Spaltist

Jonas’ evangelium

 Det er hvaler som har dykket hele 3000 meter ned i havmørket. Kanskje det er Jonas som er en falsk profet, spør Arild Pedersen.

Bilde: Folio from a Jami al-Tavarikh (1400) / Metropolitan Museum of Art / Wikipedia

«La de små partiene komme til meg, hindre dem ikke! For regjeringen hører slike til.» Jonas, 20:18.

Ett av de små partiene, faktisk et veldig lite parti, nesten som et barn i en voksenverden, har nå skjønt at det ikke lenger kan drive alene rundt i gatene om kveldene, men bør inn i en regjering. Men hvilken?

I KrF vet man at det er lett å gå seg vill: der finnes falske profeter, for ikke å snakke om ekte demoner. I Ernas regjering kan det synes som om disse siste er FrP, noe også det største barnet i dette barnepartiet, Knut Arild, tror. Men, selvfølgelig, som han ikke vet sikkert. Han er jo primært troende. Til litt av hvert.

Den alternative regjeringen kan muligens bli ledet av en ekte profet, nemlig Jonas. Noe det samme barnet, Knut Arild, tror. Men fortsatt ikke vet. Fortsatt bare troende. Til hvert av lite. For det finnes også falske profeter. For eksempel jeg selv i denne kommentaren? Så hva er den smale og hva er den brede vei? Til høyre eller til venstre? Eller rett fram?

Heldigvis burde det likevel være enkelt å finne den rette vei. KrF har et program som kan ta seg av slike valg. Det er jo et valgprogram, ikke sant? Og det skal jeg nå se nærmere på, for eventuelt å vei- eller villede KrF.

For det kan likevel være at ikke alle har lest programmet. Hvem leser egentlig partiprogrammer? Ikke Erik Solheim, som i sin tid ble overrasket over at SV-programmet ville avskaffe børsen. For deretter å legge programmet til side. Eller Rødts program? Det er det vel bare Kristin Clemet som har lest. Faktisk kan vi ikke utelukke at hvis det kommunistiske samfunn blir realisert en gang i fremtiden, er det takket være at Clemet fikk Rødt-medlemmene til å lese programmet sitt.

Det sies jo ikke noe om hvor i Bibelen verdigrunnlaget er hentet fra. Der har vi et stort smørgåsbord å forsyne oss fra.

Tilsvarende kan det hende jeg blir tilbudt plass i Paradiset hvis KrF etter denne artikkelen ser lyset. Men som det snart vil bli klart: Denne lesningen, som selvfølgelig i virkeligheten er en tolkning, som kanskje er falsk, er en formidabel oppgave. Den kan snarere bare skape forvirring. Og føre til at partiet fremfor å finne veien, havner i grøfta.

Programanalyse

Men la oss begynne med begynnelsen. Som vi vet: I begynnelsen var Ordet, om ikke akkurat Ordet i KrFs program. Det er å gå litt langt. Men la oss altså begynne med ordene i begynnelsen av dette programmet, de som følger like etter Ordet og Den Hellige Skrift, ifølge programmet:

«Vårt verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret.»

Hvordan kan dette forenes med et (opprinnelig) materialistisk (traktor-)sosialistisk AP? Vel, jeg tror det skal gå greit, særlig etter at den milde, kristne Jonas tok over. Det sies jo ikke noe om hvor i Bibelen verdigrunnlaget er hentet fra. Der har vi et stort smørgåsbord å forsyne oss fra.

I Det Gamle Testamentet finner vi en temmelig voldelig Gud som ville nikket bifallende til Haakon Lies negative utsagn om søndagsskoler. Og som dessuten ikke ville nølt med å melde seg inn i NATO. Mens i Det Nye testamentet finner vi en nærmest pasifistisk Jesus, som ville gått i Nei til Atomvåpen-tog og meldt seg inn i SV og støttet AP-kvinnene. Men denne motsetningen tror jeg nok Jonas ville ryddet opp i med et (riktignok langtekkelig) seminar.

På den andre siden: Jeg kan ikke se at dette er i strid med FrP eller med markedsliberalisme, i den grad noe slikt fortsatt finnes i dette partiet etter disse årene i regjering: I lignelsen om talentene (Matt. 25) oppfordrer Jesus til investeringer, noe særlig KrF-folk på Sunnmøre har fulgt opp, et område hvor også FrP står sterkt.

Når det gjelder den kristne kulturarven er denne enda mer av et smørgåsbord. Omfatter den også katolikkenes kultur eller ukultur? Her i Norge omfattet den i alle fall, blant annet, ønsket om sensur av litteratur og motstand mot farger i TV, noe både AP og Frp like mye har avvist. Vel, det var jo før? Men er ikke arv noe som kommer fra før?

APs solidaritet har jo vært sosialistisk og derfor nettopp basert på klasse- og rettferdighetshensyn, mens FrP bare er solidarisk med «folk flest».

«Grunnleggende menneskerettigheter»? Her kan man lure: Er disse egentlig kristne? Eller kommer de fra naturretten? Eller fra et vedtak i FN, basert på overlappende enighet mellom kommunister, muslimer, hinduister, kristne, ateister, og så videre?

Menneskerettighetene garanterer jo religionsfrihet, mens de ti bud sier «Du skal ikke ha andre guder enn meg.» Og så vidt jeg har forstått er Jesus den eneste veien til paradiset? Spesifikt hvilke menneskerettigheter er det tale om? Dette er jo kontroversielt, og ble tydelig da Stortinget vedtok å ta inn menneskerettighetene i Grunnloven. Uansett er Grunnloven noe både Erna og Jonas bøyer seg for.

Det «kristne menneskesynet» er selvfølgelig spesielt: Vi er skapt i Guds bilde, og har dermed egenverdi. Men det er vel bare ekstremister, (kommunister og islamister), som i dag mener noe annet enn at mennesket har egenverdi. Kant gir en ganske god begrunnelse for denne egenverdien uten å henvise til religiøse forestillinger. FrPs justisminister er filosof og kan sikkert lett redegjøre for, og underskrive en kantiansk tankegang på dette feltet.

KrF kan ha havnet i samme situasjon som Buridans esel, som sultet ihjel mellom to like store gresshauger.

Men Jonas er selvfølgelig mer skapt i Guds bilde enn Tor Mikkel, som kommer fra Finnmark, en landsdel Gud og «de forbanna søringan» glemte.

«Nestekjærlighet»: Her skryter KrF av å være spesielt bedre enn andre: «Nestekjærligheten og menneskeverdet tilsier en solidaritet som er mer radikal enn den som kommer fra rettferdighetshensyn alene. Kristendemokratisk solidaritet handler om en vilje til å verne alle menneskers liv, frihet og verdighet.»

APs solidaritet har jo vært sosialistisk og derfor nettopp basert på klasse- og rettferdighetshensyn, mens FrP bare er solidarisk med «folk flest». Hvem vil gi KrF flest muslimske innvandrere: Høyresiden eller venstresiden? Det er blitt uklart etter at AP har skaffet seg en innvandringskritisk talsmann med innvandringsbakgrunn.

Til sist er det dette «forvalteransvaret». Så vi skal altså angivelig ta vare på jordkloden fordi vi har fått ordre om det fra Gud, ansatt som forvaltere? Og at vi uten denne ansettelsen vil gi blaffen? Det ville sannelig være et negativt menneskesyn, like negativt som det vi har fått fra den kristne teolog og filosof Augustin, med læren om arvesynd.

Faktisk ser vi i dag tvert imot at «folk flest» helt på egen hånd, med «informert egoisme» ser fordelene for seg selv og sitt avkom i at de engasjerer seg i å ta vare på kloden.

Konklusjon: selve valget

Huff, og nei og nei:

Denne gjennomgangen av valgprogrammet gjør det sannelig vanskelig å velge rett vei. KrF kan ha havnet i samme situasjon som Buridans esel, som sultet ihjel mellom to like store gresshauger. Og derfor har de ikke noe annet valg enn å fortsette som mellomparti i opposisjon? Jeg mener KrF, ikke eselet. Hvis det ikke likevel er slik at jeg, som allerede antydet, er en falsk profet som nettopp har forsøkt å føre partiet inn i denne ukristelige blindgaten?

Den ekte lutheraneren Kierkegaard kan kanskje hjelpe: De store valg er ikke rasjonelle. De må baseres på en virkelig radikal tro: Det handler om å kaste seg ut på 70 000 favners dyp. Og håpe på å bli reddet av Jesus, nei, hva sier jeg, Jonas, mente jeg, der han står i munnåpningen til regjeringshvalen og inviterer:

«La de små partiene komme til meg, hindre dem ikke! For regjeringen hører slike til.»

I det minste er det ingen fare for å seile sin skute på grunn ute på slike dyp. Ikke med en skute, nei. På den annen side: Inne i en hval?  Det er hvaler som har dykket hele 3000 meter ned i havmørket. Kanskje det er Jonas som er en falsk profet? Eller en ekte demon? Som skal ned til bunns?

Å, Knut Arild, men ville det dog ikke vært deilig å fare?

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden