Ideer

– Jeg vil skape himmelen her

– Følger man de religiøse tekstene bokstavelig, kan man bli et grusomt menneske, sier Nefise Özkal Lorentzen, som har laget film om muslimske menn.

– Følger man de religiøse tekstene bokstavelig, kan man bli et grusomt menneske, sier Nefise Özkal Lorentzen, som har laget film om muslimske menn.

– Jeg måtte gjøre noe for å få min islam tilbake fra fundamentalistene. Derfor har jeg laget filmtriologien Gender Me (2008), En ballong til Allah (2011) og Mannislam (2014).

Nefise Özkal Lorentzen er aktuell med Mannislam (tilgjengelig på NRK til 21. juni). Gender Me handlet om homofile og islam, En ballong til Allah om kvinner og islam, og Mannislam om menn. Homofile lider mest, deretter kvinner, forteller Lorentzen. Og hvem er det som gjør at homofile og kvinner utsettes for vold, trakassering og urettferdighet? Det er menn, sier hun.

Mannislam var vanskeligere. Hvem er «good guys» og hvem er «bad guys»? Jeg måtte rett inn i kjernen av problemet, som er patriarken. Jeg ville vise at det er ikke bare kvinner og homofile som lider under patriarkatet. Hvis vi skal forandre verden, kan vi ikke si at alle muslimske menn er patriarkalske. Det er mange menn som lider. I Mannislam reiser jeg fra Norge til Pakistan, Indonesia, Bangladesh, Tyrkia og Kuwait og møter noen av dem.

– Jeg har ingen interesse av hva som skjer i himmelen. Jeg vil skape himmelen her hvor vi er nå.

– Hva er din islam, som du vil ha tilbake?

– Jeg er veldig fascinert av sufikulturen. Alle har sin vei til gud. Man kan ikke lage noen formel på hva en god religiøs er. En av dem jeg intervjuet i Mannislam, Ìhsan Eliaçik, som er leder for Anti-Kapitalistiske muslimer i Istanbul, sier følgende: Det finnes to typer religioner. Døde og levende. Døde religioner teller hvor mange ganger man faster eller går i moskeen, og av hvem som kommer til himmelen. Det er egoistisk! Levende religioner et opptatt av problemer her og nå. Urettferdighet mot kvinner, barn og homofile, sult og miljøspørsmål. Jeg har ingen interesse av hva som skjer i himmelen. Jeg vil skape himmelen her hvor vi er nå.

Nefise Özkal Lorentzen sammen med Imtiaz Pavel i Bangladesh.
Nefise Özkal Lorentzen sammen med Imtiaz Pavel i Bangladesh.

Fremme en ny bevissthet

– I Mannislam sier du at: «Av frykt har menn latt urettferdigheten råde uten å stille spørsmål.» Men det er vel også en del menn som trives utmerket med skjeve kjønnsroller?

– Jeg tror ikke det er noen som blir glade av å gjøre en annen person vondt, eller av å ta privilegier som andre ikke får. Jeg tror mennesker er grunnleggende gode.

– Folk gjør det de tror er godt og riktig nå, selv om det fører til undertrykkelse. Er de hjernevasket?

– Vi må fremme en ny bevissthet. Vi må ikke bare forstå at to pluss to er fire, men også at urettferdighet pluss urettferdighet ikke er greit. Det andre er at vi må bryte sauementaliteten. Mange menn sliter i kampen mot systemet. Det er David mot Goliat. I en animasjon i Mannislam er menn fanget i embryoer. De går sammen med hundrevis av andre menn i samme retning. De tenker ikke, men gjør bare det som er fortalt dem. Det er trygt og godt, men det ødelegger dem som mennesker. De blir roboter. For å finne slike animasjoner gjør jeg meditative øvelser og skaper bilder. De mennene kom til meg som i en drøm.

– Hvis man er en god muslim, er man da også en god mann? Eller kan islam også gi føringer og romme verdier som leder til undertrykkende menn?

– Jeg vet ikke hva en god muslim er. Jeg kan ikke finne en formel for det.

– Betyr det at de undertrykkende mennene også er gode muslimer?

– Det viktigste er å bidra til en levende religion som er opptatt av problemer her og nå. Men det er klart at de som er tilhengere av avkutting av hender, steining, barneekteskap og konebanking, ikke bare er dårlige muslimer, men virkelig dårlige mennesker.

– Mange menn sliter i kampen mot systemet, sier Özkal Lorentzen.
– Mange menn sliter i kampen mot systemet, sier Özkal Lorentzen.

– Er det elementer i islam som i seg selv kan lede til undertrykkende menn? Eller er problemet de tradisjonelle kulturene mange vokser opp i?

– Alle de abrahamittiske religionene, islam, kristendommen og jødedommen, ble til i en periode med sterkt patriarkalske systemer. Følger man tekstene bokstavelig, kan man bli et grusomt menneske. Vi må lese tekstene historisk, som fortellinger, og tolke dem inn i vår egen tid. Eliaçik sier at vi må bruke intelligensen vår til å lese tekstene.

Patriarkatet kan endres
– I noen suraer rangerer Koranen menn over kvinner: «Menn er kvinners formyndere på grunn av det som Gud har utstyrt noen av dere med fremfor andre, og på grunn av de utgifter de bærer.» (4:34) Også kristendommen sliter med slike vers. Det er ikke rart at mange menn føler seg forpliktet til å innta ledende roller?

– Slike oversettelser og tolkninger kommer fra patriarkalske samfunn. En av de første kvinnelige imamene, Amina Wadud, sier at det ikke står i Koranen at menn skal lede seremonien, men at den som leder seremonien skal være lærd. En ballong til Allah slutter med en irakisk, kvinnelig sangerinne som synger suraer fra Koranen i Domkirken iført helt åpne klær. I Mannislam møter vi Imtiaz Pavel, som jobber med prosjektet Men Engage i små landsbyer i Bangladesh hvor nærmere 80 prosent av kvinner under 18 år er gift. I filmen spiller noen unge jenter fotball i shorts mens guttene står rundt og heier. Det er utrolig radikalt. Fotballen viser jentenes glede og kraft i et område hvor mange jenter er innelåst i hjemmene sine. Da skjer det en forandring.

– Krisesentrene er veldig viktige. Familien er den vakreste og farligste institusjonen vi har skapt.

Mitt overflatiske inntrykk tilsier at Koranen og hadithene formidler et svært tradisjonelt og forstokket kjønnsrollemønster?

– Det er et spørsmål om fortolkning. I En ballong til Allah intervjuet jeg professor Asma Barlas. Hun er en av de mest kjente Koran-fortolkerne i verden, og hun gir en helt annen lesning.

– Undertrykkende menn er også et problem i Norge. På krisesentrene er innvandrere, deriblant muslimer, sterkt overrepresentert. Hva kan vi gjøre med det?

– Krisesentrene er veldig viktige. Familien er den vakreste og farligste institusjonen vi har skapt, og noen kulturer lever med en klanmentalitet. I arbeidet med Mannislam var jeg i Indonesia og møtte Kyai Hussain. Han er professor, eier et universitet, har sponset en jenteskole og åpnet et krisesenter for kvinner som også tilbyr terapi for voldelige menn. På krisesenteret intervjuet jeg en mann som har kommet tilbake til familien. Det kom dessverre ikke med i filmen, men slike opplevelser gir håp om at patriarkatet kan endres.

Allah og Muhammed som forbilde
– I Mannislam møter vi Dr. Naif Al-Mutawa i Kuwait. Han lager tegneserier og -filmer om «The 99», en enorm hit i den islamske verden. Han bruker Allahs 99 navn og egenskaper og lager superhelter ut fra dem. Har Allah bare positive egenskaper, eller også dårlige?

– Egenskapene er ikke gode eller dårlige i seg selv, men kan brukes til både godt og vondt. Noora har egenskaper knyttet til lys og kan se lyset og mørket i oss mennesker. Men lys kan også være farlig. Det kan bli altfor sterkt og blinde oss.

Dr. Naif Al-Mutawa i Kuwait har laget «The 99».
Dr. Naif Al-Mutawa i Kuwait har laget «The 99».

– I En ballong til Allah sier du at: «Min Gud er i meg og er uten kjønn.» Hva betyr det at Gud er kjønnsløs?

– Spør hva slags kjønn universet er. Det gir ingen mening å definere slike uendelige konsepter som kvinne eller mann.

– Muhammed er unektelig mann. Det samme er Jesus. Jesus fødes av Maria og er Guds sønn. Da er det naturlig å tenke at Gud er mann?

– Det er en kristen tenkemåte. Muhammed er ikke Guds sønn. Han er bare en budbringer. Kristendommen kalles «Christianity» etter «Christ». Orientalistene kalte islam for «muhammedanisme» og muslimer for «muhammedanere», men det er feil. Muhammed skal ikke være et idol på samme måte som Jesus er det.

– Profetens kjønnsliv interesserer meg ikke.

– Muhammed giftet seg med femten kvinner og hadde minst fire konkubiner, ifølge hadithene. Det fortelles at han noen ganger hadde seg med alle sammen i løpet av en natt, og at han hadde en styrke tilsvarende tretti menn. Det idealet er det vanskelig for menn å strekke seg etter?

– Profetens kjønnsliv interesserer meg ikke. Men vi må tenke på at fortellingene er skapt i en patriarkalsk kultur som dyrket mannens seksualitet og lederegenskaper. På samme måte fortelles det om supervirile koner som omtrent fødte 15 barn om gangen. Konsekvensen er at impotens og barnløshet er veldige store tabuer i muslimske kulturer i dag. Heller enn å snakke om Muhammed sitt sexliv, må si se på hva vi kan gjøre med de tabuene.

– Hvordan vil du si at en god islamsk mann – som lærer av Allah og av Muhammed – bør være?

– Jeg kan ikke definere mennesker slik. Eliaçik er et forbilde for både kvinner og menn. Han har en inkluderende retorikk, bevegelsen hans rommer både kristne og ateister, og han er tilhenger av reformasjon av islam.

MANNISLAM - Ihsan - Istanbul
Ìhsan Eliaçik leder Anti-Kapitalistiske muslimer i Istanbul.

En sosialistisk islam
– Eliaçik er forfatter og teolog og leder Anti-Kapitalistiske muslimer i Istanbul. Hva gjør ham til en helt i filmen din?

– Det er mange helter i filmen. Pavel i Bangladesh er en kreativ mann som jobber på grasrota for å fremme kvinners rettigheter. Organisasjonen Laki Laki i Indonesia drives av urbane og kule unge menn som jobber mot vold mot kvinner. Eliaçik er poet og filosof. Han peker på et viktig poeng: Vi må skape en ny bevissthet som vil forandre både menn og kvinner. Kvinner bidrar også til å videreføre patriarkatet. Kvinner er ikke engler.

– Eliaçik sier: «Jeg tar alltid de undertryktes side.» Han vil velte patriarkatet i islam og kapitalismen. Er han sosialist og revolusjonær?

– Kapitalismen er en Goliat i vår tid. Hva gjør kapitalismen for kvinners rettigheter eller for å hindre urettferdighet?

– For Eliaçik står islam for sterke verdier knyttet til å dele og å hindre urettferdighet. Slik han tolker det, har islam et sosialistisk blikk. Det kan jeg forstå. Kapitalismen er en Goliat i vår tid. Hva gjør kapitalismen for kvinners rettigheter eller for å hindre urettferdighet?

– Er du sosialist selv?

– He he, hva tror du? Ja, jeg har et sosialistisk blikk på verden. Kapitalismen handler om at markedet og pengene skal styre samfunnet. Det tror jeg ikke er ideelt. For meg er rettferdighet og likestilling mellom kjønnene det viktigste.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden