Politikk

– Jeg ser ikke helt hva den gjengse Holmlia-beboer skal kunne få gjort med kriminelle gjenger

Bilde: Dan P. Neegaard

Leder for tankesmien Minotenk, Linda Noor, advarer mot å legge ansvaret for den negative utviklingen over på lokalbefolkningen,.

I forrige uke kritiserte forfatter Einar Haakaas lokalbefolkningen på Holmlia for ikke å ha reagert sterkt nok på fremveksten av et kriminelt gjengmiljø i bydelen.

– Det undrer meg hvordan folk på Holmlia kunne sitte stille mens dette utviklet seg, sa Haakaas.

Han er forfatter av boken «Svenske tilstander», som ble utgitt på Kagge forlag tidligere i november. Her slår han fast at det på Holmlia har vokst frem et gjengkriminelt parallellsamfunn.

Ifølge Haakaas er det en «stilltiende aksept» for gjengmiljøet i bydelen .

Advarer

Linda Noor er leder av tankesmien Minotenk og bor selv på Holmlia. Hun advarer mot å legge ansvaret for den negative utviklingen i området på lokalbefolkningen.

– Jeg ser ikke helt hva den gjengse Holmlia-beboer skal kunne få gjort med kriminelle gjenger. Det er politiet som må røske det opp. Men alle vet også at det bare står andre klare til å ta over, sier Noor.

Hun mener det finnes viktigere integreringsutfordringer enn gjengproblemer som samfunnet må ta tak i.

– Så lenge det er et marked for å tjene veldig mye og raske penger på narkotikasalg, så vil det alltid være noen som vil gå inn i det. All verdens fritidsklubber og integreringstiltak vil ikke ha nevneverdig effekt på det.

–Det betyr ikke at det ikke er andre integreringsutfordringer her og i andre skolekretser med flertall av minoritetsspråklige elever. Det er enorme utfordringer i deler av Oslo-skolen, som man har latt vokse frem. Dette er mer alvorlig med tanke på fremvekst av ghettoer enn selve gjengene,  gjengene lager tross alt mest trøbbel for seg selv.

Når disse spørsmålene oppfattes som vanskelige å diskutere, er det fordi problemstillingene er kompliserte, mener Noor.

–  Det er en kombinasjon av både store sosioøkonomiske utfordringer og mennesker med bakgrunn fra ulike kulturelle normer fra store deler av verden, som skal bo og leve sammen på et lite sted. Vi har en sterk likhetstankegang i Norge, på og vondt.

Artikkelen fortsetter under lenken. 

Holmlia-forfatter: De som har prøvd å advare har blitt møtt med anklager om rasisme

Samhold

Hun peker på at etter Benjamin-drapet på Holmlia i 2001 ble det jobbet veldig intenst med å skape fellesskap og samhold her ute på tvers av bakgrunn.

– Man er redd for en selvforsterkende ond sirkel. Dersom Holmlia får et veldig dårlig rykte, uten at det faktisk skjer bedringer, vil flere ressurssterke flytte eller la være å flytte hit, fordi de kan velge det bort. Og da iverksettes det en selvforsterkende prosess med sosioøkonomiske problemer.

– Fordelen med Holmlia er at det ikke bare er én gruppe som dominerer, men at hele  Oslos mangfold gjenspeiles her. Innvandringen er fra hele verden. Samtidig har helt klart integreringskapasiteten i Oslo for lengst sprukket, og spesielt gjelder det områder som Søndre Nordstrand og Groruddalen. Det er etter min mening viktig at det ikke bare er ytre høyre som adresserer problemer med skoler hvor barn ikke kan godt nok norsk ved skolestart, ikke har vært i barnehage og en norsk skolehverdag som krever mye oppfølging hjemmefra – som også er et ressursspørsmål.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden