Kina er ingen markedsøkonomi

Kinas statskapitalisme er sårbar. Landet mangler den grunnleggende forutsetningen for personlig, politisk og økonomisk frihet – en rettsstat som garanterer innbyggerne liberale friheter og rettigheter.

Publisert

Kinas statskapitalisme er sårbar. Landet mangler den grunnleggende forutsetningen for personlig, politisk og økonomisk frihet – en rettsstat som garanterer innbyggerne liberale friheter og rettigheter.

Før Deng Xiaoping introduserte de første markedsreformene i 1978, var Kina en rendyrket sosialistisk planøkonomi. Siden den gang har Kina gjennomgått en økonomisk moderniseringsprosess, blitt integrert i verdensøkonomien, og oppnådd vedvarende høy vekst. Over 600 millioner mennesker er løftet ut av fattigdom siden 1978. Likevel ligger dagens levestandard, målt i kjøpekraftjustert bruttonasjonalprodukt per innbygger, fortsatt på kun 20 prosent av nivået i USA.

Nå trues Kina av stagnasjon. Den gamle vekstmodellen, hvor millioner av mennesker migrerte fra lavproduktive jobber i landbruket til enkle industrijobber i byene, strupes nå fra to kanter: Demografisk, gjennom nedgang i antallet unge voksne, og konkurransemessig via flytting av arbeidsintensiv industri til land med lavere lønninger. For en autoritær ettpartistat som har satset all styringslegitimitet på å sikre økt levestandard for den vanlige kineser, er denne stagnasjonstrusselen alt annet enn triviell.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS