Kommentar

Justisminister Jensen

Siv Jensen har sittet uvanlig lenge som finansminister. Kanskje hun burde skifte beite før neste valg?

Bilde: Kilian Munch / Norsk olje og gass / Flickr [CC BY-SA 2.0]

Frp sliter på meningsmålingene. De bør sette sine stemmesankere i mest mulig synlige posisjoner.

Etter justisminister Waras avgang i går må det finnes en permanent erstatter. Listen over mulige arvtakere i justisministerstolen er ikke lang. La meg føye til et navn: Siv Jensen.

Jensen har vist seg som en habil finansminister, og det er ingen liten seier for Frp. Men i dette ligger også at hun først og fremst er finansminister, og bare i annen rekke fronter partiets egen politikk. De siste par årene har hun for eksempel gitt bare minimale skattelettelser.

I valgkamper er ikke dette så farlig – da får hun som partileder mye eksponering i debatter og på andre måter. Men mellom valgene, og da legges grunnlaget for at mange velgere flytter seg, blir hun ofte litt borte.

Det var to grunner til at Frp ville ha finansdepartementet i 2013. Den ene var at de hadde behov for å vise at de kunne være et ansvarlig styringsparti. Den andre tror jeg er prestisje. Tradisjonelt regnes denne posten som nummer to i regjeringen, og siden Høyre også skulle ha utenriksministeren, som regnes som nummer tre, måtte Frp også ha noe viktig. Jeg tror denne måten å tenke på er gammeldags, men la nå det ligge. For det er ikke slik at Frp må oppgi finansministerposten dersom Jensen flytter seg.

Finansminister Limi

En annen som er nevnt som mulig justisminister er parlamentarisk leder Hans Andreas Limi.* Men Limi, med sin saklige fremtoning, er en bedre match for finansministerposten. Da Wara like etter at han tok over gjorde et kortvarig forsøk på å høre ut som Sylvi Listhaug, kunne han med en viss troverdighet tre inn i den rollen – såpass mange usaklige skoledebatter har han vært med på i sin ungdom. Limi har rett og slett ikke denne populistiske retorikken inne.

Limi var som finanspolitisk talsmann i forrige stortingsperiode, og senere som parlamentarisk leder, en nøkkelperson i å forhandle frem budsjetter i Stortinget. Han vet hvor skoen trykker for de andre partiene, og det er nyttig når statsbudsjettet skal utarbeides. Han har, riktignok bare kortvarig, erfaring som finansbyråd i Oslo.

Limi er en av dem i Frp som er opptatt av ansvarlig budsjettering og at det faktisk kan være mulig å kutte litt her og der. Det kan være nyttig fremover, når de økonomiske rammene ikke lenger er så romslige. Bedre at Limi bringer de dårlige nyhetene til Folket enn at partileder Jensen gjør det.

Hadde Solberg fremdeles ledet en mindretallsregjering ville det ha vært et sterkt motargument at Limi trengtes i Stortinget. Han er en samarbeidets mann, og dersom han ble statsråd kunne Sylvi Listhaug rykke opp – ikke akkurat en samarbeidets kvinne. Men med en flertallsregjering vil sakene i de aller fleste tilfeller være avgjort før de kommer til Stortinget.

Listhaug er allerede første nestleder i partiet, og synes godt som det er, så det ligger uansett ikke noen stor ekstra markeringsgevinst for partiet her.

Dale og Solvik-Olsen er opptatt

Andre som kunne være aktuelle som justisminister er den fungerende, Jon Georg Dale. Men han styrer allerede på en utmerket måte det andre departementet som er helt sentralt for Frp, nemlig samferdsel, og kan ikke ha begge jobbene over lenger tid. Frøy Gudbrandsen i BT kan riktignok ha rett i at det ikke burde være så vanskelig å finne en erstatter for ham som samferdselsminister. Så kanskje ender det slik.

Ketil Solvik-Olsen kommer etter hvert tilbake fra USA, men ikke tidsnok. Han gikk av som samferdselsminister av hensyn til konas jobb i USA og familien, og kan vel ikke nå si at dette ikke var så viktig likevel, jeg hadde bare lyst på en tur til USA? (I dagens VG avviser han spørsmålet som hypotetisk).

Halvorsen byttet

Ved siden av statsministeren selv er bare Siv Jensen og helseminister Bent Høie av statsrådene igjen i sine opprinnelige poster fra 2013. Lørdag ble Jensen den lengst sittende borgerlige finansministeren etter krigen. Det ville ikke være unaturlig om også hun byttet beite.

Kristin Halvorsen og SV gjorde en tilsvarende vurdering som Frp i 2013 da de gikk i regjering i 2005. Partiet skulle vise at det kunne være ansvarlig og styre. Derfor ble partileder Halvorsen finansminister. Men i likhet med Jensen ble hun langt på vei slukt av sitt eget departement, og hun byttet til den mer synlige, og for SV mer naturlige undervisningsministerposten i 2009.

Nå skal det sies at det ikke hjalp. SV var sterkt plaget av styringsslitasje, og oppslutningen fortsatte å falle. Frp startet på et høyere nivå, og har mer å gå på, men ligger nå nesten fire prosentpoeng lavere enn ved valget i 2017. Partiet bør vurdere et større grep.

Høyre sikler

I Høyre er man oppgitt over Frps manglende evne til å komme opp med gode justisministere. Wara fungerte riktignok godt, og hans avgang har ikke noe med hans arbeid å gjøre, men lysten til å ta over dette departementet er stor i Høyre.

Jeg har vondt for å forestille meg at Frp vil gi slipp. Til det er dette området for sentralt for partiet. Det ville også være en ydmykelse – vise at partiet rett og slett ikke har gode nok folk, og undergrave fortellingen om partiet som ansvarlig og styringsdyktig.

Uansett måtte de finne en ny statsråd, for det er helt utelukket at Frp skulle gå med på å gå ned i antall. Det så vi ved regjeringsutvidelsen med KrF, der Frp insisterte på å beholde seks statsråder, slik at Solberg i kjent stil løste problemet ved å opprette to nye statsrådsposter.

OPPDATERT kl. 11.20. Jøran Kallmyr blir justisminister. Pussig at regjeringen ikke hører på mine velmente råd.

*Jeg arbeidet sammen med Limi fra 1988 til 1993.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden