DEBATT

Anonyme kilder er ofte maktpersoner med stor egeninteresse

Medienes kildevern er en viktig beskyttelse for folk som varsler om saker de ikke kan snakke om under fullt navn, men denne praksisen kan også misbrukes.

Publisert Sist oppdatert

Å kunne varsle anonymt om maktmisbruk, lovbrudd og overgrep fra innsiden av en organisasjon eller bedrift er en demokratisk sikkerhetsventil, og det er en helt sentral del av medienes samfunnsoppdrag å la slike kilder slippe til uten å måtte frykte represalier fra overordnede eller andre som har makt over dem. Det er også bakgrunnen for at pressen etiske regelverk – Vær Varsom-plakaten – fremsetter kildevernet som et absolutt prinsipp for journalister og redaksjoner.

Noen ganger kan dette viktige prinsippet få absurde utfall. Pressens faglige utvalg (PFU) behandlet nylig en sak der fotballtidsskriftet Josimar ble anklaget av PFUs generalsekretær for å ha brutt kildevernet. Saken er oppsiktsvekkende av flere grunner, og gir dessuten innsikt i medienes bruk av anonyme kilder og særlig det som kalles bakgrunnssamtaler (samtaler mellom en kilde og en journalist der det på forhånd er avtalt at kildens navn ikke skal knyttes til opplysningene journalisten får tilgang til).

Innklaget av kilden selv

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS