Keep Calm and Carry On!

Etter Manchester: Om å venne seg – og ikke venne seg – til terror.

Publisert   Sist oppdatert

Politiet i Manchester melder at 22 er drept og 59 skadd etter en eksplosjon utenfor Manchester Arena i går kveld. (Disse tallene vil trolig bli oppdatert). Mange er sannsynligvis barn og ungdom. Eksplosjonen skjedde i et område mellom konsertarenaen og jernbanestasjonen. Politiet behandler hendelsen som en terroraksjon, i så fall den største i Storbritannia siden London 7. juli 2005. De mener at det var én gjerningsmann, og at han ble drept i angrepet – altså en selvmordsbomber.

Enn så lenge vet vi ingenting om gjerningsmannen og motiv, men basert på lignende angrep i Storbritannia og Europa for øvrig dreier det seg mest sannsynlig om en jihadist. (Det kan imidlertid ikke utelukkes andre gjerningsmenn, inkludert høyreekstremister som vil legge skylda på jihadister.) Oppdatert 13.55: IS har nå tatt på seg ansvaret. Det betyr ikke at det er sikkert at terrororganisasjonen står bak.

Jeg har blandede følelser når jeg våkner til nyheter om nye terroraksjoner. Den agiterte delen av meg tenker: Nå må det for helvete være slutt med dette! Den analytiske delen av meg tenker: Dette er den nye normalen. Slikt vil skje fra tid til annen. Den agiterte ser dramatikken, grusomheten, det overlagte massemordet. Den analytiske peker på at langt flere dør i ulykker og kriminelle handlinger, ikke minst i USA. (Pål Mykkeltveit skrev 22. februar om hvorfor vi likevel oppfatter terror som langt mer alvorlig.)

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her