Minerva Debatt

Kapitalist: Led deg inn i stiftelse

Det er ikke rart man synes Olav Thon er en tufs, dersom man egentlig er for at staten bare burde konfiskert hele formuen hans.

Det er ikke rart man synes Olav Thon er en tufs, dersom man egentlig er for at staten bare burde konfiskert hele formuen hans. 

Selv om Norge er i verdenstoppen når det gjelder rikdom, er likevel ikke landet fullspekket med kapitalister. Det er et problem, først og fremst for norsk, privat eierskap i næringslivet. Når Olav Thon denne uken valgte å gi hele sitt eierskap i Olav Thon Gruppen AS – en formuesverdi på rundt 25 milliarder kroner – til en stiftelse, er dette noe som vil sikre at dette private eierskapet forblir i norske hender. Det betyr at eierskapet ikke splittes opp og selges, kanskje til utlandet, slik at norske arbeidsplasser forsvinner.

Thons arv burde være et eksempel til etterfølgelse for andre kapitalister i Norge. Pussig nok møter avgjørelsen hans likevel kritikk. Den mest surmaga kritikken kommer fra ytre venstre, i form av kronikken Mímir Kristjánsson skrev på NRK Ytring i går:

«I realiteten planlegger han en gigantisk skatteflukt i det hinsidige.»

Skatteflukten som påstås henger sammen med at beskatning av stiftelser er lavere enn beskatning av enkeltpersoner og formue. Pengene er ingen «gave,» mener Kristjánsson – statens inntekter blir tross alt redusert. 

Statens inntekter? Dette handler da ikke om statens inntekter. Dette handler om hvordan en livsoppbygget formue skal disponeres etter at Thon selv ikke er her til å passe på. Det er ikke statens penger det er snakk om i utgangspunktet, det er Thons. Og måten han sikrer formuen på er å sørge for at pengene går til å styrke eierskap innenfor de sektorene som Thon selv er opptatt av. I tillegg kommer det til gode for allmennyttige formål, som en del av stiftelsens samfunnsengasjement (men bare 50 – 100 millioner, som noen har uttrykt det).

«Men 50 millioner må da uansett være noe å glede seg over,» spør Kristjánsson, før han selv svarer kort og godt; nei: «[…] ikke for oss som er opptatt av veier, sykehjem og skoler. Ved å overføre eierskapet til en stiftelse, unndrar Olav Thon Gruppen AS seg formueskatt.» På den ene siden er altså Kristjánsson generelt mot kapitaliser – eller «de superrike» – som han har skrevet bok om. På den andre siden er det altså skatteunndragelse dersom en kapitalistisk, superrik 90-åring gir bort formuen sin til en stiftelse. 

Dette kunne saktens blitt forbigått i stillhet om det kun var fra ytre venstre man hørte klagingen. Men også Dagens Næringsliv gjør samme tilnærming til Thons arv, når det påstås at Olav Thon kutter skatteregningen med 70 mill. DN deler neppe Kristjánssons eiendommelige syn på privat eiendomsrett og privat eierskap, men når en avis som presumtivt er opptatt av privat eierskap, langsiktig næringspolitikk og forutsigbare rammevilkår, legger seg på en ytre venstre-tolkning er det grunn til å rope varsku.

Og til å minne om at man ikke betaler skatt på formue man ikke lenger besitter. Thons formue ble overført stiftelsen for to dager siden.

Det er også verdt å minne om at virksomhetene den nye stiftelsen eier, fortsatt vil bidra til verdiskaping og sysselsetting i norske arbeidsplasser – og derav skatteinntekter. I lang tid fremover. I følge Mímir Kristjánsson er dette et «netto tap for fellesskapet.»

Jeg mener derimot at Norge trenger flere kapitalister som Olav Thon. Jeg vil at flere som har bygget seg opp verdier over et langt yrkesliv, ønsker å fordele sin arv på en måte som sikrer det private eierskapet, som sikrer norske arbeidsplasser og dermed sørger for skatteinntekter til fellesskapet i lang tid fremover – ja, gjerne inn i evigheten. 

Norske kapitalister bør ledes inn i stiftelse.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden