Kommentar

KD viser vei for KrF

KD har på mange måter lagt seg på en tydelig borgerlig linje i økonomiske spørsmål, skriver Pål Mykkeltveit.

Bilde: Wikimedia (CC BY-SA 2.0)

Tre av fire av de svenske kristendemokratenes velgere oppgir at de er på høyresiden. Det burde fortelle det norske søsterpartiet noe.

For noen uker siden skrev jeg om hvorfor KrF er dødsdømt. Analysen min går ut på at partiet appellerer til en altfor smal velgergruppe til at det klarer å holde seg over sperregrensen på sikt. Det er simpelthen ikke nok folk der ute som er på venstresiden i så godt som alle spørsmål, slik KrF er, og samtidig befinner seg blant de mest konservative i verdispørsmål. Samtidig fører den stadige liberaliseringen av partiets verdiprofil, sist eksemplifisert med Geir Jørgen Bekkevolds vielse av et lesbisk par, til at de verdikonservative kjernevelgerne mister tilliten til partiet (om de da ikke dør ut først).

KrF har strengt tatt aldri vært et borgerlig parti med tro på markedsløsninger og individuelt ansvar, og hatt noen dårlige erfaringer med å bli oppfattet som vedheng til Høyre. Likevel ville den beste strategien for partiet ha vært å garantere for borgerlig samarbeid og å legge seg til høyre i enkelte spørsmål. Slik ville man kunne stjele til seg Høyre-velgere som sympatiserer med KrFs verdiprofil. Trolig ville partiet dermed kunne komme seg noen prosentpoeng over sperregrensen, om veivalget da ikke ville ført til et indre blodbad som hadde fått det til å rakne.

Svensk suksess

At det er slik landet ligger, understøttes av KrFs svenske søsterpartis resultat i søndagens valg. Kristendemokratene har lenge ligget under sperregrensen, og så tretallet helt frem til en måned før valget. Det skapte problemer for dem at Moderaterna la seg til høyre etter at den liberale Fredrik Reinfeldt forsvant ut. Men til slutt gjorde de et relativt godt valg med en oppslutning som ser ut til å ende på 6,4 prosent. Den oppsiktsvekkende suksessen i valgkampen kan skyldes partileder Ebba Busch Thors innsats der, eller at KD fokusert på helse, som velgerne oppga som en av de aller viktigste sakene. KD ønsker at staten skal overta sykehusene. For nordmenn høres det ut som et ekko av FrPs gamle velferdspopulistiske vinnersak, siden det er staten som sitter på pengebingen i Norge. I Sverige kan det i større grad handle om hva som er den mest rasjonelle organiseringen.

Uansett har KD holdt seg til en tydelig borgerlig profil, og dermed vist at dette ikke medfører undergang. Faktisk var det først da de begynte å gjøre dette på 1990-tallet, at partiet gikk fra å være et miniparti til å bli et regjeringsparti. I motsetning til KrF var det ikke representert i Riksdagen før i 1985. KrF-ere i Norge vil si at det er lettere for KD å profilere seg som borgerlige fordi det høyrepopulistiske partiet ikke inngår i det borgerlige samarbeidet i Sverige, men samtidig har KD ikke vært det ikke-sosialistiske partiet som har vært ivrigst til å markere avstand til Sverigedemokratene, slik KrF gjør overfor FrP i Norge. Det er det Centerpartiet og Liberalerne som har vært.

Borgerlige saker

KD har på mange måter lagt seg på en tydelig borgerlig linje i økonomiske spørsmål. De var med på å fjerne formuesskatten, og de argumenterer for eksempel til støtte for profitt i velferden. I et intervju i januar i år, da det så svart ut for partiet med målinger nede på 2-tallet, nektet Ebba Busch Thor for at det kunne bli aktuelt med skatteøkninger for å finansiere mer velferd. Isteden argumenterte hun for at private avgifter og forsikringer ville komme til å måtte stå for en større andel av helseutgiftene i fremtiden.

De svenske kristendemokratene har også tatt til orde for høyere straffer og gått imot muslimske bønnerop. Ebba Busch Thor har kritisert kvotering og elitefeminisme med en retorikk som kan minne om Sylvi Listhaug. En mer restriktiv linje i innvandringspolitikken har vært vanskelig å gå med på for de mest liberale i partiet, slik tilfellet også ville vært i KrF.

Velgerne er på høyresiden

Ifølge en måling som ble gjort på valgdagen, oppga tre av fire KD-velgere at de befinner seg på høyresiden. 20 prosent oppga at de er i sentrum. Bare Moderaterna har en mer høyreorientert velgermasse. Det ville ha vært rart om ikke også KrFs mulighet for å overleve i politikken, dersom den finnes, ligger i å appellere til slike velgere. Men det fordrer at man gjør et tydelig valg til fordel for den borgerlige siden.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden