DEBATT

Statsminister Jonas Gahr Støre har vist en oppsiktsvekkende mangel på forståelse for Kinas økende brutalitet og globale ambisjoner, skriver forfatteren. Bildet er fra et statsbesøk i 2010, da Støre var Norges utenriksminister og Xi Jinping var Kinas visepresident.

Du må snakke med Jonas om Kina, Jens

DEBATT: Det er fint at Stoltenberg oppfordrer oss vanlige borgere til å engasjere oss. Men han bør begynne med sin gode venn, med Arbeiderpartiet, og med regjeringen.

Publisert

Det er prisverdig at tidligere statsminister og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, er så tydelig i sin omtale av trusselen fra Det kinesiske kommunistpartiet mot vestlige verdier.

I en tale til Nordisk råd nylig, sa Stoltenberg blant annet at «Kina angriper kjernen i demokratiene vi ønsker å være». Det er treffende ord — for det vi ønsker, er ikke nødvendigvis slik vi handler, enten det gjelder NATO-Tyrkias overgrep mot egen befolkning eller USAs krigsforbrytelser i Irak.

Sannheten er at Norge og Vestens unnfallenhet og ukritiske grådighet på markedsandeler, mer enn noe annet har styrket Xi Jinping og Kommunistpartiets diktatur, på bekostning av reformvennlige krefter innad i partiet.

Til Stavanger Aftenblad utdyper Stoltenberg: «Folk i Vesten må gå ut i gatene og protestere mot Kina. Økonomiske bånd og misforståtte hensyn må ikke bremse forsvaret av demokratiet.»

Jeg har selv demonstrert flere ganger mot Kommunistpartiets diktatur, både i gatene, i media, og fra talerstolen. Men Jens har noe jeg ikke har: Mobilnummeret og øret til statsminister Jonas Gahr Støre. Det bør han ta i bruk.

Erna Solbergs viktigste utenrikspolitiske sak var å få i stand en frihandelsavtale med Kommunistpartiet. Men Norge startet sine frihandelsforhandlinger med Kina allerede i 2008 — under Jens Stoltenbergs regjering. Da Nobels fredspris i 2010 ble gitt til Liu Xiaobo, frøs Kommunistpartiet de diplomatiske forbindelsene med Norge. Handelen fortsatte stort sett som før, men forhandlingene om en frihandelsavtale ble lagt på is.

I 2016, under Solberg-regjeringen, undertegnet Norge og Kina den såkalte Normaliseringsavtalen, også kalt felleserklæringen. I diplomatisk sjargong slår avtalen blant annet fast at Norge fullt ut anerkjenner Kommunistpartiets territorielle krav, sosiale system og kjerneinteresser, at Norge roser Kinas historiske utvikling, og at Norge vil gjøre sitt beste for å unngå hendelser som Nobelprisen i fremtiden.

Dette ydmykende og farlige dokumentet var det som skulle til for at forhandlingene om en frihandelsavtale ble gjenopptatt i 2017. Forhandlingene pågår fremdeles. NHO har som en av få aktører åpent støttet frihandelsforhandlingene, mens LO har sittet stille i båten. Det samme har Ap, Sp og Liu Xiaobos tidligere støttespiller, Høyre-nestleder Jan Tore Sanner.

Det er uklart hva som er den nye Ap/Sp-regjeringens syn. Statsminister Jonas Gahr Støre forsøkte i 2010 å overtale Nobelkomiteen til ikke å gi prisen til Xiaobo, ifølge Thorbjørn Jagland. Støre har vist en oppsiktsvekkende mangel på forståelse for Kommunistpartiets økende brutalitet og globale ambisjoner, blant annet i kronikken Sykt barn i Kina fra 2018.

Derfor, Jens, må du ta den telefonen til Jonas. Du må forklare at når vi inngår handelsavtaler uten å stille klare krav til grunnleggende menneskerettigheter, styrker vi diktaturet — og svekker demokratiet. Det er fint at du oppfordrer oss vanlige borgere til å engasjere oss. Men du bør begynne med din gode venn, med Arbeiderpartiet, og med regjeringen.

Powered by Labrador CMS