Søndagssamtalen

Kamzys metode

Bilde: Runar Kjellstad Nygård

Khamshajiny Gunaratnam (Ap) vil ikke kalle folk rasister, men heller invitere dem på en kopp kaffe eller et kinobesøk.

– Jeg forstår at folk i partiet følte at grensen var nådd. Når det kommer til 22. juli er det snakk om død, om folk som mistet sine kjære venner. Likevel: Når noen nører opp under Ap-hatet, må svaret vårt være å få dem til å forstå, sier Khamshajiny Gunaratnam (30).

Varaordføreren i Oslo, som selv overlevde terrorangrepet på Utøya for snart syv år siden, er kritisk til hvordan hennes eget parti håndterte vårens store snakkis.

«Kamzy», som hun populært kalles, synes ikke noe om hvordan Arbeiderpartiet svarte Listhaug da hun 9. mars la ut det omstridte Facebook-innlegget – hvor det stod «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet» – samme dag som filmregissør Erik Poppes film om 22. juli hadde premiere.

Statsråden måtte svare i Stortinget, der hun ble grillet av samtlige opposisjonspolitikere for innlegget. «Jeg vil unnskylde overfor dem som føler seg såret av kommunikasjonen i denne saken», sa Listhaug, men Ap-leder Jonas Gahr Støre syntes ikke det var nok.

Til slutt ville nærmest hele opposisjonen fremme mistillit mot henne, og det endte med at Listhaug trakk seg som justis-, beredskaps- og innvandringsminister like før påske.

– Må tolke i beste mening

Mens en rekke av Kamzys partifeller reagerte med avsky, sinne og kritikk, skrev kronikker og delte rosebildet av Oslo domkirke etter 22.juli-angrepene, svarte ikke Kamzy med noen av delene, men la ut følgende Facebook-innlegg:

«Kjære Sylvi Listhaug. Vet ikke om du husker meg, jeg satt i min første periode i bystyret da du var byråd i Oslo kommune. Du klappet meg på skulderen hver gang jeg holdt innlegg. Nå skal jeg gjengjelde deg den tjenesten: bli med og se 22/7-filmen med meg. Tror du trenger det <3»

– I dag er vi så opptatt av våre politiske standpunkter at vi glemmer at vi forholder oss til mennesker, sier Kamzy til Minerva nå.

– Også mener jeg at vi alle har godt av at vi tolker hverandre i beste mening. Sylvi Listhaug er også et menneske, og hvis hun ikke forstår hvilken skade hun har gjort, hjelper det ikke å gå til angrep på henne. Da må vi gjøre noe for å få henne til å forstå.

– I dag føler jeg at antirasistene løper rasistenes ærend.

Vi sitter på hjørnekontoret hennes i 7. etasje i Oslo Rådhus. Ute steker solen, det er godt over 20 grader og den varmeste dagen i året så langt. I samme sofa som jeg sitter i nå, satt hun nylig med Carl I. Hagen, som hun i flere år har sittet sammen med i Oslo bystyre.

Dagen etter Listhaugs avgang stilte de opp sammen i et intervju i Morgenbladet med tittelen: «Nå hadde vi en god prat!».

Den gamle partilederen var blant dem som uttrykte mest støtte til Listhaugs Facebook-post, og han kritiserte heller statsminister Erna Solbergs kommentarer til innlegget.

– Carl setter pris på at vi i Norge har en kultur der vi kan fyre løs mot hverandre i bystyret og på Stortinget – og være venner etterpå. Det er kjempeviktig. Noe av det andre han sa i intervjuet, som dessverre ikke fikk like mye oppmerksomhet, er at han forstod den frustrasjonen mange AUF-ere satt med. Det mener jeg han skal ha ros for.

Kamzys metode – å møte politiske motstandere på denne måten – har hun ikke alltid praktisert. Hun har tidligere uttalt at opplevelsene knyttet til 22.juli endret hennes syn på hvordan man bør bekjempe rasismen og høyreekstremisme i samfunnet.

– Da jeg opplevde rasisme før, svarte vi «jævla rasist». Jeg er fra Groruddalen, og det er ikke greit. Men i dag føler jeg at antirasistene løper rasistenes ærend, sier hun, som selv i sin tid var leder i organisasjonen Ungdom mot rasisme.

Kritisk til Tybring-Gjedde-anmeldelse

Noen måneder før terrorangrepet for snart syv år siden, anmeldte AUF med daværende leder Eskil Pedersen i spissen Christian Tybring-Gjedde (Frp) for rasisme etter at han skrev kronikken «Drøm fra Disneyland» i Aftenposten sammen med partifelle Kent Andersen.

– Den gangen støttet jeg Eskil 100 prosent, og tenkte ikke mer på det. Men etter 22.juli reflekterte jeg mye. I dag tenker jeg at Eskil ikke burde ha politianmeldt Tybring-Gjedde, men heller ha invitert ham til debatt og konfrontert ham på innhold, sier Kamzy, som selv satt i sentralstyret til AUF den gang.

– Poenget er at det å bruke et juridisk våpen til å stigmatisere Tybring-Gjedde som rasist, ikke førte til noen ting. Saken ble henlagt, og ingen ble klokere. Ja, det han skrev var stigmatiserende, men det ble ikke mindre rasisme i samfunnet. Det samme gjelder Listhaug. Hvor mange medlemmer var det FrP fikk etter denne saken? sier hun.

Svaret kom nylig: Godt over 5000 nye medlemmer.

– Det er vel vanskelig å få Listhaug og de andre til å endre mening?

– Jeg mener at Sylvi lett kan stå for sine meninger uten å nøre opp under et Ap-hat, for det fører til at de som er enige med henne, ikke vil lytte til oss. Da er vi tilbake i det problemet vi har i politikken i dag; at vi lytter for å svare, ikke for å forstå, sier hun.

På hvilken måte da?

– Det finnes en rasisme der, men folk flest er bare fordomsfulle og skeptiske eller kunnskapsløse.

Og det tolker du ikke som rasisme?

– Det kan komme ut som rasisme, jeg sier bare at tiltakene er ikke bare å kalle dem for rasister. De blir ikke mindre rasistiske av at de kalles rasister. Men mye kan forebygges ved at mennesker møtes og snakker sammen, så jeg mener at den antirasistiske bevegelsen i Norge faktisk må spørre seg selv: Hva er det som faktisk bekjemper rasisme?

– Jeg mener at Sylvi lett kan stå for sine meninger uten å nøre opp under et Ap-hat, for det fører til at de som er enige med henne, ikke vil lytte til oss.

Innvandringsdebatten i Ap

Kamzy sitter også i Aps nyoppnevnte migrasjonsutvalg. Etter valgnederlaget i fjor høst skal de nå utforme ny politikk for innvandring og integrering.

– Innvandring var den viktigste saken for velgerne i 2017, og den har vært det de siste årene. Det trenger ikke nødvendigvis å være den viktigste saken for Ap, men fordi vi ikke har diskutert innvandring i partiet, har vi vært dårlig skolert til å ta debatten.

Kamzy er opptatt av å få frem de gode historiene.

– Når det gjelder integrering er Oslo, en av verdens beste byer. På den ene siden må vi måle det på de ulike tiltakene hvor det er utfordringer i dag, på den andre siden må vi fremme de gode eksemplene på hvor ting fungerer bra også, sier hun.

Mens lederen av migrasjonsutvalget, Masud Gharahkhani, åpent har luftet ideer knyttet til omlegging av asylsystem og innstramming av familiegjenforening, er Kamzy mer varsom.

– Vi har ikke konkludert i Oslo Ap enda, men jeg synes det er bra at han løfter temaene. Jeg vet at ikke alle er komfortable med det, men jeg mener det er verdifullt. Så må folk bli flinkere til å angripe innhold, i stedet for å være for eller imot det som blir sagt.

– Når det gjelder integrering er Oslo, en av verdens beste byer.

I forrige uke besøkte Kamzy og migrasjonsutvalget Sverige og Danmark for å høste erfaringer fra sine nordiske partikollegaer. I de to nabolandene har debatten om innvandring og integrering vært helt forskjellig. Mens Sverige lenge har kviet seg for å snakke om utfordringene, har Danmark vedtatt å fjerne en rekke såkalte «ghettoer».

De danske sosialdemokratene har dessuten lagt seg på en strengere linje. Leder Mette Frederiksen vil ha et maksantall på innvandrere i skolen, samt nekte folk muligheten til å søke om asyl på dansk jord.

– De tiltakene som de danske sosialdemokratene har foreslått, er godt forankret i fagbevegelsen i Danmark. Så de har kommet frem til løsninger forankret i deres baser, som de tror på. Det betyr ikke at de samme tiltakene er riktige i Norge. Vi må gi løsninger som folk tror på i Norge, og det er det vi er i gang med nå.

Vil ikke snakke om etnisitet

De siste ukene har mediebildet rettet seg mot Kamzys hjemtrakter i Groruddalen, da politiet har varslet om kraftig økning i gjengkriminaliteten rundt Stovner og på Vestli.

Med skudd på åpen gate og natteravner som har blitt frarådet ferdsel etter steinkasting fra gjenger. Den nye justisministeren Tor Mikkel Wara (Frp),  mener problemene skyldes altfor høy innvandring til Oslo de siste årene, mens byrådsleder Raymond Johansen (Ap) nekter for at situasjonen handler om etnisitet.

– Jeg er 100 prosent enig med Raymond. I denne saken etnifiserer vi fordi vi trenger å ha noen å skylde på.

– Man ser at sosiale forskjeller tar nye former. Jeg er selv oppvokst i Groruddalen, og de sosiale utfordringene forsterkes av at man ikke kan språk, og at man ikke har penger nok til å sende barna ens på aktiviteter. Det er sosiale utfordringer som alltid har vært i Groruddalen. Da trenger vi barnehager, aktivitetsskole og flere ungdomstilbud, noe som krever eiendomsskatt. I stedet for å imøtegå dette med sosiale tiltak, så snakker vi om etnisitet. Det er politisk mynt folk burde holde seg for gode til.

Ikke hørt noe mer om kino

Tilbake til Listhaug-saken. Hva skjedde med kinoinvitasjonen? Ifølge VG takket Listhaug ja.

– Men vi har ikke hørt noe vel?! spør Kamzy og ser bort på rådgiver Runar, som sier noe om at Listhaugs politiske rådgiver Espen Teigen var usikker på når de skulle få det til.

– Kanskje vi kan se filmen sammen når den kommer ut på VHS, da, sier Kamzy og ler høyt.

– Tror du på Sylvi når hun sier at det var ikke meningen å poste innlegget samtidig med filmens premiere?

– Ja, og jeg tenker: Hva tjener vi på å stå og si at de lyver? Kommer vi like langt da? Det var en sammenheng de ikke så, men vi må i tillegg få dem til å forstå hvorfor folk reagerer.

– Mener du at Listhaugs beklagelse i Stortinget var tilstrekkelig?

– Jeg følte ikke at unnskyldningen var genuin, men jeg tror det henger sammen med at hun ikke forstod hva hun hadde gjort, sier Kamzy.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden