Kampen om konservatismens sjel: Rudolf Kjellén

Takk for invitasjonen til Kampen om konservatismens sjel. Jeg ble invitert for å si noen ord om en av de mest betydelige doldisene i nordisk statsvitenskap: Rudolf Kjellén. Kjellén er berømt som geopolitikkens far. Det er mindre kjent at det var han som formulerte forestillingen om at Norden er innskrevet i et strategisk triangel definert av Russland i øst, Tyskland i sør og England i vest – en grunnleggende forestilling i sikkerhetspolitiske diskusjoner i både Sverige og Norge. Eller at det var han som først snakket om «folkehemmet» – betegnelsen som siden 1920-tallet har vært et grunnbegrep i det svenske sosialdemokratiet.

Som de fleste kjenner jeg Kjellén først og fremst fra geopolitikken. Jeg måtte lete litt før jeg fant mer detaljerte opplysninger om ham og den geopolitiske tilnærmingen han utviklet i mellomkrigstiden – i IP-studiets tidligste barndom. For hovedverket hans ble aldri oversatt til engelsk. Og etter andre verdenskrig ble han og hele geopolitikken feid til side. Han ble betraktet som tyskvennlig og en representant for fascismen. Det var neppe til hans gunst at han beskrev seg selv som nasjonalsosialist – et begrep jeg skal komme tilbake til.

Men la oss begynne med begynnelsen og en håndfull elementære facts: Johan Rudolf Kjellén ble født ved Vänern (nær Mariestad) i 1864. Han var prestesønn og fullførte gymnaset i Skara (noen mil unna) med glans i 1880. Samme år ble han immatrikulert ved universitetet i Uppsala. Her tok han en doktorgrad i statsvitenskap i 1890, på en avhandling med den noe diffuse tittelen Studier rörande ministeransvarigheten (1890). Det talte nok til Kjelléns fordel at han året før hadde skrevet en liten bok Om Eriksgatan (1889) – en bok som drøftet et aspekt av den svenske kongekåringen i Middelalderen. I 1891 ble han ansatt som dosent i statskunnskap ved Göteborg högskola. Kjelléns videre liv faller naturlig inn i tre perioder: I) Den unge akademikeren, II) Politikeren og III) Den eldre akademikeren