Kommentar

Jeg vet hvordan Rødt egentlig er

Bilde: Rødt/Brage Aronsen (CC BY 2.0)

Rødt er ikke sosialister, bare sosialdemokrater på steroider.

Kristin Clemet hadde i forrige uke en kronikkveksling med Bjørnar Moxnes om hva slags parti Rødt egentlig er. Clemet mener Rødt er autoritære, mens Moxnes forsikrer oss om at ytringsfrihet og uavhengige domstoler er grunnleggende for et sosialistisk samfunn.

Begge tar feil: Clemet om at Rødt er autoritære, Moxnes om at Rødt er sosialistiske.

Sosialismen er død

Som alle egentlig vet, er sosial-ismen nemlig død. Slik var det ikke på seksti- og syttitallet, da det fantes et konkret alternativ til markedsøkonomien og folk oppriktig debatterte hvilket system som hadde fremtiden foran seg. Danske Lars Tvede skrev i en kommentar sist fredag at cirka 32 prosent av verdens befolkning levde under et slikt alternativ på sekstitallet. Fasiten etter det tjuende århundre viser utvetydig hvem som vant.

I Venezuela, det siste sosialistiske fyrtårnet, flykter millioner av mennesker fra et land med prekær mangel på mat, medisiner og jobber. Under Lenin, Stalin, Mao og Pol Pot ble rundt 100 millioner mennesker drept gjennom vold og sultkatastrofer. Vest-Tyskland rakk å bli tre ganger så rikt som Øst-Tyskland på 45 år. Og foreløpig er sørkoreanerne i løpet av drøyt 70 år blitt cirka 20 ganger så rike som nordkoreanerne, skriver Tvede.

Slike eksempler kunne fylt et bibliotek. Alle skjønner derfor at vi ikke bare kan gå i gang og gjeninnføre overtagelse av produksjonsmidlene, planøkonomi og diktatur.

Det gjør også Rødt.

Tror ikke på det selv

Riktignok er det ikke det inntrykket man får om man leser partiets prinsipprogram. Her står det for eksempel at «Kapitalismen har overlevd seg selv. Nå haster det å bli kvitt den». Det står at de store linjene i produksjonen må styres av planer som har et langsiktig perspektiv. «I et sosialistisk samfunn er privat eie av de viktigste produksjonsmidlene avskaffa».

Det hintes om voldsbruk når det skrives at «det er mange erfaringer som tilsier at motkreftene ikke vil akseptere en folkelig og demokratisk maktovertakelse, men vil bruke uakseptable midler for å stanse denne. Dette vil gjøre det nødvendig å forsvare folkeviljen».

Men alt dette er det ingen som egentlig tror på. Uten å ha ansiktet fordreid i et ironisk smil er det i alle fall ingen under 57 og et halvt år som får seg til å fortelle at «deler av pampeveldet i fagbevegelsen og andre masseorganisasjoner hører (…) til borgerskapet» eller at lederne i Arbeiderpartiet og SV bruker partiene som «redskap for å holde arbeiderklassen i ro». De mange avsindige formuleringene i prinsipprogrammet er tatt med for å blidgjøre de gjenværende gammelmarxistene i partiet.

Men vi lever tross alt i 2018. Hvis du var 20 år i 1968, er du 70 år og pensjonist i dag. Museumsvokterne er i ferd med å forsvinne ut i glemselen.

Støtter markedsøkonomien

Så selv om Rødt vil velte et eller annet de kaller kapitalismen, støtter de fullt opp om markedsøkonomien. De vet nemlig ikke hvordan det klasseløse samfunnet som «Karl Marx kalte kommunisme», skal se ut. Marx visste ikke dette selv engang, men kom bare med noen vage antydninger om at vi skulle jakte om dagen og kritisere (som han selv likte å gjøre) om kvelden.

Planøkonomien som ble forsøkt ut i praksis, var som nevnt en fiasko. «Det finnes ikke en ferdig definert og fastlagt sosialisme, men et mangfold av sosialistiske ideer og modeller i kontinuerlig samspill og konflikt med hverandre», skriver Rødt i et forsøk på å bortforklare at de ikke er i stand til å beskrive hva de ønsker.

I prinsipprogrammet står det at stadig flere varer og tjenester skal tas ut av markedet og gjøres om til gratis velferdstilbud. Rødt krever gratis barnehage, gratis advokathjelp, gratis tannlege, gratis kulturskoler, gratis ferger, gratis kollektivtrafikk, gratis SFO, gratis kunst- og kulturopplevelser og gratis prevensjon.

Men dette handler bare om prioriteringer innenfor markedsøkonomien. «I første omgang vil dette fortsatt bli finansiert av fellesskapet gjennom et rettferdig skattesystem hvor alle bidrar etter evne», heter det i prinsipprogrammet. Det vil det bli i andre omgang også, tenker jeg, helt til de gjenværende delene av privat sektor ikke klarer å bidra med nok skatter til å finansiere festen lenger.

Sosialdemokratiske ekstremister

Slik alle løftene om gratis tjenester viser, er Rødts arbeidsprogram for den aktuelle stortingsperioden derfor fullt på innsiden av dagens system. Det innrømmes da også innledningsvis, selv om det står at det også er «et program for en kamp for å mobilisere for systemendringer». Men som vi har skjønt, vet ingen hvordan disse systemendringene skal bli. Derfor er det liten grunn til å ta slikt på alvor.

Etter den russiske revolusjonen måtte folk som hadde leilighet dele den med folk som ikke hadde det. Det virker det som vi slipper i Norge, men AirBnb skal være lovlig maks 60 dager i året, står det i arbeidsprogrammet. Det blir heller ikke forbud mot å starte kaffebar, selv om mer kaffe ikke inngår i statens langsiktige planer. Det skal til og med være høyt bunnfradrag på formueskatten og arveavgiften. Det kan godt være at noen skal betale mer i formuesskatt også, men hvis Rødts program reflekterer «fra enhver etter evne, til enhver etter behov», må vi nok fastslå at noen har behov for en milliard eller to også etter revolusjonen.

Det står ikke i programmet at alle skal tjene det samme, men at en minstepensjon skal økes fra 187 000 til 234 000 kroner i året (denne endringen ville Rødt helt sikkert fått Frp med på, så her synes jeg godt de kunne økt litt på).

Det vi står igjen med, er altså ikke noen alternativt system, men det norske tillits- og velferdssamfunnet vi allerede har, bare med enda mere tillit og velferd. Rødt er ikke sosialister, men sosialdemokratiske ekstremister. Sekstiåtterverdier (verdi-liberalisme, miljøvern, bistand) er mer typiske for sosialdemokratiske enn sosialistiske land. Rødt ønsker å være det mest radikale partiet på disse punktene. I tillegg vil det ha alt det peker på av velferdsgoder, høy innvandring, subsidier, reguleringer av næringslivet og andre ting som venstresiden liker, og de vil også være best på ikke å bry seg om hvorvidt vi har råd til det.

Men siden Rødt i realiteten har gitt opp å finne et alternativ til markedsøkonomien, vil de før eller siden slå seg sammen med SV. Da vil de ikke være ekstremister lenger, bare litt radikale sosialdemokrater.

I mellomtiden vil Bjørnar Moxnes fortsette å prøve å lure folk til å tro at han er sosialist, og Kristin Clemet vil fortsette å la seg lure.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden