Skråblikk

Jeg vil ikke bli giftet bort av en politiker

Neste år kan ordførere og andre politikere foreta borgerlig vigsel, men også delegere videre. Ivar Staurseth ville foretrukket en administrativ og nøytral person der fremme ved det hedenske alteret. (Foto: Wikimedia Commons)

Gi meg formannskapssekretæren!

Fra januar er det kommunene som overtar ansvaret for borgerlig vigsel. Det har domstolene tatt seg av frem til nå. Loven gir ordfører og varaordfører automatisk vigselsrett, men de kan delegere den videre.

Jeg skjønner at de delegerer. I Oslo er det mellom 1500 og 1600 borgerlige ekteskapsinngåelser i året. Skulle ordfører Marianne Borgen og varaordfører Khamshajiny Gunaratnam vært de eneste som sto for dette, ville de knapt hatt tid til annet enn å gifte bort innbyggerne sine.

Viet av byantikvaren

Mange kommuner har delegert ansvaret til et en blanding av politikere (typisk gruppeledere) og ansatte i toppstillinger.

Skulle jeg få lyst til å gifte meg i min fødeby, Haugesund, kan jeg velge mellom ulike politikere, rådmann og kommunaldirektører, samt leder av politisk sekretariat, det som tradisjonelt het formannskapssekretær.

Skulle jeg finne en avdanket buekorpssoldat i Bergen, kan vi til og med få byantikvaren til å frede ekteskapet til døden skiller oss ad – om vi skulle velge den borgerlige, hedenske varianten.

Svigermor kan mislike giftekniven

Det er mange valgmuligheter, og personlig ville jeg valgt byantikvaren eller formannskapssekretæren. Byantikvaren lover godt for fremtiden. De har betrodde, seriøse stillinger, men er ikke offentlige og omstridte kjendiser som figurerer på avisforsidene.

Kanskje synes jeg ordføreren er en slask som ødsler bort penger på kulturhus med den ene hånden og legger ned sykehjemsplasser med den andre. Og så skal han smi meg i noen hymens lenker? Kanskje er jeg stor fan av henne, men så er svigermor av stikk motsatt oppfatning.

Også rådmenn kan være omstridte. Hvor gøy er det å trille tante Olga i rullestolen inn til vielsen hvis giftekniven der fremme ved alteret nettopp har foreslått å legge ned avdelingen hun bor på?

Nifs rangordning?

Når en prest eller dommer tar på seg kappen, signaliserer han eller hun at vedkommende trer inn i en nøytral rolle. Hva presten mener politisk, er irrelevant i den settingen. Talen til brudeparet handler jo sjelden om oljeboring og skatt. En som først og fremst er politiker, vil aldri bli nøytral når han tar ekstrajobb som vigsler.

Skjønt, ordføreren har til en viss grad denne rollen, for eksempel ved å ta på seg ordførerkjedet. Vi synes det er stas når ordførere klipper snorer, okke som. Men hvilket rom i kalenderen har hun til det? Og ville en ordfører prioritert lille meg?

Særlig i de små, småborgerlige og oversiktlige byene kan jeg utmerket godt se for meg at ordføreren skrider til verket når byens store kjendis skal gifte seg, men fyller kalenderen med noe annet når det kommer til oss jørgen hattemakere.

Det er i alle fall en fare for en slik rangordning, som hverken dommere eller prester driver med. Vi er alle like overfor vårherre og lov og dom. Kommunene må lage ordninger for å unngå dette.

Odelsgutt fra Vågå

Så gi meg formannskapssekretæren. Eller byantikvaren, biblioteksjefen – ja, jeg vil heller ha sjefen for vann- og avløpsetaten fremfor en politiker. Jeg vil ikke at en byfader eller bymoder skal stå der og skinne og spille førstefiolin. Jeg vil ikke giftes bort av en politiker jeg misliker. Og ikke vil jeg ha en som alle vet jeg er fan av, for jeg gifter meg ikke på partikontoret heller.

Så har jeg nå likevel en mistanke om at ordføreren iler til alteret når turen kommer bygdens store sønn eller datter, men en sånn er ikke jeg.

Selv er jeg glad jeg ikke fant meg en storbondesønn fra Vågå for noen år siden, og at dette var praksis den gangen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden