Intervju

– Jeg var klar over at vi hadde et delt parti, men ikke at vi var så splittet.

– For meg er Høyre altfor opptatt av individet, mens venstresiden er for opptatt av det kollektive, sier Martine Tønnessen, som er opptatt av de små, naturlige fellesskapene.

Bilde: KrFU / Mathilde Pettersen

Blå side i KrF er blitt beskyldt både for Civita-fraksjonering og for å være mørkemenn. Selv holder KrFU-leder Martine Tønnessen avstand til høyresidens individualisme, men er liberal i KrF-sammenheng i abortspørsmål.

Den tapende, «røde» siden i KrF har dannet nettverket Drivkraft. I et intervju med Vårt Land i forbindelse med en konferanse i februar i regi av nettverket gikk Knut Arild Hareide ut mot det han kalte Civita-fraksjoneringen i KrF.

I intervjuet anklaget han blå side for å bli skolert av den liberale tankesmien, som han mener ikke deler et kristendemokratisk tankegods.

KrFU-leder Martine Tønnessen, som har støttet dagens firepartiregjering, tok for en uke siden et oppgjør med Hareides bruk av begrepet, og sa at hverken Civita eller leder Kristin Clemet har påvirket partiets valg av politisk retning i høst.

Minerva møter Martine Tønnessen til en samtale om striden og splittelsen i høst.

Du er blitt kalt Civita-fraksjonen av Hareide. Hos oss er jo det en hedersbetegnelse! Hva var det du reagerte på?

– Hovedproblemet med å kalle noen Civita-fraksjonen er hva det kommuniserer og impliserer: nemlig at de som stemte for samarbeid mot høyre, ikke har KrFs beste in mente. Om Knut Arild og Civita har en beef, kunne jeg ikke brydd meg mindre om det, men jeg bryr meg om hva Knut Arild sier om meg. Jeg opplevde det som veldig sårende å få det stempelet. Mitt utgangspunkt er at jeg vil ha mest mulig KrF- politikk, og mener KrF vil få mest igjen på høyresiden. Jeg er ikke på «oppdrag» fra Civita for å påvirke KrF. Sånne merkelapper og stempling kommer det ingenting godt ut av, og jeg synes at det gikk så langt at jeg måtte si fra.

Ikke et eksempel til etterfølgelse

– Civita-bataljen er så langt siste trefning i åpent lende i striden som har stått i partiet siden partiets veivalg ble satt på dagsordenen i fjor høst. Hvordan ha det denne tiden vært?

– Det har vært stressende og utfordrende. Jeg skal være ærlig om det. KrF har hatt en organisatorisk prosess, og jeg tror ikke den har vært så byggende. Jeg tror ikke det er noe strålende eksempel til etterfølgelse, sier Tønnessen.

– Er det noen sår som blir vanskelige å lege?

– I høst var jeg klar over at vi hadde et delt parti, men ikke at vi var så splittet. En ting var mens kampen pågikk, men nå i ettertid tror jeg det går opp for oss at vi har såret hverandre underveis.

Og, legger hun til:

– Det er verre når det kommer fra ens egne venner i partiet. At Høyre eller Arbeiderpartiet stempler oss, er helt greit. Da har man jo hele partilaget i ryggen.

– Har dette vært spesielt sårt i KrF? Ikke for å være flåsete, men jeg har alltid tenkt på KrF som veldig bundet av å vende det annet kinn til?

– Stemningen er nok mer nyansert enn avisene gir inntrykk av. Jeg tror avisene liker å sette splittelsen på spissen på grunn av det du sier der. Jeg var nylig i Trøndelag, hvor min fløy er i mindretall, og det var god stemning. Det var det også på landskonferansen to uker etter at KrF gikk i regjering.

Tønnessen mener KrF har en veldig sterk konsensuskultur, og at man hele tiden er opptatt av å komme frem til kompromisser, på tvers av ulike og ikke helt sammenfallende skillelinjer, som liberale og konservative, røde og blå, distrikter og sentrale strøk.

– Jeg tror vi mye tidligere burde tatt disse debattene, for det er ikke bra for et politisk parti med for mye konsensus uten debatt. Jeg håper vi nå har åpnet døren for mer debatt, sier hun.

Hun trekker frem ungdomspartiet som et miljø hun mener er flinkere til å gå på talerstolen med ulike syn og bryte meninger åpent, uten at det fører til dårlig stemning.

Et varmt samfunn nedenfra

– Hva fikk deg til å bli engasjert i KrF?

– Det er et spørsmål jeg ofte blir stilt, og som jeg burde hatt et bedre svar på. Det enkle svaret er vel at jeg er en engasjert person som lett tar ansvar, så da jeg møtte opp på mitt først politiske møte ble jeg nesten bare dratt inn i det. Men hvorfor det ble KrF og ikke et annet parti, handler om noe mer overordnet. Jeg mener retningen for samfunnet som KrFs politikk peker på, er den beste. Vi skal henge med i tiden, samtidig som det er noen ting som er mer grunnleggende, som ikke forandrer seg med tiden. Et nyfødt barn i dag har for eksempel ikke så veldig forskjellige behov fra et barn for hundre år siden. Kjøp og salg av mennesker er like ille i dag som det har vært historisk.

KrFU-lederen mener at mange tror at KrFs verdipolitikk kun handler om noen konkrete saker, som abort og homofili.

– I de spørsmålene er jeg nok å regne som liberal i KrF, sier hun.

Tønnessen er opptatt av å skille politikk og teologi, og mener ikke det er mulig å fjerne retten til abort. Verdispørsmålene handler mer om å bygge et varmt samfunn nedenfra:

– Når vi snakker om menneskeverdet og kampen mot sorteringssamfunnet, er det et større spørsmål enn debatten vi har hatt denne høsten. Det handler om hvilket samfunn vi skal ha og hvilke etiske grenser vi skal sette for teknikk. Vi kan ikke bare gjøre ting fordi det er teknisk mulig å gjøre det, vi må også stille oss spørsmålet om hvordan dette påvirker samfunnet, både på kort og lang sikt. Menneskeverdet er en verdi som ligger helt fast, at ethvert menneske har verdi i seg selv helt uavhengig av egenskaper.

– Det er jo veldig mye vi er glade for at vi kan gjøre som vi ikke kunne gjøre for 100 år siden, som vi er sjeleglade for. Vi behandler mange sykdommer som før ville ledet til invalidiserende tilstander.

– Altså, selvsagt skal vi bruke teknologi til å kurere sykdommer og hjelpe mennesker! Men det er ikke lenge før vi kan designe barn med spesielle egenskaper og det er jeg klar motstander av. Selv om verden går fremover, er det noen ting som er helt fast, og KrF er det eneste partiet som er grunnleggende opptatt av de tingene. Det slår ut på rent politiske saker også – dette med designbabyer er jo kanskje litt ekstremt. Men for eksempel er det ikke noe forskjell på å være barn i 2019 og 1919 – dine grunnleggende behov er de samme.

Samtidig mener hun at partiet ikke må stagnere:

– Vi må henge med i tiden og ha reformer. Vi må slå sammen kommuner, sier hun bestemt og lattermildt.

– Og alt dette får dere mer av med høyresiden enn venstresiden?

– Ja, jeg mener det. For meg var det viktigste hvor KrF ville få mest forståelse og mest gjennomslag. Høyresidens tilrettelegging for bedrifter og næringsliv er viktig for folks valgfrihet. Og vi har fått til tre tusen kvoteflyktninger. Jeg tror bestemt dette er noe vi ikke hadde fått til Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Og selv mener jeg at den kristendemokratiske ideologien peker til høyre, selv om vi er i sentrum.

Tønnessen snakker varmt om å utruste enkeltmennesker til å nå sitt potensial, og at det er noe hun mener individet skal utrustes til å jobbe mot selv. Så skal staten likevel være der for de som faller utenfor, men den skal ikke løse alt, mener hun

– Men jeg er åpen for at andre i partiet mener venstresiden ligger nærmere oss, også ideologisk.

– Hvilke kameler var vanskelige å svelge da partiet gikk i regjering?

– Det er en del av retorikken, særlig på innvandringsfeltet. Ser du på den praktiske politikken, mener jeg at KrF har fått veldig mye igjen. Men når det kommer til selve ordbruken, er den veldig streng, og har ordvalg KrF ikke ville brukt. Der regjeringen bruker ord som restriktiv, ansvarlig og rettssikker, snakker vi om human, rettferdig og internasjonalt ansvarlig.

– Men hva er egentlig galt med å snakke om streng innvandringspolitikk? Vi vil jo gjerne ha streng kontroll med andre velferdsytelser som det er fare for at noen misbruker, som for eksempel NAV-støtte?

– Jeg kan henge med i det. Men for meg blir retorikken, særlig lengst til høyre, noe som gjør mennesker til objekter. Her kommer menneskeverdet og noe av den kristne ideologien inn. Det er en fløy av FrP jeg har problemer med der, sier hun.

Sykelønnskutt

Men ungdomspartilederen presiserer at det er fløyer, også i andre partier, hun er uenig med. Hun ønsker ikke vesentlige skattelettelser og vil ha arveavgift, og regner seg som sentrumsorientert i skattepolitikken. Samtidig er hun opptatt av at det føres en god og ikke minst forutsigbar næringspolitikk, og trekker frem en plutselig sukkeravgift som eksempel på det motsatte for mange bedrifter.

– Dessuten er jeg opptatt av at man må gjøre velferdsstaten bærekraftig over tid, presiserer hun.

– Og da tenker du på?

– Sykelønn, for eksempel. Er du en del av arbeidsstyrken i Norge, er du ikke uten videre blant dem som faller utenfor. Det er de som faller helt utenfor, som velferdsstaten må hjelpe. For å bevare det over tid må vi ha kutt i sykelønn. Men det er sånne tiltak som det er helt umulig å diskutere i en mindretallsregjering.

– Skjønt, nå vil jo ikke Solberg-regjeringen det, og hadde de foreslått det, ville det blitt rabalder, legger Tønnessen til.

Hun ønsker kutt i sykelønn til 80 prosent, og heller ha ordninger for kronisk syke og lavtlønnede. Oppskriften på få til dette er flertallsregjering, minst to år til neste valg – og på akkurat dette man må ha med seg Arbeiderpartiet, tror hun.

– Nå vil kanskje dine kritikere i KrF si at du høres ut som en Høyre-dame. Si litt mer om dette varme samfunnet – gulfargen i KrF, om du vil?

– KrF har havnet i en slags knipe hvor vi alltid må definere oss selv ut fra andre partier. Sånn som nå: du spør meg liksom hvorfor KrF ikke er Høyre. Det tyder jo på at vi må være enda flinkere til å snakke om det viktigste for oss, den politikken som er selve kjernen. Men jeg mener det er ideologien og grunntanken som kanskje er det viktigste her. KrFs grunnverdier, det som skal gjennomsyre all politikken vår, er menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Det mener jeg er viktige og gode verdier.

Hun trekker frem synet på samfunnets byggestener som en viktig forskjell.

– For meg er Høyre altfor opptatt av individet, mens venstresiden er for opptatt av det kollektive. Jeg mener de små, naturlige fellesskapene som mennesker er en del av, er det som betegner KrF-samfunnet. Samfunnet skal bygges nedenfra, men man eksisterer ikke bare som individ, men også i naturlige fellesskap. Samfunnets byggesteiner kan være familie, venner, skolen, idrettslag, lokalsamfunn, menigheter.

Staten har mest av alt et ansvar for dem som er svakest stilt, mener Tønnessen:

– Det gjelder her i Norge, hvor vi kan vise til pleiepengeordningen og tiltak mot vold og overgrep blant barn. Jeg er skeptisk til å utvide velferdsstaten for alle, men veldig trygg på at den må oppdateres etterhvert som årene går, og at den kan forbedres for dem som trenger den mest. Og så kan man ikke glemme bistand og tanken om at vi kan utgjøre en forskjell for folk utenfor våre grenser også. Alt dette. I kombinasjon med fokus på klima og miljø, gode lokalsamfunn og løsninger som gir folk valgfrihet. Det er nok det som er kjernen i mitt KrF.

– Dritkjipt å se venner ta til tårene

– For å runde av der vi begynte: Selv atomkjerner kan jo i dag splittes. Tror du KrF blir splittet?

– Her har vi et mikro- og et makroperspektiv, sier samfunnsøkonom Tønnessen og fortsetter:

– På mikronivå vil det være folk som melder seg ut. Det er valg jeg må respektere, og da er det åpenbart at de er så sterke motstandere av retningsvalget at de ikke vil være med. På makronivå er jeg ikke redd for noen splittelse. Men jeg holdt tale til Trøndelag i helgen og sa at vi bør se fremover. Da tror jeg nok folk står ulikt. Startstreken folk står på, er ikke nødvendigvis på samme sted for alle, men vi kan likevel alle se frem mot 2021.

KrFU-lederen forteller at det var «dritkjipt» å se venner i partiet ta til tårene av skuffelse fordi blå side vant. Da følte hun ingen trang til å juble, selv om hun var glad partiet valgte den retningen.

– Og helt til slutt. Du sa at du sikkert også har såret noen. Har du såret noen eller sagt ting du angrer på?

– Ja!

– Fortell.

– Jeg var ganske hard mot Einar Steensnæs etter årsmøtet i Rogaland. Han snakket om at han hadde jobbet i fremvoksende demokratier, og nevnte flertall som undertrykker mindretall, at da blir det borgerkrig. Det følte jeg var ganske heftig, sier hun.

Hun viser til møtet hvor Rogaland som første fylkeslag skulle velge delegater til høstens ekstraordinære landsmøte, og hvor de som første og eneste fylke lot være å sette sammen delegater på en representativ måte som gjenspeilet blå og rød oppslutning. Men, presiserer Tønnessen, de valgte den måten fylkeslaget alltid har brukt.

– Da var jeg nok litt kvass mot Einar. Jeg sa at det var uheldig av et æresmedlem i partiet Steensnæs å komme med slike uttalelser, du får lese intervjuet i Bergens Tidende.

– Så jeg kan benytte sjansen til å presisere det her: Jeg har stor respekt for veteranene som har stemt KrF i 50 år, og vært med på å bygge partiet. Partiet har vært gjennom opp- og nedturer før også.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden