tanta i Akersgata», finner jeg dagens mest usaklige kommentar.

«Tror disse jentene burde ta seg en tur til Victorias Secret…», har én skrevet. Vedkommende er attpåtil lektor ved en videregående skole. Og kvinne. Kvinner er kanskje kvinner verst, som ordtaket heter.

Det har gått en dag. Jeg sliter fortsatt med å finne eksempler på hvordan kommentarfeltene appellerer til våre styggeste instinkter. Eller, rettere sagt. Jeg har nå brukt flere timer på dette, uten å finne noen grove eksempler. Bare en litt flåsete kommentar om langrennjentenes bekledning.

Kl. 11.24, tirsdag 03.06. Gårsdagens funn har gjort meg litt mer oppildnet. Jeg er inne på VG Nett igjen.  Det er ikke mange saker som fanger min interesse. De fleste ser dessuten ikke ut til å være egnet for å mene så mye om. Det er mest kjendissaker og harde nyheter.

Men hovedoppslaget, om Veidirektoratets unnskyldning til trafikk-pårørende, virker som mat for lesere med sterke meninger. Jeg klikker meg inn bak overskriften.

Helt siden 2005 har Vegvesenet gransket alle dødsulykker i Norge. Nå beklager veidirektør Terje Moe Gustavsen at ulykkesrapportene ikke ble delt med de etterlatte.

«Bra, Terje! Voksent gjort», skriver en leser. En annen mener at «hoder skal rulle». Vi får anta at han det er ment som en metafor.

11.58. Jeg klikker meg inn igjen og åpner samme artikkel på nytt. Flere har skrevet nå. Fortsatt er kommentarene nøkterne. Mange mener at direktøren må gå.

Men i saken om veidirektøren har i hvert fall en skrevet noe som er, om ikke flåsete eller sjikanerende, så i hvert fall feilaktig.

«Du må huske at dette er staten, og der sitter alle trygt», skriver han om veidirektørens videre skjebne.

Jeg må innrømme at det byr meg litt imot å svare. Selv om kommentarfeltene ikke Googleindekseres, føles det likevel nesten litt belastende å skrive her. Selv om innspillene fra leserne stort sett er saklig, føles det som jeg senker meg likevel ned på et annet nivå.

Likevel. Jeg forfatter et kort innlegg og trykker «svar».

«Akkurat det er vel ikke helt riktig? Det er nokså vanlig at direktører for statlig virksomhet må gå av når store feil og mangler avsløres? Uten at jeg dermed tør spå noe om hvordan det kommer til å gå i denne saken.»

Siden bokmerkes. Jeg får besøke den senere og se hva slags svar som tikker inn. I bakgrunnen tikker den velformulerte setningen til Håvard Nyhus og Magnus H. Iversen.

«Å prøve å oppdra nettdebattanter er nemlig omtrent som å oppfordre små barn til å bruke plastpistolene sine til noe annet enn krigsleker.»

Med andre ord er det nytteløst. Uansett hvor mye man prøver, vil ikke nettdebattantene oppdras. Det er bare å stenge lukene.

Men for å være helt ærlig: Reisen inn i helvete har så langt ikke akkurat bekreftet de to herrers hypotese. Her er det ikke akkurat kokvarmt. Jeg klikker meg inn på en sak om hvordan Norge vil se ut i fremtiden. SSB har kommet med nye tall. Her er det selvsagt litt diskusjon. Noen peker på uheldige sider ved innvandring, andre på den positive effekten av at vi får nye landsmenn. Noen er bekymret for klimaet og befolkningsvekst.

Kommentarfeltene til norske nettaviser fremstilles gjerne som at de syder over av rasisme og sjikanering. Denne artikkelen burde vel innby til slikt?

Men jeg finner ingenting fordomsfullt.

En leser kommenterer en uttalelse fra en SSB-forsker som sier at mange innvandrere bidrar med å bygge landet vårt og bidrar til høyere velstand.

«Og enda flere er ikke med å bidra. Det er vel bare cirka 15 prosent av somaliere som er i full jobb, for eksempel.»

Det hevdes at når vi diskuterer på nettet, forsvinner den naturlige nyanseringen som oppstår i det to mennesker setter seg ned og snakker sammen. Det er sikkert noe riktig i det. Et studie av mange av trådene jeg selv deltar i på Facebook vil nok vise at det tidvis er svært høy temperatur. Høyere temperatur enn det er i kommentarfeltet til VG. Det koker ikke, nei det syder knapt. Det er mer som små vak på stille sjø.

Meningene er ikke spesielt ekstreme, ikke spesielt outrerte, ikke kontrære, ikke sjikanerende eller oppsiktsvekkende. Det hele virker egentlig litt striglet.

Er det mulig at kontroversielle oppfatninger fjernes så raskt at ingen får det med seg?

Øyvind Solstad er ansvarlig for brukerinvolvering i VG. Han avviser at noen sitter og sletter innlegg minutt for minutt. Det skjer noen ganger i uken at man stenger kommentarfeltene, mest fordi de som er ansatt for å moderere ikke har kapasitet til å redigere alt.

Kanskje er det heller slik at det manglende nærværet av grums og fremmedhat dreier seg om at mediene siler hvilke saker leserne får diskutere. De fleste sakene i VG som dreier seg om innvandring og minoriteter har ikke kommentarfelt.

Men, nei, Solstad bedyrer at slik er det ikke.

– Vi har kommentarfelt på innvandringssaker også, da må vi bare følge ekstra godt med, sier han.

OK. Jeg får gå grundigere til verks. Jeg søker på saker med ordet «innvandring» publisert på aftenposten.no den siste måneden.

Her finner jeg en artikkel av Mimir Kristjansson som tar til orde for å begrense arbeidsinnvandring (et tema han for øvrig debatterte med min kollega Jan Arild Snoen på Dagsnytt 18). Kristjansson får støtte, men også motbør. Blant annet fra den profilerte nettdebattanten Eivind Trædal.

Andre uttaler seg kritisk til Kristjannsons utgangspunkt, at det er arbeidsinnvandringen som er problemet.

«Mulig at jeg ekstrapolerer for mye, men det virker som sluttkonklusjonen er at vi helst bør ha innvandrere som ikke kan jobbe – de skal fortsatt ønskes velkommen.»

Jeg kunne vanskelig ha sagt det bedre selv. Altså, selv ikke her, i et kommentarfelt med en polarisert tittel som innbyr til hissig debatt tar det av. Debatten er anstendig. Hvor er kommentarfelthelvetet?

03. juni. Kl. 23:00: Jeg gjør et nytt forsøk. Kanskje våkner trollene først om kvelden? Om dagen er de dovendyr, de ligger og slumrer mens dagpengene tikker inn. Først på natten våkner de og kaster seg over tastaturet.

Aftenposten har publisert en sak om forhandlinger mellom Venstre, Krf og regjeringspartiene Høyre og Frp om avgiftslettelser på båtmotorer og større tax-freekvote. Her, her skulle man kanskje tro at det var fritt frem for usaklige innlegg?

Men nei. Det er få kommentarer, til tross for at innleggene ligger høyt på siden. De som skriver noe, er fornuftige. Tre skriver, alle reagerer på den evige tautrekkingen om fillesaker på budsjettet.

«Hvorfor skal det alltid være slik hestehandel mellom partiene som det gis uttrykk for her. Er klar over at det er vanskelig balansegang å regjere med disse små partiene hengende i skjørtet. Det må da være greit og gi noen enkle lettelser som merkes blant den vanlige forbruker uten at de som styrer skal kritiseres for alt de foretar seg», skriver en leser.

Det er et langt mer fornuftig resonnement enn det som kommer til uttrykk fra politkerne som uttaler seg i saken. «Jesus lyktes med å lage vann til vin. Mer usikker på på Siv Jensens/Frps forsøk på å gjøre tobakk til vin….», har visst Knut Arild Hareide skrevet på snakkeklassens mikrofonstativ, altså Twitter.

Jeg gir opp. Dessuten har jeg brukt opp kvoten på åtte saker i uken, før jeg møter Aftenpostens betalingsmur. Riktignok er den enkel å omgå, men jeg orker snart ikke mer.

Klokken 13:30, onsdag 4. juni. VG har lagt ut en sak om tolkene som har tjenestegjort for norske styrker i Afghanistan og vil til Norge. Dette er en sak jeg kjenner godt og har kommentert tidligere. Jeg kaster meg ut i kommentarfeltet.

«Dessverre illustrerer denne saken politisk handlingslammelse. I forrige periode vedtok politikerne en ordning for opphold til de afghanske tolkene der de kunne søke om opphold i Norge fra hjemlandet. UDI og UNE mente nemlig at mange ikke kvalifiserte. Dermed ville mange få avslag. Hvis man ønsket å hente tolkene til Norge hadde det vært enklere, mindre byråkratisk og pengebesparende å bare gi opphold til alle på et særskilt grunnlag, i stedet for å trekke sakene gjennom asylbyråkratiet.»

13.40. Klokken går. Nå har det gått hele ti minutter. På VG Nett er det e evighet. Ingen har svart. Et par andre har kommentert. Én litt sleivete om Aps nestleder, som har krevet full gjennomgang av sakene til alle tolkene som har søkt asyl i Norge.

«Det beste er kanskje å gi Helga Pedersen utreisetillatelse?», skriver han. 16 minutter senere har tre trykket «liker».

Litt sleivete kanskje. Men jeg tipper den nordnorske nestlederen har fått verre utsagt rettet mot seg. Selv har jeg i hvert fall fått langt mer sjikanerende anklager rettet mot meg i Facebooktråder, der de fleste som deltar har høyere utdannelse og tilhører intellektuelle miljø.

Når sant skal sies har jeg kanskje skrevet mer sleivete ting selv, i et svakt øyeblikk.

13.49. Jeg sjekker tilbake på saken der jeg i går la igjen en kommentar. Ingen har svart. Leseren jeg irettesatte har i hvert fall ikke tatt seg nær av det jeg skrev.

48 timers jakt på kommentarfelttrollet har altså vært fruktløs. Jeg er sikker på at han skjuler seg et sted. Jeg vet bare ikke helt hvor.

Men nå er det kanskje på tide å snakke med noen som kan noe om dette. Erik Tornes er debattredaktør i Aftenposten. Jeg spør om det kanskje er slik at avisene er for lite liberale? Blir for mange saker stengt for debatt og kan det gi enkelte en følelse av meningssensur?

– Vi fjerner ikke debatter og sletter ikke innlegg for ikke å støte noen. Vi fjerner innlegg som er i strid med norsk lov, bryter med presseetikken eller også innlegg som vi opplever som lite konstruktive (for eksempel personangrep). Noen mener vi er for lite strenge, og noen mener vi er for strenge. Det er egentlig greit hvis forskjellige publikasjoner praktiserer dette litt ulikt. Men jeg er opptatt av at det skal være rom for mange meninger i Aftenposten – både på kronikkplass og i kommentarfeltene.

Svaret er ganske rundt, men peker likevel ikke i en utpreget illiberal retning. Jeg tror likevel jeg har et poeng. Når debatter blir for striglede og kommentarfeltene i avisene oppleves å være nesten like redigerte som en nyhetssak, kan de med andre holdninger føle seg uvelkomne. Da søker de seg kanskje andre steder, som blir mer likt et ekkokammer.

Øyvind Solstad i VG er ikke uventet uenig.

– Jeg tror vel heller at det er motsatt av det du spør om: at det er såpass liberalt i kommentarfelt at det gis et inntrykk av en holdning eller trend i folket, som ikke finnes om man sjekker med alle. Jeg tror at offentlige kommentarfelt fort blir mer polariserte enn hva gjennomsnittet av befolkningen er. Det er en viktig del av samfunnsoppdraget til en avis å få med alle parter – ikke bare de som står ytterst på hver sin side og roper til hverandre.

13.59.Jeg har fått en like på innlegget jeg skrev i VGs kommentarfelt. Noen liker altså det jeg skrev. Det er jo hyggelig. Andre har påpekt at Arbeiderpartiet hadde rikelig med tid til å ordne opp for tolkene de åtte årene partiet hadde regjeringsmakt. Det er også riktig. Og den litt ufine kommentaren om Helga Pedersen, utvilsomt et personangrep, står der fortsatt.

Problemet er at dette lille eksperimentet tilsynelatende avkrefter det meste som har blitt skrevet om norske kommentarfelt. 26. mai skriver for eksempel Umar Ashraf i Aftenposten.

«Jeg selv mener at kommentarfeltene bør stenges, la mediene stå ansvarlig for hva som publiseres. De nærmest anonyme kommentarfeltene er en ansvarsfraskrivelse fra medienes side. De tillater informasjonsflyt med ekstremt innhold og meninger på egne portaler.»

Jeg er fristet til å logge meg på med en falsk konto og legge ut noe avskyelig og provoserende. Men jeg lar vær. Hadde jeg lett med lupe, ville jeg nok også funnet et og annet troll der ute på internettet. Jeg vet også godt at det finnes forum og nettsteder der folk med mer ekstreme meninger samles. Det er ikke tema her. Poenget er at denne historien er en slags omvendt fortelling av Dantes inferno. Der dikteren besøkte helvete og vendte tilbake med den ene fortellingen mer grusom enn den andre, er mitt bilde av kommentarfeltet en rak motsetning. Mye tyder på at folk flest egentlig oppfører seg langt bedre enn den snakkende klasse.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden