Redaksjonen blogger

Kina-bunad til folket

De norske folkedraktene trues av sin egen suksess, men det er neppe noen vei tilbake.

De norske folkedraktene trues av sin egen suksess, men det er neppe noen vei tilbake.

Tidlig om morgenen 18. mai for nesten et år siden, var jeg ute med yngstegutten for å få ham til å sovne i vognen. Ut av blokka vår kom det snublende en ung mann jeg ikke dro kjensel på, kledt i finstasen: trøye, vadmelshatt, knestrømper, sølvspente sko og kniv i slire. Denne Myllarguten hadde nok knapt vært hjemom siden festlig frokost dagen før. Han så sliten, men lystig ut, idet han slengte avgårde et nikk mot meg mens jeg rugget monotont på vognen. Ingen ting sier «lucky guy» som bunad på 18. mai, tenkte jeg.

Slik er det i alle fall nå, når alle går i bunad på Nasjonaldagen. Det var annerledes for bare to tiår siden. Kun rare menn gikk i bunad på 1990-tallet (ikke karer som fikk bli med damer hjem på 17. mai).

I folkelig popularitet har bunaden vært en enorm moderne suksess. Folk kjøper folkedrakter som om rikets sikkerhet avhenger av en befolkning i stakk og nikkers.

Bildet er imidlertid ikke bare rosenrødt. Veksten i bunadsbærere har ikke satt hundrevis av norske skreddere i arbeid, men derimot syersker i Kina og Baltikum. En av de store tilbyderne av Kina-bunader bærer navnet Norske Bunadstradisjoner AS, og forklarer at de «viderefører en 200 års gammel norsk tradisjon i Kina som har tusevis (sic.) av års erfaring med brodering».

Outsourcing av tekstilindustri er selvsagt ikke noe nytt, men det er noe litt annet når American Eagle-skjorter veves i Bangladesh, enn om beltestakken broderes utenfor Norge. Det første er i utgangspunktet en industrivare, mens bunaden er tradisjon og håndverkskunst, ikke bare et lekkert plagg.

Årsaken er delvis pris, og delvis tilbud. Du slipper unna med om lag to-tredjedeler av summen om bunaden delvis er produsert i utlandet, og rekrutteringen av norske tekstilskreddere har ikke vokst i nærheten av hva etterspørselen har. Alle ønsker at noen skal sy bunader, men veldig få ønsker å gjøre det selv.

Det forblir spekulasjoner, men det kan hende at nettopp mannebunadens popularitet de senere år har vært med på å undergrave folkedraktens forankring i norsk håndverksarv. Bunadssøm har vært (og er!) kvinners domene, og det er mulig menn ikke har samme affeksjonsverdi mot selve den kulturhistoriske tradisjonen som kvinner.

Gjør det noe? Tydeligvis har det lite å si for tusenvis av nye bunadskjøpere. Men næringen som helhet vil trolig lide om det ikke finnes et sterkt hjemlig fagmiljø som kan skjøtte denne kulturarven og holde den levende. Som med alt håndverk er det ikke nok at en gruppe historikere er teoretiske eksperter på området, det trengs aktive utøvere.

For at nye skreddere skal ønske å vie seg til faget, må de få betalt i tråd med norsk lønningsnivå. Det gjør de ikke i dag – selv om heilnorske bunader altså er noe dyrere enn de som helt eller delvis er tilvirket i utlandet. På et seminar holdt denne uken i regi av Norges Husflidslag, viste en erfaren syerske til at forkle til Hardangerbunaden selges for 7 500 kroner, og tar 200 timer å brodere. Trekker man fra moms og materialkostnader, forstår man hvor mye prisene må opp før ungdommen skal løpe ned sykursene.

Det diskuteres tiltak for merking av heilnorsk håndarbeid, og andre restriksjoner på tilvirkning i utlandet. Rene proteksjonistiske tiltak vil enten være urealistiske, eller urimelige – hvor langt skal man i så fall gå, må ullen i vadmelet komme fra norske sauer, sølvet i knappene hentes fra Kongsbergs gruver, og læret i skoene komme fra kyr som har beitet i Gudbrandsdalen også?

Utviklingen har uansett gått fort. Det ligger en viss forfengelighet til grunn for all festbekledning, spesielt når et fenomen brer seg. Kanskje vil det i nær fremtid oppstå et klarere bunadshierarki, hvor folk med kjøpekraft ønsker å gi mer for å skaffe seg norsk fabrikat. Folkedrakten kan bli mindre folkelig og håndverkerne bedre betalt. Men Kina-bunaden er nok kommet for å bli.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden