Kultur

Jehovas vitner mottar offentlig støtte og sender hundretalls millioner ut av landet

Jehovas vitner i Norge sender pengene til et «hjelpesenter» i Tyskland, som fordeler dem videre.

Photo: Norges Bank / Flickr [CC BY-ND 2.0]

– Positivt, mener Filip Rygg i tankesmien Skaperkraft.

Minerva har de siste dagene skrevet flere saker om Jehovas vitner. Vi har blant annet kartlagt hvor mye offentlig støtte trossamfunnet har fått de siste ti årene.

Nå har vi sett på hvor mye penger Jehovas vitner sender ut av Norge for å støtte trossamfunnets virksomhet i andre land.

I perioden fra 2008 til 2016, som er årene man finner informasjon om i årsregnskapene som er avlevert til Brønnøysundregisteret, er tallene som følger (se også tabellen under):

  • Totalt regnskap: 581 millioner.
  • Totalt til andre land: 377 millioner.

Det betyr at 65 prosent av Jehovas vitners totale pengebruk i perioden ble sendt til andre land.

I samme periode fikk trossamfunnet over 100 millioner kroner i offentlig støtte, altså i statlig og kommunal støtte, og i støtte til kirkebygg via Kulturdepartementet.

Utover den offentlige støtten er den aller viktigste inntektsposten til Jehovas vitner arv og gaver fra medlemmer i trossamfunnet.

Forkynne budskapet

I Jehovas vitners årsregnskap finner man også informasjon om bakgrunnen for at trossamfunnet sender ut så mye til virksomheten i andre land, og om hva pengene brukes til.

Trossamfunnet tegner opp en historisk bakgrunn for støtten til andre land.

Motivasjonen er å følge Bibelens ord: «Hovedvirksomheten vår er ifølge Matteus, kapittel 24, vers 14, og kapittel 28, vers 19, å forkynne det gode budskap om Riket til et vitnesbyrd for alle nasjonene og å gjøre disipler. Dette gjør vi i 239 land og områder, og vi distribuerer bibelsk litteratur på over 600 språk», står det i årsberetningen for 2013.

Les også: Så mange millioner har Jehovas vitner fått i støtte på 10 år.

Trossamfunnet tegner i samme årsberetning opp en historisk bakgrunn for støtten til andre land:

«I det første århundre evt. var det slik at noen kristne hadde det bedre økonomisk enn andre, og apostelen Paulus skrev derfor at det skulle finne sted en «utjevning». (2. Korinter 8:14) I vår tid skjer det en lignende ‘utjevning’ ved at avdelingskontorer som har mulighet til det, støtter virksomheten i land med begrensede ressurser.»

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Hjelpesenter i Tyskland

Midlene går til «å støtte virksomheten i utlandet, brukes til nødhjelp i forbindelse med katastrofer, bygging av Rikets saler og stevnehaller og generell støtte til Jehovas vitners virksomhet», står det i årsberetningen for 2016. Det presiseres også at pengene hovedsakelig er «kontantoverføringer til andre av Jehovas vitners avdelingskontorer verden over».

Tidligere var det slik at Jehovas vitner i Norge sendte penger direkte til avdelingskontorer i andre land, men i 2008 ble det opprettet et «hjelpesenter» i Tyskland, og fra og med 2010 ble alle gaver fra Norge sendt via dette hjelpesenteret.

Det listes opp en lang rekke eksempler på land som får gaver fra senteret: Benin, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Burundi, Colombia, Estland, Gabon, Georgia, Kamerun, Kongo, Kroatia, Latvia, Mauritius, Montenegro, Mosambik, Niger, Romania, Senegal, Slovenia, Togo, Tsjad og Ungarn.

Mens Jehovas vitner i Norge sendte penger direkte til andre land, kunne en oversikt over hvem som mottok penger, se ut slik det er spesifisert i tabellen under.

Slik tabellen viser, sendte trossamfunnet i 2008 penger direkte til 12 land, blant annet til Georgia, Kongo, Latvia, Litauen og Russland, men også en bitteliten sum, bare 1350 kroner, til Sverige.

En suksesshistorie

– Det tjener Jehovas vitner til ære at de driver trossamfunnet sitt så godt at de kan bistå andre, mener Filip Rygg, som er leder i tankesmien Skaperkraft.

– Er den offentlige støtten en slags melkeku for et slikt trossamfunn?

– Jeg har forståelse for tanken, og man kunne si at fordi Jehovas vitner har suksess og «omsetter» for over 500 millioner selv om de «bare» får hundre millioner i støtte, så trenger de ikke støtten.

– Det er i mine øyne en suksesshistorie at de klarer å sende ut så mye, sier Rygg.

Men støtten til trossamfunn bygger på et rettferdighetsprinsipp, understreker Rygg.

– Man må likebehandle trossamfunn, og det er et viktig prinsipp er at man kan velge trossamfunn og ta med sin andel av den totale trossamfunnsstøtten dit.

Dersom Jehovas vitner hadde sendt ut nesten alle pengene sine, ville det muligens vært feil å gi dem offentlig støtte, mener Rygg.

– Men trossamfunnet bruker tross alt mer i Norge enn de får i offentlig støtte, og da er det i mine øyne en suksesshistorie at de klarer å sende ut så mye.

Trossamfunnet er et hjem

Mange trossamfunn utenfor Den norske kirke har stor innsamlingsevne, forteller Rygg.

– Medlemmer i slike trossamfunn opplever at de ikke bare er deltakere, men medeiere.

Det er derfor slike trossamfunn makter å bygge både bedehus og sentre på dugnad, og derfor de klarer å drifte store konferansehotell på dugnad, forklarer han.

– Medlemmene ser ikke på menigheten som et sted for religiøs føde en og annen søndag, men som et hjem. For meg er det vakkert, sier Rygg.

– Det er veldig vanlig i kristen sammenheng i Norge å omfordele til utlandet, sier Rygg.

Det er dessuten en kjent sak at Norge er et innsamlingsvennlig land, forteller han.

– Det er stor vilje til å gi i Norge. Det er for eksempel lettere å samle inn penger til kristen-TV i Norge enn i Sverige, selv om det er like mange kristne der. I mitt hode er det positivt.

Misjonsmark

Når 65 prosent av Jehovas vitners pengebruk går til andre land, er det likevel uvanlig mye sammenlignet med andre kristne trossamfunn, mener Rygg.

– Men det er veldig vanlig i kristen sammenheng i Norge å omfordele til utlandet. Både fordi mange land defineres som misjonsmark, og fordi man vil støtte fattigere menigheter.

Les også: Staten må gripe inn mot brudd på barns rettigheter i trossamfunn som Jehovas vitner.

Rygg presiserer at han ikke er noen fan av Jehovas vitner, og at han mener mange sider ved trossamfunnet er vanskelige å forholde seg til.

– Men akkurat nå, når Putin og det russiske regimet har forbudt Jehovas vitner, føler jeg også et behov for å forsvare dem og vise solidaritet.

Merk: Regnskapsåret til Jehovas vitner er fra september til august, slik at 2016 refererer til september 2015 til august 2016, og artikkelen bygger på tall for hovedkontoret på Ytre Enebakk. Trossamfunnet har også rundt 165 menigheter i Norge som er egne juridiske enheter og har egne regnskap.

Minerva har ikke lyktes i å få en kommentar fra Jehovas vitner.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden