Utenriks

Jøder til leie

Alexander Rasumny driver organisasjonen «Rent a Jew» i Tyskland. Minerva møter ham i Berlin for å finne ut hva det er de holder på med.

– Utgangspunktet var at vi ville nyansere hvordan folk snakker om jøder i Tyskland. Vanligvis handler det bare om Holocaust eller Israel, men det reflekterer ikke situasjonen for unge jøder idag. Det er en del av livet, men ikke hele livet, sier Alexander Rasumny.

I 2015 startet han organisasjonen «Rent a Jew» her i Tyskland. Det provoserende navnet valgte han med vilje.

– Det henspiller på stereotypien om grådighet. Kall det gjerne falsk markedsføring, for det er jo gratis å få besøk av oss. Men det handler om å få folk til å sette igang samtalen; å få alt ut i åpenheten og begynne på en dialog, sier Alexander.

Da han startet Rent a Jew i 2015, bestod gruppen av fire mennesker som arbeidet frivillig med å reise rundt til skoler og andre steder for å bedrive folkeopplysning om jødedom og jødisk liv i Tyskland. Nå er hele seksti mennesker knyttet til prosjektet.

Lite kunnskap

Det bor om lag 81 millioner mennesker i Tyskland, og bare 200.000 av dem er jødiske. De fleste tyskere har aldri truffet en jøde noen gang, til tross for at Holocaust er nærmest allestedsnærværende i offentligheten og i tekstbøkene på skolen, som Alexander skriver på nettsiden sin. Det var akkurat det han ville gjøre noe med da han dannet organisasjonen Rent a Jew.

– Hovedproblemet er at folk flest vet veldig lite om jødedom. Det er en abstraksjon, og da er tendensen at man generaliserer. Vi ønsket å vise frem konkrete mennesker – individer – som har sine egne måter å forholde seg til livet på. Det tysk-jødiske samfunnet er svært pluralistisk, alt fra veldig religiøse til helt sekulære og alt derimellom, og det ønsker vi å vise frem, sier Alexander.

Formålet med organisasjonen er at folk skal få snakke med jøder, ikke bare om. Er det sant at jøder styrer media? Er de det utvalgte folk? Er alle jøder rike? Slike myter ville Rent a Jew til livs.

– Hva slags grupper er det som inviterer dere til å komme og snakke?

– Skoler er selvsagt et svært naturlig publikum. De fleste skoler har jødedom på pensum, så det er et godt utgangspunkt. Lærere vet ofte ikke så mye om jødedom, så de lærer bare bort det som står i tekstbøkene. For oss er det en sjanse til å fortelle om vårt ståsted, også er det fint for lærerne. Det er mer personlig å få besøk i klasserommet enn å dra til et museum, sier Alexander.

Alexander Rauumny driver organisasjonen "Rent a Jew". Foto: Therese Sollien
Alexander Rauumny driver organisasjonen «Rent a Jew». Foto: Therese Sollien

Han forteller at kristne menigheter, politiske partier og frivillige grupper også har bedt om å få besøk av organisasjonen, men det er skolene som er den viktigste målgruppen.

– Hva slags spørsmål får dere fra skoleelevene?

– Det vanligste spørsmålet er, uten tvil, om kasjrut (regler for hva det er lov å spise, red.anm.). Enkelte har noen stereotypier som de vil finne ut om stemmer eller ikke.

Undersøkelser viser at det er en økning i antisemittiske hendelser i Tyskland, og det samme er tilfelle for Holocaust-fornektelse. Merker dere noe til det?

– Foreløbig har vi ikke sett noe til Holocaust-fornektelse. Det er vanskelig å undersøke hvorvidt flere nå for tiden tviler på Holocaust enn de har gjort tidligere, eller om det er fordi mer av det kommer til overflaten, men det er en bekymringsverdig utvikling, sier Alexander.

Mindre eksotisk

Midlene til å drive organisasjonen får de fra Europäische Korczak Akademie, en jødisk utdannelsesinstitusjon som arbeider mot fordommer mot jøder, og fra Jewish Agency for Israel, som har til hensikt å styrke jødiske samfunn både i Israel og utenfor. Men i all hovedsak er organisasjonen basert på frivillighet.

– Vi har vokst masse de siste ukene. Det er flott at så mange mennesker ønsker å bidra. Det gir oss bedre dekning regionalt, men det er også veldig fint at vi har truffet en nerve i det jødiske samfunnet her i Tyskland. Mange mennesker, særlig blant de unge, ønsker å bidra til at folk får et nytt syn på jøder, sier Alexander.

Håpet hans er å bidra til en normalisering av jødedom.

– Vi håper på å ta noen skritt mot å bli mindre eksotiske. Vi har jo levd side om side i tusener av år, men de fleste vet svært lite om hvordan jødisk liv var her før 1933, og særlig om jødisk liv i Tyskland etter krigen. Nå er det i vekst. Vi har lyst til å bidra til at folk blir vant til at det bor en jøde i naboleiligheten.

Tyskland har stor innvandring for tiden, særlig fra muslimske land. Hva tenker du om det?

– Det er en viktig grunn til at skoler er en viktig samarbeidspartner, men foreløbig har vi ikke hatt noen problemer med muslimske barn. Faktisk er det slik at de gjerne har bedre forståelse for en del av ritualene, som med halal- og kosher-regler. Det er klart at det er en sterkere Israel-relatert antisemittisme i det muslimske samfunnet, men de gamle stereotypiene lever i beste velgående også. Hvis du ser på statistikken, øker tallet på antisemittiske hendelser i Tyskland, typisk vandalisme. Majoriteten av dem som står bak, er etniske tyskere. Rasistisk antisemittisme går tilbake til lenge før krigen, sier Alexander.

Han mener at det aller viktigste er å vise at jøder er helt vanlige mennesker.

– Poenget er ikke at våre representanter skal gå ut og være sterke forsvarere av Israel eller noe; vi vil bare at folk skal ha litt empati. Da blir vi ikke bare abstraksjonen «dere jøder», sier Alexander.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden