Forsiden

– Jeg tør ikke tegne Muhammed

Det sier tegneren Øystein Runde. Ronny Haugeland går kanskje lengst av norske tegnere: Han har tegnet Downs Duck med bombe i turbanen.

Det sier tegneren Øystein Runde. Ronny Haugeland går kanskje lengst av norske tegnere: Han har tegnet Downs Duck med bombe i turbanen.

Da Øystein Runde tegnet episoden «Kan Bjartmann ha katt?» til Larssons gale verden i 2006, etter striden om Muhammed-karikaturene, var planen følgende: Bjartmann skulle drepe katten sin, bli drept av dyreaktivister og så møte Allah.

– Men redaktøren min nektet å bli drept, forteller Runde.

Dermed lot han Bjartmann møte Brahma i stedet (i episoden brukte Runde ingen andre vokaler enn «a»). Det passet for så vidt bra. Bjartmann ble gjenfødt som sin egen katt to dager tidligere, slik at han kunne be Bjartmann om ikke å drepe seg.

– Jeg tør ikke tegne Muhammed, sier Runde i dag, etter angrepene mot Charlie Hebdo i Paris. Han føler seg ikke ensom i sin frykt.

– Ingen aviser tegner profeten. De anerkjenner Charlie Hebdo-redaksjonens mot, men ingen av oss er Charlie Hebdo. Vi er redde for å bli myrdet. Det er blitt en del av hverdagen. Jeg må velge å ikke tegne en viss person om jeg vil ha et komfortabelt liv. Det er rent et praktisk hensyn. 99,999 prosent av verdens muslimer vil ikke gjøre noe, men for et fragment er en tegning et klarsignal til å gjøre en markering de ellers ville gjort mot vilkårlige folk, sier Runde.

– Allerede når man tegner en typisk salafist, som jo forsøker å etterligne Muhammed både i liv, lære og klesdrakt, lager man indirekte et bilde på profeten, sier Per Elvestuen.

Vil ikke ta omkostningene
En annen som ikke vil tegne profeten, er Per Elvestuen, særlig kjent fra Dagens Næringsliv, hvor han tegnet fast fra 1988 til 2009. Han har tegnet mye om islam, men ikke om Muhammed.

– Har du tegnet blasfemiske karikaturer om islam?

– Det kommer an på øyet som ser, men det vil jeg tro. Jeg begynte å interessere meg for islam tidlig på 80-tallet og har først og fremst rettet tegningene mot terror. Karikaturer handler om å bruke stereotypier. Allerede når man tegner en typisk salafist, som jo forsøker å etterligne Muhammed både i liv, lære og klesdrakt, lager man indirekte et bilde på profeten.

Elvestuen har fått reaksjoner på flere tegninger. Anklagene går stort sett på at han nedvurderer andre kulturer og opererer på grensen til rasisme. Ett eksempel er denne. President Musharraf sier: «Jeg er mannen. Vi kan aldri skilles». Kvinnen sier ingenting.

Per Elvestuen. Demokrati
Per Elvestuen. Tegningen stod i Dagens Næringsliv.

Elvestuen forteller at forholdet til redaktørene sine ikke har vært helt friksjonsfritt.

– Jeg har ikke blitt sensurert. Det ordet er for sterkt. Men noe som oppleves som en supergod idé, er det kanskje ikke når du har tenkt deg om noen ganger.

På prinsipielt grunnlag mener Elvestuen at man må få tegne hva man vil. Men han ville ikke selv tegnet Muhammed.

– Jeg er ikke villig til å ta de omkostningene. Terroranslagene viser at man må forholde seg til en reell trussel. Noen av de som har tegnet Muhammed, har fått sin personlige frihet kraftig redusert og lever under en konstant dødstrussel. Det er konsekvenser jeg ikke er villig til å ta.

Ingen hensikt å ramme vanlige troende
Karine Haaland ser på sin side ikke noe behov for tegninger som rammer profeten Muhammed. Hun har tegnet noen spøkefulle tegninger om islam og muslimer, for eksempel denne stripen fra serien Snorre verdens sinteste mann, hvor Melis lurer på om svinekjøtt er som kryptonitt for muslimer.

Karine Haaland, Kryptonitt
Karine (Potetgull) Haaland. Tegningen stod i Pondus i 2009.

– Disse stripene regner jeg for uskyldige spøker. Hvis noen sa de følte seg krenket av dem, ville jeg spurt: Hvorfor det? Katolikkene forteller pavevitser hele tiden, jødene forteller jødevitser, kristne forteller vitser om prester. Hva er så spesielt med deg?

Man må spørre seg hva som er hensikten med å trykke karikaturtegninger som bare håner profeten Muhammed, mener Haaland. De rammer bare troende. Terrorister og islamister har ingen tro.

– Terroristene blir ikke såret av tegninger. Terrorister må bare drepes så raskt og effektivt som mulig, sier Karine Haaland.

– Jeg ser ikke noe poeng i å ramme vanlige troende. Det er riktig å publisere religionskritikk og vitsetegninger, men det er tull å tro at det er en slags heltegjerning eller et våpen i kampen mot terror og islamisme. Terrorister må bare drepes så raskt og effektivt som mulig. Da nytter verken dialog eller debatt, sier Haaland.

Haaland skiller mellom vitsetegninger som bare håner for eksempel profeten Muhammed, og tegninger som spøker på en intelligent og gøyal måte om profeter, muslimer og situasjonen.

Denne, som jeg la ut på Facebook-siden min, er et eksempel på en god tegning. Muhammed ligger hos psykologen i himmelen og bekymrer seg for at de som tror på ham, ikke har humor.

Har knapt forekommet
– Norske tegnere som skildrer islam, tyr som regel til burka eller skjegg, forteller Øyvind Holen. Holen er tegneserieforfatter og skriver mye om tegneserier, blant annet på sin egen blogg.

Holen kommer knapt på noen som har tegnet profeten Muhammed. Blant norske avistegnere tror ikke Holen det har forekommet noen tegning om Muhammed i det hele tatt. Det er kanskje ikke så rart, mener han. Der er tegnerne underlagt avisredaktørene.

– Tegnerne og redaktørene er redde for å tøyse med minoritetene og tråkke dem på tærne, sier Øyvind Holen.

– Vi har vært forsiktige med minoriteter i flere år. Tegnerne og redaktørene er redde for å tøyse med minoritetene og tråkke dem på tærne, sier Holen.

En annen årsak er at vi ikke lenger har noe magasin som minner om Charlie Hebdo i Norge, tror Holen. Tidligere har det vært flere satiriske tegneserieblader, som Norsk MAD, Konk, Gateavisas tegneserieekstra, Fidus og Pyton.

Lefler med det ekstreme bildet
En som likevel har tegnet noe som hinter klart om Muhammed, er Ronny Haugeland. I serien Downs Duck, som gikk som gjestestripe i Dagbladet fra september til oktober i 2010, stod denne. Karakteren Downs Duck har bombe i turbanen og brenner Bibelen.

Ronny Haugeland, Downs Duck
Ronny Haugeland. Tegningen stod i Dagbladet i 2010.

– Jeg har en forestilling om at hvis man tegner slike ting ofte nok, så vil det være avvæpnende. Det er unødvendig at vi har en eneste lille filleting igjen som man ikke kan spøke med. Kanskje man skulle samlet alle verdens taggere, laget en sjablong av Muhammed og sprayet den på alle verdens moskeer, sier Haugeland, som likevel ikke har publisert flere slike tegninger.

Downs Duck-tegningen i Dagbladet kom etter at flere sårede barneforeldre hadde klaget på at Haugeland brukte Downs syndrom på en usympatisk måte. Skal det provoseres, så skal det provoseres, tenkte han, og tegnet Downs Duck med bombe i turbanen. Da kom det imidlertid ingen protester.

– Er ikke tegningen veldig fordomsfull? Bombe og Bibel-brenning, liksom?

– Jeg lefler med det ekstreme bildet av islam, et bilde man kjenner igjen og kan se for seg. Det er humoren. For islam er for det meste ikke slik.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden