Keynes og Hayek for viderekomne

Andreas Hardhaug Olsens bok Keynes + Hayek gir et etterlengtet innblikk i to sentrale samfunnsøkonomers analyser.

Innsiktene bør danne grunnlag for en fornyet debatt, der analyser kan trekke veksler på ulike ståsteder.

De fleste av oss som har en dragning mot politisk og samfunnsøkonomisk idéhistorie, har trolig lagt merke til unøyaktigheter når aviser og politikere skal beskrive ideer og resonnementer. Dette gjelder ikke minst oppfatningene og analysene til Friedrich Hayek og John Maynard Keynes – to av de fremste sosialøkonomiske tenkerne. Økonomen Edmund Phelps har uttrykt at tankefeilene florerer «når «keynesianerne» ikke ser ut til å ha studert Keynes og nyklassikerne feilleser eller ikke har lest Hayek.»

Andreas Hardhaug Olsen har kastet seg inn i debatten om de store økonomiske spørsmål. Som han selv skriver i sin nye bok, Hayek + Keynes: «Skyldes ubalanser en markedsøkonomi overlatt til seg selv, eller offentlig innblanding i form av dårlige reguleringer og mislykket pengepolitikk? Vil kreftene i markedet automatisk justere økonomien tilbake til normaltilstand, eller er en velfungerende økonomi avhengig av en aktiv stabiliseringspolitikk?»

Boken gir et idéhistorisk riss av de tanker og resonnementer Keynes og Hayek hadde rundt tunge økonomiske fenomener. Det sentrale med Hardhaug Olsens bok er imidlertid sammenligningen av økonomene. Gjennom å beskrive tenkernes posisjoner og vurderinger av kriser, marked og økonomiske virkemidler, får man se hvor komplisert det er å gi eksakte svar innenfor økonomien.

Den enkle oppfatningen blant lekfolk – og forstemmende mange akademikere –, er at Keynes var en sosialdemokrat, som støttet en stor stat og aktiv politikk for å motvirke kriser. Hayek er kategorisert som en liberalist og motstander av offentlige inngrep og velferdsstat. I boken Troen på markedet (2011) hevder Mikkel E. Astrup og Håvard Friies Nilsen at «Hayek vil selve velferdsstaten til livs».

Både Hayek og Keynes hadde imidlertid sammensatte oppfatninger om politikk og hvordan man skulle foreta økonomiske analyser. Begge endret dessuten standpunkter opp gjennom sin levetid, noe som gjør det tydelig at det ikke er enkelt å binde seg fast til et fasitsvar på hvordan ubalanser og nedgangstider skal håndteres. For eksempel fikk Hayek etter hvert et annet syn på deflasjon: «Hayek [gjorde] senere i livet […] en snuoperasjon og avviste deflasjon […] som et hensiktsmessig middel for å bryte med stivheter. Han begynte å insistere på at ethvert middel må tas i bruk for å forhindre deflasjon.»

Til sammenligning kan man se at «[t]ekster [fra Keynes] allerede fra 1937 vitner om et skifte fra The General Theory. […] W. H. Hutt hevder at Keynes fra 1936 til 1945 i økende grad avviser teoriene han fremsatte i sitt berømte verk. Nå forfekter Keynes en politikk som ’overfladisk likner det østerrikske forsvaret for å forhindre nedgangstider ved å dempe inflasjonsdrevne vekstperioder’.»

Det særegne ved finansmarkedet, som et spekulativt marked, er at man lett skifter side i posisjonen som selger eller kjøper.

Nye markeder har også skapt utfordringer med å lage korrekte analyser. For eksempel har finansmarkedene vist seg vanskeligere å regulere på en tilfredsstillende måte enn mange trodde på forhånd: «Ordinære markeder (som handelsmarkedet i en by) og spekulative markeder (som dagens utenlandske valutamarked) er ikke det samme» – det særegne ved finansmarkedet, som et spekulativt marked, er at man lett skifter side i posisjonen som selger eller kjøper.

Verdt å merke seg i denne sammenheng, er at Hayek og Keynes også hadde en gjensidig beundring og rivalisering. Hayek kunne være skarp i sin omtale av Keynes, og skrev bl.a. en ganske negativ anmeldelse av Keynes' verk A treatise on money. Likevel var det ingen tvil om at han holdt Keynes høyt. I et brev han sendte til enken etter Keynes, skrev Hayek at: «Han var det eneste virkelig store mennesket jeg kjente, og som jeg hadde ubegrenset beundring for. Verden vil bli et veldig fattigere sted uten ham.»

Keynes var ikke en sosialdemokrat, slik mange tror.

Hardhaug Olsen skriver godt og nyansert, og kanskje kan boken få debattanter (og enkelte økonomer) opp fra skyttergravene. Etter å ha lest boken bør den oppmerksomme leser legge vekk enkle kategoriseringer, og se at de færreste kan plasseres under en «hatt»: Keynes var ikke en sosialdemokrat, slik mange tror. Han oppfattet seg selv som liberal, og var skeptisk til både velferdsstatens ekspansjon og et høyt skattetrykk. Blant annet trodde han at det ville være vanskelig å få aksept for en inntektsskatt på mer enn 25 prosent. Som Hayek selv sa om Keynes: Akkurat som Marx aldri var en marxist, var Keynes aldri en keynesianer.

Hayek var på sin side tilhenger av både offentlige velferdsordninger og inngrep i økonomien, selv om han vanligvis klassifiseres som en liberalist. I boken The constitution of liberty understreker Hayek at det finnes tjenester, som helse, utdanning og et sikkerhetsnett for trengende, han mener bare kan tilfredsstilles gjennom kollektive arrangementer, og sier at «[d]et er ingen grunn for hvorfor volumet på disse rene tjenesteaktivitetene ikke skulle øke med den generelle velstandsveksten». Det var planøkonomien, ikke velferdsstaten, Hayek ville til livs.

Hvis jeg skal peke på noen svakheter ved Hayek + Keynes, så må det være at boken har en litt spesiell systematikk, som gjør at man hopper mellom tidsepoker. Dette kan være litt slitsomt, og den har enkelte rotete passasjer, men man får med seg et innhold som bugner av interessante kilder og sitater. Boken er også dårlig egnet for lesere uten særlig forkunnskap om debatten om Hayek og Keynes. Kanskje kunne det være en idé for neste utgave at man utformer en enkel innledning som skisserer hovedposisjonene og debatten.

Dette er imidlertid småpirk på et ellers svært interessant stykke arbeid. Det er ingen tvil om at Hardhaug Olsen har gjort en grundig – og ikke rent lite imponerende – jobb med å sammenfatte debatten på en interessant måte. Jeg vet om en rekke fag som ville hatt godt av å sette opp boken på pensumlistene.

Boken kan bestilles via Civitas nettside her.