KOMMENTAR

Kamala Harris ble sverget inn som senator av visepresident Joe Biden i 2017.
Kamala Harris ble sverget inn som senator av visepresident Joe Biden i 2017.

Holder det for Harris denne gangen?

Kamala Harris er klar favoritt til å bli Joe Bidens visepresidentkandidat. Men bare Biden vet svaret.

Publisert Sist oppdatert

I forrige uke varslet Joe Biden at han i inneværende uke vil bekjentgjøre hvem som blir hans visepresidentmakker ved valget 3. november. Men nå ser det ut til å bli neste uke isteden. Spekulasjonene har gått i månedsvis, og mange navn har vært trukket inn, for så å bli forkastet. Nå merkes en viss irritasjon og kritikk mot at Biden tilsynelatende ikke klarer å bestemme seg.

Ofte legges det mye vekt på om kandidaten vil bidra til valgoppslutningen, men valgforskningen er ganske entydig på at dette uansett er marginalt. Aftenposten hadde for øvrig en litt pussig analyse av kandidaturet til Karen Bass på mandag. Avisen skriver at republikanerne og Trump-tilhengere har forsøkt å sverte henne som kandidat, for så to setninger senere å forklare at hennes pro-Castro-fortid kan svekke Biden blant kubansk-amerikanerne i Florida. Men i så fall burde jo republikanerne håpe at hun ble nominert, og så sverte henne etterpå.

Partiet er allerede samlet

En annet hensyn, som henger litt sammen med det første, men også står på egne bein, er å samle partiet. Trump valgte Mike Pence i 2016 fordi han ville berolige de konservative, særlig de kristenkonservative, siden han både i standpunkter og livsstil avvek på viktige punkter. John McCain valgte Sarah Palin i 2008 for å motvirke skepsisen mot ham fra konservative deler av partiet.

Joe Biden trenger ikke legge vekt på dette. Donald Trump samler partiet for ham. Som jeg skriver om i min kommende bok, har han dessuten lagt seg noen hakk til venstre de siste månedene, og dermed kvittert ut dette – og den underliggende frykten for at Sanders-tilhengerne ikke vil gidde å stemme på ham.

Kvinne, helst ikke hvit

Biden må derimot ta hensyn til de sterke identitetspolitiske strømningene i det demokratiske partiet. Han gjorde det tidlig klart at det nå var på tide at USA fikk en kvinnelig visepresident. Etter George Floyd-saken er det nesten utenkelig at det ikke skal bli en farget kvinne, fortrinnsvis svart.

En av favorittene før demonstrasjonene og opptøyene var Amy Klobuchar, som er moderat og trolig ville gitt Biden drahjelp i Midt-Vesten, samt at Biden sto i takknemlighetsgjeld til henne etter at hun ga ham god hjelp ved å trekke seg fra nominasjonskampen før Super-tirsdagen. Men siden hun hadde vært offentlig anklager i Minneapolis, der det hele startet, og ble kritisert for ikke å ha etterforsket påstanden om maktmisbruk fra politiet, trakk hun sitt kandidatur og slo fast at partiet måtte velge en farget kandidat. Elizabeth Warren har likevel vært i bildet (sett inn Pocahontas-spøk her), men det ville være en overraskelse om hun ble valgt ut nå, særlig fordi Biden ikke trenger å blidgjøre venstrefløyen.

Et hensyn som trekkes frem av mange kommentatorer er at visepresidenten bør være en som Biden kjenner godt og kan samarbeide med, og delegere viktige saker til. Det kan peke mot Susan Rice, mot Harris, som var en god venn av hans avdøde sønn Beau, eller kanskje mot Elizabeth Warren, siden hun og hennes folk har vært nært involvert i å utvikle Bidens politiske program de siste månedene, og trukket det mot venstre.

Erfaring og innerspor

Bidens alder, han fyller 78 den 20. november, gjør at visepresidenten må være klar til å ta over på kort varsel, noe Biden selv har fremhevet som kritisk viktig. Dette bør være utslagsgivende, og langt viktigere enn de andre hensynene jeg har nevnt, etter at feltet er snevret ned til fargede kvinner.

Bidens alder gjør også at de fleste regner med at han bare skal sitte i en periode. Hans visepresident vil kunne ha innersporet foran nominasjonen i 2024. Det betyr også at Biden gjennom sitt valg nå dras inn i fløykampen, og peker ut en kurs for partiet, mens han gjennom sin karriere har vært mer bekvem med å flyte med partiets hovedstrømninger.

Han kan respondere med å velge en som ikke har presidentambisjoner, som Bass eller Rice, men da blir det tydelig at han ser sin administrasjon som en normalisering tilbake til tiden før Trump, noe som var opplegget før korona-pandemien, men som nå er erstattet av en annen strategi: At Biden skal være en transformativ president.

Motsatt kan et valg av en med klare presidentambisjoner, som Harris eller Warren, føre til at vedkommende vil bruke sin posisjon til å markere sterke politiske meninger, og posisjonere seg foran 2024. Da er risikoen at Biden kommer i skyggen av, eller i konflikt med sin visepresident. Vi bør likevel ikke overdrive dette problemet. Visepresidentene har som regel hatt egne ambisjoner, uten at det har skapt så mye trøbbel. Biden er selv et eksempel på dette. Harris, i motsetning til Warren, ser ikke ut til å ha veldig sterke meninger.

Favorittene

La oss se på favorittene slik markedsplassen Betfair rangerer dem torsdag morgen.

Kamala Harris (1.90) er stor favoritt. Dersom jeg ikke husker feil, har det ikke vært en så klar favoritt hos bookmakerne i manns minne. Hun skårer godt på erfaring, selv om hun bare har snaue fire år bak seg i Senatet. Før det var hun statsadvokat i California i seks år, et tungt embete. Med erfaring kommer også punkter man kan kritisere – mange demokrater mener Harris var vel hard i klypene, ikke minst i narkotikapolitikken.

Amerikanerne kjenner henne, både fra Senatet, og fra hennes mislykkede nominasjonskamp. Der fremsto hun som relativt prinsippløs, men det er kanskje det amerikanerne vil ha nå, dersom vi bytter ut ordet med det mer positive «pragmatisk», et begrep som også passer på Biden, som flyter med partiet, mer enn han leder det. Harris’ fortid er allerede endevendt, så det bør ikke være noen ukjente skandaler der.

Susan Rice (3.75) har den siste måneden seilt opp som andrefavoritt, og bare siden mandag er oddsen falt fra 6.50. Hun er nært knyttet til Obama-administrasjonen, som FN-ambassadør i den første perioden og nasjonal sikkerhetsrådgiver i den andre. Mest kontroversielt er hennes villedende uttalelser om terrorangrepet på konsulatet i Benghazi i 2012. Hennes rolle i etterforskningen av Trump-medarbeidere vil også fyre opp Trumps kjernevelgere.

Hun mangler innenrikspolitisk erfaring, og har aldri stilt til valg. Skulle Biden velge henne, vil det understreke at han er en tilbakevending til det «normale», altså Obama-administrasjonen, men budskapet kan bli vel entydig – han trenger også noe som peker fremover.

Tammy Duckworth (18) er halvt thai og har vært senator fra Illinois fra 2017. Hun var i fire år før det kongressrepresentant. Duckworth var helikopter-pilot i Irak-krigen, ble skutt ned i 2004, og mistet begge beina. Det skaper en interessant kontrast til Trump, som lurte seg unna Vietnam-krigen.

Duckworth viste seg ikke helt klar for oppgaven da hun nylig ikke blankt avviste å fjerne statuer av George Washington, men ville «høre argumentene», og ønsket seg en «nasjonal dialog». Slike unnvikende svar ble riktignok også et varemerke for Kamala Harris i nominasjonskampen.

Elizabeth Warren (25) bør være kjent for Minervas lesere. Hun er inne i sin andre periode som senator. Ved siden av rase, taler hennes alder mot henne – hun er 71.

Val Demmings (30) kom med blant favorittene etter George Floyd-saken. Hun har sittet i Huset siden 2017, men det er hennes erfaring som den første kvinnen som ledet Orlando-politiet (2007-2011) som gjorde henne bemerket. Der kan det også være potensielle problemer, ettersom politiet nå granskes. Hun er mer sentrumsorientert enn de andre navnene jeg trekker frem.

Karen Bass (50) steg inn blant favorittene i slutten av juli, men falt kraftig igjen etter at pressen begynte å grave. Så sent som mandag var oddsen 10. Hun er ingen ungdom, med sine snart 67 år. Hun ble Speaker i delstatsforsamlingen i California fra 2008, og har sittet i Representantenes Hus siden 2011. Der har hun inntil nylig ikke utmerket seg spesielt, utover at hun i 2018 ble leder for Congressional Black Caucus, gruppen av svarte kongressmedlemmer. Det er dette ledervervet, samt at hun nylig har ledet demokratenes arbeid med politireform, som først og fremst motiverer hennes kandidatur.

Den siste uka har pressen og motstandere begynt å grave, og de har funnet en del, blant annet en tale til Scientologi-kirken, forbindelser, om enn vage, til Nation of Islam og de nevnte pro-Castro-uttalelsene. Det kan være mer, og å velge henne innebærer stor risiko – en risiko Biden ikke trenger å ta.

Andre navn er også trukket frem i mediene, se oversiktene fra Politico og The Dispatch.

Kamala Harris var en gang favoritt blant mange til å vinne presidentnominasjonen. Det endte svært dårlig. Denne gangen er hun favoritt til visepresident-kandidaturet. Forskjellen er at denne gangen har bare én mann stemmerett.