Kina-bunad til folket

De norske folkedraktene trues av sin egen suksess, men det er neppe noen vei tilbake.

Publisert   Sist oppdatert

De norske folkedraktene trues av sin egen suksess, men det er neppe noen vei tilbake.

Tidlig om morgenen 18. mai for nesten et år siden, var jeg ute med yngstegutten for å få ham til å sovne i vognen. Ut av blokka vår kom det snublende en ung mann jeg ikke dro kjensel på, kledt i finstasen: trøye, vadmelshatt, knestrømper, sølvspente sko og kniv i slire. Denne Myllarguten hadde nok knapt vært hjemom siden festlig frokost dagen før. Han så sliten, men lystig ut, idet han slengte avgårde et nikk mot meg mens jeg rugget monotont på vognen. Ingen ting sier «lucky guy» som bunad på 18. mai, tenkte jeg.

Slik er det i alle fall nå, når alle går i bunad på Nasjonaldagen. Det var annerledes for bare to tiår siden. Kun rare menn gikk i bunad på 1990-tallet (ikke karer som fikk bli med damer hjem på 17. mai).

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her