Politikk

– Jul uten Jesus ville være historieforfalskning

– Jeg tror ikke dere får fjernet julegudstjenestene med det første, jeg håper aldri, sa prost Trond Bakkevig.

Bilde: Gerard van Honthorst (1622) / Wikimedia Commons

Human-Etisk Forbund vil ha Jesus-fri adventstid i skolen, men møtte motbør på Civita-møte om Jesus’ plass i julen.

– Jul uten Jesus ville være historieforfalskning. Jesu fødsel er historisk, og jul uten Jesus passer ikke, sa Heid Leganger-Krogstad, religionsforsker ved Det teologiske menighetsfakultet på Civitas frokostmøte i dag.

Leganger-Krogstad, sa at det er viktig at skolen bidrar til å formidle hva julen handler om.

Hun fikk motbør fra Human-etisk forbund (HEF).

– Det skal ikke finne sted religionsutøvelse i skolen, sa Bente Sandvig, som er fagsjef i HEF.

Sandvik roste rektorer og skoleledere som forsøker å skape mer religionsnøytrale arenaer og beklaget at ikke flere takker nei til invitasjonene fra lokale kirker til skolegudstjenester.

– Jeg skulle ønske at flere rektorer takket nei, sa Sandvig.

– Foreldrenes ansvar

Sandvig mente det er foreldrenes ansvar å ta med barn til religiøse arenaer, og fryktet at skolegudstjenester bidrar til å skape skillelinjer mellom majoritet og minoritet.

– Kirken må få være kirke, og skole må få være skole. Det er et stort problem vi har pådratt oss ved å tråkle dette sammen.

– Det er veldig få muslimske foreldre som har problemer med juletre, sa Abid Raja (V).

At elevene får med seg julegudstjenester, kan og skal ikke være skolens ansvar, mente hun, og krevde at det blir aktiv påmelding til skolegudstjenester.

– Det eneste riktige er aktiv påmelding fordi dette er noe annet enn en skoleaktivitet.

(Saken forsetter under lenken.)

Juletraller til besvær

Jul bra for integreringen

Venstre-politiker Abid Raja sa at det er uproblematisk for muslimer å delta i julefeiring, og at julen er en fin integreringsarena.

– Det er ikke av hensyn til muslimene, men til ateistene, at man har nedtonet den kristne biten i julen, sa Raja.

Raja mente at barn skal få fritak dersom de ønsker det, men at for eksempel det å fjerne julesanger fra skolen, er tullete, og han påpekte at det finnes en frykt for at barna skal bli påvirket av det kristne budskapet.

– Det er veldig få muslimske foreldre som har problemer med juletre, Lucia eller pepperkaker, særlig fordi julen over tid har blitt så sekulær. Jeg har selv vært i gudstjenester da jeg var barn, og barna mine drar i julegudstjenester.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Fikk motbør

– Skolen er ikke religionsfri. Den er med på å forklare vår kultur, understreket religionsforsker Heid Leganger-Krogstad.

Det er en viktig oppgave for skolen å forklare hva vår kristne kulturarv dreier seg om, mente hun, og hun viste til at ingen tvinges til å gå i skolegudstjenester i dag.

– Unger er flinke til å skjønne hvor de er deltakere, deltakende observatører eller bare observatører til en aktivitet, sa religionsforskeren.

Velger julesamlinger

Ni av ti skoler i Oslo har skolegudstjenester, og i fjor deltok 65.000 elever deltok på skolegudstjenester. Leganger-Krogstad forklarte at det har blitt vanligere med såkalte julesamlinger, hvor gudstjenesteaspektet nedtones.

– En del skoler velger i stedet å ha julesamlinger. Det kommer an på hvordan elevsammensetningen er.

– Ingen av oss er nøytrale, sa prost Trond Bakkevig.

Forskeren mente at det ikke har noen stor betydning om man bytter fra passiv til aktiv påmelding.

– Jeg vet om skoler som har byttet fra den ene prosedyren til den andre uten at det har ført til noen endring.

– Tror ikke dere får fjernet julegudstjenestene

Prost Trond Bakkevig i Oslo bispedømme understreket at det er kirken som er ansvarlige for innholdet i julegudstjenestene.

– Jeg tror ikke dere får fjernet julegudstjenestene med det første, jeg håper aldri, sa Bakkevig.

Han kritiserte de som ivrer for at dette må reguleres og mente at kirken må få invitere til julegudstjenester. Så er det opp til rektor og skolen om det skal foregå i skoletiden og være aktiv eller passiv påmelding, understreket Bakkevig.

– De politiske forsøkene som nå har vært gjort for å regulere skolens deltakelse i gudstjenesten, liker ikke jeg, sa Bakkevig. Han understreket at dette best løses med lokal dialog hvor det legges til rette for de som ikke vil delta.

Skulle bare mangle

Skolegudstjenester går ikke utover religionsfriheten, mente Bakkevig.

– Et livssynsåpent samfunn er et samfunn som legger til rette for at mangfoldet skal synes. Ingen av oss er nøytrale.

Det er ikke noe ideal å skjule religiøsitet i offentligheten, sa han, og mente at det er en del av skolens oppgave å undervise om bibeltekster og kristent livssyn.

– Det skulle bare mangle om ikke alle kjente til det.

Han viste også til tidligere diskusjoner om lesning av Koranens julefortelling i kirken.

– Jeg mener at den kan det, men den skal ikke leses som kirkens julefortelling.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden