Kommentar

«Jødesvin», NRK? 

Bilde: Skjermdump: NRK Satiriks.

Ville noen annen minoritet blitt kalt svin i en humoristisk snutt hos NRK? Og hvorfor ta den kanskje mest utsatte?

Det kan virke surmaget å kritisere en vits, men det finnes grenser. Det er ikke morsomt å be folk navngi representanter for en minoritet som stadig utsettes for hat, trusler og terror, i kommentarfeltet under en snutt som kaller gruppen svin.

En gjeng som kaller seg Norske Grønnsaker, som lager humoristiske snutter for NRK Satiriks, la i går ut en «humoristisk» snutt. Animasjonsfilmen viser to menn som spiller scrabble, den ene en karikatur av en jøde, den andre en fyr som har satt sammen ordet «jødesvin». Han vegrer seg for å si det høyt og nøler, mens jøden flirer og godter seg over at «vi er nok på litt ulike nivåer, sånn rent mentalt.» 

Snutten ble delt med oppfordringen «Tagg (sic!) en jøde!» til kommentarfeltet. Dette er nå rettet til «Hvor mye trøbbel kan scrabble skape?», men snutten er som før. Jøden er et svin, og han sitter og føler seg mentalt bedre.

Folk ble lenge oppfordret til å tagge jøder. Dette er nå fjernet.

Antisemittismen er ikke borte

Vi snakker om jøder. For denne gruppen handler det ikke om hårsår krenkelse eller vitser om abstrakte religiøse figurer. De jødene jeg kjenner, er selvironiske på den fronten. Nei, det handler om hat, hets og konspirasjoner som stadig ligger og gjærer i kommentarfelt, i innboksen eller i møte med feil folk.

Det er 74 år siden Hitler tok selvmord i bunkeren i Berlin, men antisemittismen forsvant ikke i graven med ham og Eva Braun, og den kommer med ulik farge. Jøder har blitt utsatt for islamistiske terrorangrep i nyere tid, både i København og i Paris. Islamister har skutt mot synagogen i Bergstien i Oslo, hvor det er betongklosser utenfor og sikkerhetstiltak som andre gudshus i byen ikke trenger.

Antisemittisme finnes fremdeles på ytterste høyre og ytterste venstre. Gateavisen Folk er Folk redigeres av Bjønnulv Evenrud og selges av romfolk på gaten, som ikke bærer noe ansvar for det som står i bladet. Det må presiseres. Evenrud har sterk venstreradikal bakgrunn. I siste nummer blir det på lederplass sådd tvil om tallet på drepte jøder i holocaust. Nummeret har en variert bukett bidragsytere fra konspirasjons-høyre og konspirasjons-venstre. John Færseth har skrevet godt om det famøse nummeret i Dagbladet.

Når så du sist noen bære kippa eller et annet jødisk symbol offentlig? Jeg har pratet med folk med jødisk bakgrunn som sier de ligger lavt. Ikke først og fremst av frykt for vold, selv om faren er reell om man flagger det i møte med visse ekstremister, men også fordi den mest innbitte og monomane anti-Israel-aktivismen i enkelte miljøer fører til ubehagelig konfrontasjon eller pinlig taushet om det jødiske kommer frem. Den ene som har fortalt meg dette, jobber i akademia.

I Trondheim har amanuensis Trond Andresen ved NTNU, med bakgrunn fra AKP(m-l), gått i 1. mai-tog med parolen: «Gnålet om antisemittisme er en avsporingstaktikk.»

Menneskelig dumskap er jevnt fordelt

Med dette som bakteppe serverer Norske Grønnsaker, som for praktiske formål er et underbruk av NRK, en elendig jødevits. Mørk humor kan treffe, men den må ha distanse, snert og genialitet, og alt passer ikke alltid, overfor alle. 

De nitten første timene lå snutten ute med en oppfordring om å tagge navngitte jøder. I de timene kunne en person som kanskje ser seg over skulderen på vei til og fra synagogen, som er vel vitende om at det finnes grupper som vil ham eller henne og familien til livs, risikere å bli hengt ut med fullt navn på en tråd som også ekstremister kan lese.

Menneskelig dumskap, skylapper og usmakelighet er jevnt fordelt mellom de politiske fløyene, og i alle fall de radikale. Det er jeg overbevist om.  Der enkelte ytterst til høyre har begynt å bruke «antirasister» som skjellsord, og reduserer antirasisme til kun å handle om knebling av religionskritikk og knebling av kritikk av innvandring og sub(u)kultur, er det for lengst åpenbart at enkelte på ytre venstre ikke tar antisemittisme på alvor. 

Kamp mot og oppmerksomhet om denne rasismen, som Europa av historiske grunner bør være særlig obs på, blir vridd til noe som kan latterliggjøres. Det skjer på 1. mai-parolen til amanuensen ved NTNU, og det skjer altså i en NRK-snutt hvor en jøde, et «jødesvin»,  føler seg bedre enn andre. Det siste spiller på grums vi gjerne ser i ekle kommentarfelt.

Ville snutten bestått muslimtesten?

I møte med rasisme mot muslimer eller folk med mørk hud er det mange som snakker om «jødetesten». Bytt ut X med jøde og se om utsagnet står seg eller om det begynner å ringe noen bjeller. Jeg tror gjengen bak denne snutten er immune mot jødetesten og trenger en omvendt test.

Ville en helt tilsvarende snutt, rettet mot en annen minoritet med oppfordring om å tagge folk fra gruppen, overhodet overlevd mer enn det første minuttet med idémyldring på redaksjonsmøtet? Jeg er temmelig sikker på at den hadde blitt forkastet umiddelbart, ikke minst i NRK. 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden