Politikk

Juristenes kamp mot folkestyret

Opposisjonen i Bangkok ønsker å styrte regjeringen gjennom en knipetangsmanøver, med domstolene på den ene flanken og gatedemonstranter på den andre.

Opposisjonen i Bangkok ønsker å styrte regjeringen gjennom en knipetangsmanøver, med domstolene på den ene flanken og gatedemonstranter på den andre.

Mens verdenspressen har løpt etter hissige demonstranter i gatene, jobber juristene i det stille. Kuppmakernes konstitusjon fra 2007 spiller en nøkkelrolle i Thailands politiske drama.

En kveld i mars 2010 kom jeg tilbake til leilighetskomplekset hvor jeg bodde i Bangkok. Garasjeanlegget var fullstendig tomt. Det var ikke en Mercedes eller en BMW å se. Neste morgen toget de såkalte rødskjortene inn i Bangkok sentrum, og jeg fikk senere vite at de thailandske hi-so’ene i komplekset vårt hadde evakuert til sine strandvillaer ved Hua Hin i frykt for en mulig revolusjon. Enkelte hadde til og med sendt sine barn til utlandet, til Singapore, London og Hong Kong.

Kuppmakernes konstitusjon fra 2007 spiller en nøkkelrolle i Thailands politiske drama

Rødskjortene kom til hovedstaden for å protestere mot det juridiske kuppet som i 2008 presset den Thaksin-støttede regjeringen til Somchai Wongsawat ut av regjeringskontorene. Da rødskjortene kom kjørende inn i sentrum med sine pickuper, ble de ønsket velkommen av Bangkoks underklasse: Hushjelper, barnepassere, taxi-sjåfører og sikkerhetsvakter stod langs ruten og viftet med røde flagg. Over nitti demonstranter og soldater døde i sammenstøtene.

Elitene slår tilbake
Mannen som i mai 2010 skrev under ordren om å sende militæret inn for å jage rødskjortene ut av sentrum, visestatsminister Suthep Thaugsuban fra Demokratene, er den samme som i dag leder demonstrasjonene som pågår i Bangkok for å tvinge statsminister Yingluck Shinawatra til å gå av. Yingluck kom til makten i 2011 i det første parlamentsvalget etter rødskjortenes opprør.

Suthep ønsker å tilsidesette demokratiet en periode. Regjeringen bør erstattes av et ikke-valgt råd, sier han. Forskjellen er at rødskjortene protesterte fordi deres valgte regjering hadde blitt frarøvet makten, mens dagens demonstranter tapte valget, men krever regimeskifte likevel.

Denne gangen er det ingen i Bangkoks overklasse som har noe å frykte fra demonstrantene. Mercedesene og BMWene står trygt parkert inne på de lukkede eiendommene i det historiske Palace Quarter og i Sukhumvit. På pressebyråenes bilder fra den største demonstrasjonsdagen, kunne man se velkledde kvinner med thailandske flagg, deres ansikter forsøksvis forynget av plastiske operasjoner og botox-injiseringer. “Vi trenger en pause,” sier de. “Thailand er ikke moden for folkestyre.” Folket velger rett og slett feil.

Folket velger rett og slett feil

Utfordringen til demonstrantene er imidlertid følgende: De kan ikke presse Yingluck-regjeringen til å gå av uten assistanse fra et nytt militærkupp eller et nytt “juridisk kupp”. Domstolene har blitt beskyldt for å ta side i den politiske striden i Thailand. Er det hold i beskyldningene? Hvilken rolle spiller juristene i landets politiske drama?

Kuppmakernes konstitusjon
Militærkuppet 19. september 2006 fjernet statsminister Thaksin Shinawatra fra makten. Samme kveld fikk juntaen audiens hos kongen og dronningen. Året etter ble kuppmakernes nye konstitusjon vedtatt. Under skrivingen av den nye konstitusjonen ble sammensetningen av senatet endret. I fremtiden skulle halvparten av senatorene utpekes av juridiske organer, i stedet for at alle senatorene ble valgt. I den nye konstitusjonen ble domstolenes og de uavhengige organenes makt styrket. Den samlede effekten var å snevre inn folkestyrets innflytelse – til frustrasjon for flertallet av thailandske velgere. 

Som jeg tidligere har skrevet på Minervanett, forsøkte den folkevalgte Yingluck-regjeringen i fjor å vedta konstitusjonsendring som åpnet for nedsettelsen av en grunnlovskomité. Den nye grunnloven skulle erstatte militærjuntaens 2007-grunnlov. Endringsforslaget ble slått ned av domstolen den 13. juli 2012, etter at domstolen hadde gitt seg selv fullmakt til å vurdere om parlamentets forslag brøt med seksjon 68 av konstitusjonen: Kunne forslaget “velte den demokratiske statsforfatning med Kongen som statsleder etter denne grunnloven?”

I strid med konstitusjonen
I konstitusjonens seksjon 68, annet ledd, heter det at konstitusjonsdomstolen bare kan ta et grunnlovsendringsforslag opp til vurdering etter henstilling fra generaladvokaten. Den aktuelle setningen i konstitusjonen lyder: “Dersom en person eller et politisk parti har utført en handling som omtalt i første ledd, skal personen som kjenner til en slik handling ha rett til å be generaladvokaten granske fakta og legge frem en henstilling for konstitusjonsdomstolen til å beordre handlingens opphør”. 

Men generaladvokaten hadde i denne saken aldri kommet med en slik henstilling. Hvordan kunne da konstitusjonsdomstolen behandle saken? Domstolen tolket rett og slett ordet “og” i setningen til også å bety “eller”, på tross at verken ordlyden eller forarbeidene gir en klager rett til å bringe saken direkte inn for domstolen. Denne tilsnikelsen hadde glatt ledet til stryk på juridisk eksamen.

Denne tilsnikelsen hadde glatt ledet til stryk på juridisk eksamen

I fjorårets dom om nedsettelse av en ny grunnlovskomité, påpekte konstitusjonsdomstolen at det ikke fantes garantier for at en ny komité kom til å respektere dagens statsforfatning. (Det skulle være innlysende. De folkevalgte ønsker en ny grunnlov nettopp fordi de er misfornøyd med den gamle). Konstitusjonsdomstolen satte en stopper for grunnlovskomitéen. En ny komité kunne bare nedsettes etter en folkeavstemning, mente konstitusjonsdomstolen. Domstolen anbefalte at parlamentet i stedet endret konstitusjonen seksjon for seksjon.

I en tale i Mongolia i april 2013 kom statsminister Yingluck med følgende kommentar myntet på konstitusjonsdomstolen:

“Det synes klart at rester av det antidemokratiske regimet fortsatt finnes. Den nye konstitusjonen som ble tegnet opp av kuppmakerne, innførte mekanismer for å innskrenke demokratiet. Et godt eksempel er dette med at halvparten av senatet er valgt, mens den andre halvparten blir utpekt av en liten gruppe. I tillegg har de uavhengige organene misbrukt makten som burde tilhørt folket, til gagn for noen få, i stedet for til fellesskapets beste.”

Ville endre sammensetningen av senatet
De folkevalgte fulgte likevel domstolens anbefaling om å endre konstitusjonen bit for bit. I vår vedtok parlamentet et forslag om å endre konstitusjonens artikkel 113 slik at alle senatorer måtte velges, på samme vis som før militærkuppet i 2006. Men også dette forsøket ble stanset av konstitusjonsdomstolen, i en avgjørelse fra forrige uke, 20.11.2013.

Domstolen viste til seksjon 68. I denne seksjonen heter det som tidligere nevnt at ingen kan bruke sin rett etter loven til å “velte den demokratiske statsforfatning med Kongen som statsleder etter denne grunnloven, eller tilegne seg makten til å styre landet på et vis som er i strid med denne konstitusjonens form”. En endring av senatets sammensetning hadde vært i strid med seksjon 68, mente domstolen. Det hadde ledet til en ukonstitusjonell monopolisering av makt i de folkevalgtes hender.

I alt 57 opposisjonspolitikere gjenstod på talerlisten da debatten ble avsluttet

Dessuten hevdet domstolen at det var blitt gjort saksbehandlingsfeil, ettersom ikke alle opposisjonspolitikerne som hadde tegnet seg til debatten i parlamentet hadde fått taletid da parlamentet vedtok å sette strek. I alt 57 opposisjonspolitikere gjenstod på talerlisten da debatten ble avsluttet, i det som fremstod som en uthalingstaktikk. I tillegg hadde enkelte parlamentarikere avlagt stemme på vegne av sine partifeller.

Det er verdt å merke seg at domstolen også denne gangen hadde gitt seg selv myndighet til å behandle spørsmålet uten at generaladvokaten hadde kommet med en henstilling.

Et nytt juridisk kupp?
Det var militærjuntaen som nedsatte konstitusjonsdomstolen. Nå gjør domstolen tilsynelatende alt i sin makt for å hindre de folkevalgte fra å endre konstitusjonen. I tillegg har et uavhengig organ, Den nasjonale anti-korrupsjonskomite (NACC), åpnet sak mot parlamentsmedlemmene som stemte for å endre senatet. Dersom parlamentarikerne blir suspendert for å ha villet endre senatets sammensetning, vil Abhisit og Suthep igjen kunne komme til makten.

Konstitusjonsdomstolen kan i så fall ha lykkes med å utløse sitt tredje “juridiske kupp” mot Thaksin-allierte statsministre: I september 2008 måtte Samak Sundaravej av etter å ha blitt dømt for å ha mottatt rundt 900 kroner (5000 baht) i honorar for to gjesteopptredener som kokk på et tv-show. Hans etterfølger, Somchai Wongsawat, måtte gå av noen måneder senere på grunn av påståtte irregulariteter ved valget året før.

De “juridiske kuppene” i 2008 skjedde i en betent atmosfære preget av hissige gateprotester – en atmosfære ikke ulik dagens situasjon. Det er en slik knipetangsmanøver som Suthep ønsker å iverksette denne gangen også, med domstolene på den ene flanken og rabiate gatedemonstranter på den andre.

Chaturon forutså konstitusjonens nøkkelrolle
Under et seminar tidligere i år, innrømmet utrolig nok presidenten i konstitusjonsdomstolen, Wasan Soypisudh, at diskvalifiseringen av Somchai-regjeringen hadde vært politisk motivert. Gatedemonstrasjonene høsten 2008 hadde påvirket dommen. Presidenten sa:

“Om landet på det aktuelle tidspunktet hadde vært fredelig, kunne myndigheter og opposisjonen forent krefter og landet kunne ha sett fremover, da tror jeg de fleste dommerne hadde bestemt seg for ikke å oppløse partiene… Men landet var på det tidspunktet kaotisk, og domstolen måtte bruke sitt skjønn for å opprettholde lov og orden”.

Diskvalifiseringen av Somchai-regjeringen hadde vært politisk motivert

En anerkjent thailandsk politiker og Thaksin-støttespiller, Chaturon Chaisang, frykter at eliten aldri vil akseptere at 2007-konstitusjonen endres. I en pamflett fra 2009, Thai Democracy in Crisis, forutså han at konstitusjonen kom til å bli en bøyg for folkestyret i Thailand:  

“Det største problemet for systemet under 2007-konstitusjonen er at folket ikke kan endre konstitusjonen. Om befolkningen stemmer for et politisk parti som ikke støttet det siste kuppet, eller som ikke aksepterer militærjuntaens retning for landet, kan partiet bli oppløst gjennom mekanismene i konstitusjonen. […] For å unngå vold og bidra til å omgjøre Thailand til et demokrati, må konstitusjonen endres.”

Domstolene innskrenker ytringsfriheten 
Et siste eksempel på hvordan domstoler og uavhengige organer tilraner seg myndighet for å innskrenke demokratiske rettigheter for thaiene, har vi i en dom om majestetsfornærmelse fra midten av oktober i år, hvor Thailands høyesterett slo fast at det også er forbudt å ærekrenke en konge etter hans død. 

Etter artikkel 112 i straffeloven er det som kjent forbudt å kritisere kongen, dronningen eller tronarvingen. Det står ingen ting om at det er forbudt å kritisere tidligere konger eller andre kongelige. Dette har nå høyesterett tatt seg friheten til å inkludere. Den aktuelle rettssaken dreide seg om en frustrert politiker som nettopp hadde tapt et lokalvalg. Han hadde et show på nærradioen hvor han kom med noen spontane, usammenhengende utsagn:

“…Verdighet finnes i alt det vi gjør. Hvis vi handler på bakgrunn av frie tanker, på vegne av våre brødre og søstre, [handler vi på en verdig måte]. Men hvis vi lever [som under kong Mongkut], kan vi ikke gjøre det, kjære lyttere. Den tiden er over. Men det er fortsatt noen i dette landet [som tenker på gamlemåten]. Det finnes fortsatt litt av det.”

I underretten ble lokalpolitikeren dømt til fire års fengsel

Utsagnet henviser til tiden før slaveriet ble avskaffet. I underretten ble lokalpolitikeren dømt til fire års fengsel. Straffen ble gjort betinget. I ankeinstansen ble han frifunnet, men i høyesterett ble den opprinnelige domfellelsen opprettholdt. Dette var et spørsmål om nasjonens sikkerhet, mente høyesterett. Høyesterett skrev:

“[Selv om] ærekrenkelsen gjaldt en tidligere konge, er ytringen likevel i strid med lovregelen om majestetsfornærmelse [i straffelovens artikkel 112]. Ærekrenkelse av en tidligere konge vil på uunngåelig vis ramme den nåværende kongen.”

Hva gjelder monarkiet er allerede lovregelen mot majestetsfornærmelse blant de strengeste i verden. Nå har landets høyeste domstol innskrenket ytringsfriheten for thaiene ytterligere. “Uttrykking av forakt eller krenkelser av tidligere konger, vil påvirke folkets følelser på et negativt vis, noe som kan true kongerikets sikkerhet.”

Bolverk mot forandring
I stedet for at de folkevalgte vedtar hva slags ytringer som skal være å regne som straffbare, noe som er vanlig fremgangsmåte demokratier, går Thailands høyesterett sine egne veier. I likhet med konstitusjonsdomstolen tar høyesterett seg friheter som verken er hjemlet i konstitusjon eller lov.

Resultatet, håper juristene, blir et bolverk mot uønsket forandring. Kreftene som ønsker mer frihet blir presset inn i en ubehagelig rolle. De kan bli beskyldt for å ville avskaffe det konstitusjonelle monarkiet eller true nasjonens sikkerhet. Dette får den alvorlige, utilsiktede effekten at den politiske polariseringen ikke ser ut til å kunne holde seg innenfor demokratiets ramme. Slik skapes det gode tider for høylytte gatedemonstranter og tilbakeskuende jurister. 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden