Jaget etter relevans

En kirke som stadig jakter etter relevans, risikerer å skape et tomrom der hvor kjernen i budskapet skulle vært.

Publisert Sist oppdatert

I påsken kunne NRK melde at mange av landets kirker også i år var sørgelig tomme i det som er kristendommens viktigste høytid.

Noen mener at vi ser kirkens krise i liberaliseringen i etiske spørsmål. Jeg er uenig. Om kirken er i krise – og jeg sier om –  så er det heller i den hektiske aktiviteten, i reformiver og misforståtte forsøk på å være motkultur at vi ser krisens uttrykk. Det kan se ut til at Asle Toje, biskop Ivar Braut og undertegnede har et felles anliggende: Jaget etter relevans er ikke nødvendigvis bare positivt. På samme tid viser relevans-jaget et svært positivt trekk ved kirken. Det viser kirkens ønske om å komme folket i møte og å ta sin samtid på alvor. Dette er et ønske som gjennomsyrer kirken. Her ligger det en teologisk fundert kjærlighet til og anerkjennelse av nettopp det folk som kirken er sendt til. I stedet for å moralisere over at folk ikke skjønner at de må gå til kirken, evner og våger man som kirke de selvkritiske spørsmålene.

Tojes bongotrommer

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her