Når science fiction kan bli virkelighet

Når jeg først får tid til å lese skjønnlitteratur, velger jeg som oftest å lese science fiction. Det som er mest fascinerende med sjangeren, er ikke nødvendigvis de teknologiske fremskrittene som beskrives. Det er heller ikke dramatiske og actionpregede fortellinger om romkriger, lyshastighetsferdsel, romkolonisering eller ideer om fantasifulle romvesener på fremmede planeter fra fjerne galakser. Dersom dette hadde vært mitt primære behov, kunne jeg like godt ha lest litteratur innen fantasy- og/eller skrekksjangeren.

Min interesse for å lese science fiction er den sosiale og politiske konteksten som fortellingen er skrevet rundt. Hvilke type samfunn, kulturer og sivilisasjoner har utviklet seg i en fremtid med romfart, romkolonier og andre teknologiske fremskritt? Hvordan er disse organisert? Og hvorfor endte samfunnet opp akkurat akkurat slik? Hva er den historiske, økonomiske og politiske årsaken bak?

Ikke alle science fiction-forfattere er like flinke til å beskrive dette. For eksempel har mange forfattere ofte realfagsbakgrunn, og kan være mer opptatt av at de matematiske og fysiske lovene i fortellingene er riktige og plausible. Disse faller som oftest under kategorien «hard science fiction», hvor den ferske boken og filmen The Martian, som handler om hvordan en strandet astronaut skal overleve på planeten Mars, er et godt eksempel.