Kannibalfest på venstresiden

Med lanseringen av Feministisk Initiativ begynner man å lure på om ytre venstre er i indre oppløsning. Hvorfor vil de seg selv så vondt?

For oss som sokner til høyresiden er det gledelig at Miljøpartiet De Grønne har blitt en faktor å regne med i norsk politikk. Etter at naturvernerne hadde kapret en av kjernesakene til SV og Rødt, kom de inn på Stortinget ved å holde sosialistpartiene nede. I 2013 sendte velgerne Rasmus Hansson til Løvebakken på bekostning av Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Et annet eksempel er De Grønnes valgresultatet i Rogaland, som bidro til at SVs Hallgeir Langeland ikke fikk fornyet tillit blant de folkevalgte.

Til høstens kommunevalg skal enda et parti konkurrere om velgerne på venstre rand. Feministisk Initiativ stiller lister i Oslo og Bergen. Mens SV ligger under sperregrensen, skal de altså utfordres av nok en utbrytergruppe fra sitt eget politiske omland. Hvis feministene lykkes, og får et par prosents oppslutning, vil det resultere i lite annet enn en ytterligere kollektiv svekkelse av den systemkritiske venstresiden. Hvor kommer trangen til å dele seg opp i stadig mindre enheter fra?