Abrahams barn?

Læreplanen i religion og etikk for Vg3 angir fire hovedområder for undervisning: For det første religionskunnskap og -kritikk, for det andre islam samt en valgfri religion, for det tredje kristendommen og for det fjerde filosofi, etikk og livssynshumanisme.

Problemet oppstår på allerede på det andre hovedområdet, der islam og en valgfri religion står på planen. At islam er en sentral del av religionspensumet, er forståelig. Som den nest største religionen i verden og i en tid med økende ekstremisme, er det elementært at norske elever lærer mer om denne religionen. Problemet oppstår derfor i praksis, da dette medfører at lærere ofte vil velge å undervise i en orientalsk religion fremfor jødedommen, for å sikre en viss ”balanse”, hvilket er forståelig. Allikevel er det bekymringsverdig at jødedommen da blir tatt ut av skolen. I min egen bok i RLE fra videregående, Tro og tanke: Religion og etikk for den videregående skolen (Heiene, et.al., Aschehoug, 1. utgave / 1. opplag, 2008) , er ikke jødedommen engang nevnt.

Hva gjør det med forståelsen til unge mennesker, når en læreplan så tydelig legger opp til manglende kunnskap om de tre abrahamittiske verdensreligionene? I et Europa med stadige angrep på den jødiske befolkningen, vil kunnskap være det avgjørende i kampen mot antisemittisme.