Kommentar

Flere innvandrere reduserer støtten til innvandringskritikerne

Valget i Tyskland viste at innvandringsskepsisen er sterkest der det er få innvandrere. Det er i samsvar med mye, men ikke all forskning på effekten av nærhet til store innvandrergrupper.

Bilde: Lars Peder Nordbakken

Forskningen gir langt fra entydige svar, men tyder på at en høy andel innvandrere i et område reduserer negative holdninger til dem, og oppslutningen om innvandringsfiendtlige partier.

Det tyske valget forrige søndag ga stor fremgang for høyrenasjonale AfD. Partiet nådde en topp i etterdønningene av asylbølgen i 2015 og omkring 15 prosent oppslutning på flere målinger, men falt litt tilbake etter intern strid. På slutten av valgkampen pekte pilene igjen oppover, og partiet slo meningsmålingene klart med et resultat på 12,6 prosent.

Både tyske (her Der Spiegel og Süddeutsche Zeitung) og utenlandske medier (her Financial Times) har merket seg at det bor få utlendinger der AfD står sterkt. Der Spiegel bemerker at dette er endring siden forrige valg, da partiet oftere gjorde det bedre i områder med høy innvandrerandel. Samtidig har AfD, som begynte som et parti som først og fremst var opptatt av kamp mot EU, og som hadde en til dels liberalistisk økonomisk profil, blitt et mer rendyrket antiinnvandringsparti.

Også dersom man ser på utviklingen i andel innvandrere i den senere tid, viser Financial Times at det er en negativ sammenheng, altså der innvandrerbefolkingen har økt sterkt, har AfD gått minst frem. De har riktignok bare sett på de østlige delstatene, AfDs kjerneområde.  (Slik korrelasjon møtes på ytre høyre med anekdotiske bevis – det trekkes frem enkelte områder der det er motsatt. Og slike finnes absolutt, også i øst. Lars Peder Nordbakken besøkte en slik bydel i Berlin før valget).

Kontakt eller konflikt

Det er liten tvil om at en kraftig økning i innvandrer-befolkningen, slik vi så det under asylbølgen fra 2015, nasjonalt nivå øker oppslutningen om innvandrings-fiendtlige partier. Men det er ikke det samme som at kontakt med innvandrere gir samme resultat.

Valget i Tyskland ser tvert imot ut til å underbygge teorien om at nærmere kontakt med innvandrere reduserer skepsisen. De som er interessert, kan lese mer om kontakt-teorien hos han som først pekte på dette (Allport, 1954), eller en nyere oppsummerende artikkel med teori og empiri (Pettigrew & Tropp, 2006) som konkluderer med at kontaktteorien har betydelig, men ikke entydig, empirisk belegg.

En konkurrerende synsmåte, trussel- eller konflikt-teorien, tilsier at nærhet til et betydelig antall innvandrere øker konfliktnivået. Innvandrere er ikke bare en abstrakt trussel, men du ser dem hele tiden, og de ser ut til å konkurrere om for eksempel jobber, kunder, boliger eller velferdsordninger.

Overfladisk eller nær kontakt

Å ha ”kontakt” med innvandrere kan være så mangt. Man kan godt leve nært uten å ha særlig sosial kontakt. Eller man kan faktisk snakke sammen og ha noe med hverandre å gjøre – som foreldre, som naboer, som kunder og leverandører, i foreningsliv.

Nærhet kan også bety å bli utsatt for negative hendelser, som når det brennes biler i nabolaget, når kjellerbodene brytes opp og annen småkriminalitet skjer som med rette eller urette kan tilbakeføres til innvandrerne. Eller når man møter folk med hijab (eller mer uvanlig niqab) på gata, uten å ha noen personlig kontakt med dem.

Mer kontakt, enten det er av den direkte eller indirekte formen, kan altså utløse både positive og negative følelser. Noen mennesker er nysgjerrige på det som er annerledes, andre er det ikke. Noen kan oppdage at folk med hijab faktisk ikke er islamister, og har mange av de samme verdier, interesser og bekymringer som dem, mens andre kan oppdage at når de snakker med en dame med hijab, mener hun både at det er greit å slå barn, og at jødene sto bak 9/11. Noen oppdager at kvinnesynet hos ”de fremmede” faktisk minner om deres eget – eller er stikk motsatt. Noen vil oppdage at nabolaget faktisk har blitt mer utrygt, andre vil bli positivt overrasket over at det ikke skjedde, eller at det gikk bedre enn fryktet.

Man kan også leve ganske, men ikke helt nært, som på deler av Vestkanten i Oslo eller i noen omegnskommuner. Innvandrere blir noe man observerer i forbifarten eller leser og hører om, uten at de er helt innpå. Man kan godt være på vennskapelig fot med pakistaneren som bor i oppgangen, men likevel føle seg truet av det store innslaget av brune ansikter dersom man forviller seg ned på Grønland. Dette betyr at det har betydning hvordan ulike studier definerer ”lokalt” og ”nærområdet”.

Nedenfor ser jeg litt på forskningen på området, uten at jeg har ambisjon om å gi et komplett bilde. Jeg vurderer innvandrerandelen opp mot tre forhold, som i stor grad er uttrykk for det samme: Oppslutning om innvandringsfiendtlige partier, negative holdninger til innvandring og innvandrere, og nedgang i uttrykt tillit.

Det grovmaskede bildet

La oss starte med noen undersøkelser som er grovmaskede, altså at de ser på store geografiske områder.

En britisk valgstudie fra 2015 viser sterk korrelasjon mellom negative tilholdninger til innvandring og lav andel innvandrere. Her er enheten parlamentskretser, altså et relativt stort område.

En undersøkelse av holdninger til innvandring i Frankrike publisert i år (Dennison & Talo)  viser på samme måte at disse er mer positive i regioner (et svært grovmasket mål på geografiske forskjeller) der andelen er høyere, men er negativt forbundet med respondentens oppfatning av andelen innvandrere i Frankrike. Begge deler gir vesentlig mindre utslag enn de positive effektene på holdninger av å faktisk ha venner med annen etnisitet.

Den viktigste studien av norske forhold som jeg kjenner til er gjort av professor Rune Sørensen ved BI i 2016. (Rydberg 2008 har også norske data). Den er basert på oppslutningen om Fremskrittspartiet i valgene fra 1989 til 2011. (Enheten er her kommunenivå, og dermed får man ikke med seg store variasjoner innenfor store kommuner, først og fremst Oslo, og ”nærhet” kan her være temmelig langt unna). Sørensen konkluderer:

«The key finding is that increases in the size of the non-Western immigrant population, induce more support for the anti-immigration, right-wing political party. Nevertheless, the effect is small and only noticeable when the first immigrants arrive; it fades completely once the immigrant population has reached a certain and relatively modest size. Additional immigration has no electoral effects.»

Dette peker mot en terskeleffekt. De som er mest opptatt av etnisk homogenitet kan reagere kraftigere når gruppen ”andre” går fra en til fem prosent, enn når den går fra fem til ti eller femten prosent. I det siste tilfellet kan noen mene at lokalsamfunnet allerede er blitt ”ikke til å kjenne igjen”. Eller dette kan tolkes som et bevis på kontaktteorien: Innfødte venner seg til innvandrere og ser mer positivt på dem ettersom tiden går og innvandrerne blir flere. Sørensen finner at den positive effekten på Fremskrittspartiets oppslutning forsvinner når innvandrerandelen i kommunen når omkring 4 prosent.

I Sveits har Charitopoulou & Javier Garcia-Manglano, (2017) funnet en lignende terskeleffekt når det gjelder oppslutningen om det innvandringsfientlige Sveitsiske folkepartiet. De fikk bekreftet sin tese på kommunenivå:

«We predict that the relationship between the size of the migrant populations and PRR voting is nonlinear: a small but noticeable minority triggers the formation of anti-immigrant attitudes, which soften as the minority grows and people start having meaningful interactions with foreigners.»

En studie av oppslutning om FPØ i Østerrike (Halla et al., 2016) viser en positiv sammenheng mellom økende innvandrerandel og denne oppslutningen, og studien skiller seg derfor fra dem vi har sett på ovenfor. Innvandring kan forklare omkring en tidel av de geografiske variasjonene i oppslutningen om FPØ. Sammenhengen er rimelig lineær, det altså ikke slik som vi har sett i andre studier, at den avtar når innvandringen blir høy. Og utslagene gjelder innvandring med lave eller middels kvalifikasjoner. Innvandring av høykvalifiserte innvandrere hadde ingen eller negativ effekt på oppslutningen om FPØ.

Dataene er her brutt ned på den laveste administrative enheten, som det er mer enn 2000 av i landet, slik at man får med seg en ganske snever definisjon av nærhet, uten at man nødvendigvis kommer så langt ned at man kan bedømme dette i lys av halo-effekten, se nedenfor. (Wien er delt opp i 23 enheter, men det gir likevel langt større enheter enn gjennomsnittet i resten av landet).

Nabolaget

I september i fjor, altså to måneder før valget, gjorde Rothwell og Diego-Rosell en undersøkelse av hvem Trump-velgerne var, basert på en meningsmålingsdatabase med 125.000 respondenter, noe som muliggjorde en temmelig detaljert geografisk analyse, helt ned til postnummer. Resultatet er klart: Hvite amerikanere liker Trump mer desto hvitere nabolaget er. Trump står svakere der det er mange hispanics eller avstanden til Mexico-grensen er liten. Utslagene er store, og dette er en undersøkelse med en rekke variabler, slik at disse resultatene ikke maskerer faktorer som alder, utdanning og inntekt. Også blant hvite republikanere øker oppslutningen om Trump desto færre innvandrere det finnes i nærområdet.

De korrelasjonene fra Tyskland jeg innledet med, er basert på valgdistrikter, som er ganske store områder. En studie (Goerres et al). publisert tidligere i år, basert på en spørreundersøkelse fra 2015, er brutt ned på postnummer, altså mer detaljert. Den fant en positiv sammenheng mellom inngangen av asylsøkere det siste året og støtte til AfD.

I 2010 gjorde to britiske forskere (Biggs & Knauss) en undersøkelse av medlemmene i det høyreekstreme British National Party, basert på en lekket medlemsliste med 12.000 navn fra 2007, da partiet var vesentlig sterkere enn i dag (det har i hovedsak forsvunnet). Bostedet ble sammenholdt med folketellingsdata i 200.000 områder, slik at man her snakker om en ekstremt detaljert geografisk nedbrytning. Etter å ha tatt hensyn til en rekke sosioøkonomiske variabler, fant de at sjansen for å være medlem av BNP var lavere der det var en betydelig andel ikke-hvite, men høyere i sterkt segregerte byer.

«The probability of membership is greatest where the authority has a large minority population who are concentrated in different neighbourhoods from those inhabited by the white British population. This finding cannot be interpreted as self-selection, for it is implausible that racists should move away from authorities like Brent, with a large and relatively integrated minority population, to cities like Leicester, where the minority population is also large but highly segregated; if they were moving to another city, they would surely choose a destination with a negligible minority population.»

Dette er i samsvar med tidligere forskning (Bowyer 2008) på oppslutningen om BNP, som viser at den er høyere i byer med høy innvandrerandel, men lavere enn gjennomsnittet når man bryter ned på mindre distrikter (ward, med omkring 8000 husholdninger). Begge deler peker mot en halo-effekt, altså at den negative holdningen som flere innvandrere medfører ikke kommer der de faktisk bor, men i omegnen.

En studie av oppslutning om Sverigedemokraterna i valget i 2010 (Rydgren & Ruth, 2011) bekrefter halo-effekten. Dataene er brutt ned på 5668 valgkretser. Oppslutningen øker ikke der konsentrasjonen av innvandrere er høy. Eller rettere sagt: Oppslutningen om SD er positivt korrelert med andelen innvandrere fra nordiske land, men negativt korrelert med innvandrerandelen fra ikke-europeiske land. Det er kontraintuitivt. Man skulle jo tro at Sverigedemokraternas sympatisører reagerte mer negativt på syrere enn på finner og nordmenn.

Men i tilstøtende områder, og når det er tatt hensyn til sosioøkonomiske variabler, er det en positiv korrelasjon med innvandrerandelen generelt, altså en halo-effekt. Og den er sterkest der innvandrerandelen er lav. Relativt rene etnisk svenske områder som ligger nær områder med høy innvandrerandel har altså høy oppslutning om Sverigedemokraterna.

En senere svensk undersøkelse (Strömblad & Malmberg, 2015), finner en positiv, men ikke veldig stor, effekt på oppslutningen om Sverigedemokraterna av en høy andel «synlige minoriteter» (definert som fra Latin-Amerika, Afrika eller Asia) i nabolaget, men bare dersom arbeidsledigheten er høy:

«We find that increased exposure of visible minorities unambiguously leads to an increase in xenophobic voting if the district level of unemployment is high. Where unemployment is low the effect of increased exposure may instead lead to reduced xenophobic party support, due to complex interaction effects involving aggregate education level.»

I den siste studien er nabolaget definert annerledes enn valgkretsen, og forskerne har regnet på ulike størrelser av nabolag fra 200 til 3200 innbyggere. Det er små forskjeller på resultatene om nabolaget er definert som lite eller stort.

Kaufmann og Harris finner også at positive holdninger til innvandring øker i England og Wales når innvandrerbefolkningen øker, og finner at dette delvis kan forklares med kontaktteorien:

«Half the effect arises because whites in diverse wards tend to be young single urban renters, all relatively tolerant segments. The other half of the explanation, however, seems to involve ‘contact’: mixing with minorities or becoming accustomed to their presence.»

En annen studie som viser mer negative holdninger når det er mange innvandrere, også når resultatene er brutt ned på nærområdene, er en tysk studie fra 2012 (Otto & Steinhardt), som viser en positiv sammenheng mellom økt innvandring i Hamburg og oppslutningen om innvandringsfientlige partier i tidsrommet 1987-1998. Her er resultatene brutt ned på 103 distrikter i byen, altså ganske ”nært”.

Flytter de innvandringskritiske?

Det hevdes ofte at i Oslo flytter de mer innvandringsskeptiske fra områder der innvandrerandelen øker. Dersom det er slik, mens de som ikke er opptatt av etnisitet, eller er positive til mangfoldet blir, eller flytter inn, vil det gi et skjevt bilde av hvordan økt innvandrerandel påvirker holdningene. Etter en stund er det få av den skeptiske gruppen igjen, og en ytterligere økning av andelen innvandrere har liten negativ effekt på holdningene. De fleste studier har ikke data til å undersøke en slik effekt, men Bowyers undersøkelse fra England drøfter som vi har sett dette, og avviser en seleksjonseffekt.

Også Kaufmann og Harris (2015) har studert seleksjonseffekten direkte når det gjelder England og Wales, og finner at selv om hvite gjerne flytter til hvitere områder, finner de ingen vesentlig forskjell mellom de som støtter innvandringsfiendtlige partier og andre.

«Essentially, while white British people select whiter areas to move to than minorities, whites who favour and oppose immigration move to similar places. In figure 2, we see that, controlling for a wide range of individual and ward characteristics, such as education or deprivation, whites who originate in diverse wards tend to move to much whiter ones. Yet there is barely a paper clip’s difference between whites who vote for anti-immigration parties (mainly BNP and UKIP) and other whites.»

Også Rune Sørensen konkluderer når det gjelder Norge:

«For the average respondent, a larger non-Western immigrant population appears to increase the likelihood of their planning to move out of the municipality. Nevertheless, this is not the case for Progress Party voters. These results do not support a selection hypothesis.»

Redusert tillit

Robert Putnam pekte i 2006, basert på amerikanske data, på at etnisk mangfold gir seg utslag i mindre tillit, en konklusjon han syntes var så ubehagelig at han utsatte sin artikkel om funnene i mange år, også for å være helt sikker. En britisk undersøkelse publisert i 2015 (Lawrence & Bentley) viser også redusert tillit, men avhengig av hvem man studerer:

«Increasing diversity undermines attitudes among stayers. Individuals who move from a diverse to a homogeneous community report improved attitudes. However, there is no effect among individuals who move from a homogeneous to a diverse community.»

Også en tysk undersøkelse viser betydelig negativ effekt på tilliten (Koopmans og Veit, 2014).

En dansk undersøkelse viser igjen hvor viktig definisjonen av nærhet kan være. Dinesen og Sønderskov (2015) har en ekstrem geografisk detaljeringsgrad, der de har studert effekten innen en radius på 80 meter. Da finner de at etnisk mangfold gir en klar og signifikant nedgang i tilliten, mens denne effekten forsvinner når radiusen utvides til 2500 meter. Vi ser altså ut til å ha en omvent halo-effekt.

De samme forskerne, med tillegg av Danckert har i år publisert en studie som viser betydningen av hvor politisk sofistikert man er. Den handler om holdninger til innvandrere, ikke tillit generelt sett:

«While we find no relationship among individuals with high political sophistication, residential exposure to non-Western immigrants significantly reduces anti-immigration attitudes among individuals with low political sophistication.»

I denne studien er nabolaget definert som dem som bor innen en radius av 130 meter. Men de har også sjekket om det samme skjer ved videre definisjoner, opp til 2500 meter. Det gir små utslag, men større radius gir generelt en noe høyere positiv effekt av eksponering for innvandrere.

Ser vi de to studiene i sammenheng, ser vi altså at flere innvandrere svært tett gir en nedgang i tillit, men snarere en reduksjon i negative holdninger til innvandring. Utvides radiusen, er det ingen nedgang i tillit, men en økning i positive holdninger.

Forsøk på sammenfatning

Så hvordan skal vi oppsummere dette? Selv med dette begrensede utvalget av studier, er det klart at alle kan plukke en eller flere som passer det de på forhånd måtte mene. Ingen resultater er entydige, med unntak av at seleksjonseffekten ikke finner støtte.

Ser vi forskningen i sammenheng, er det mer som peker mot at økt andel innvandrere gir mer positive holdninger til dem. Det gjelder for de fleste studier i større geografiske områder, og for de fleste studier som ser på svært lokale forhold. Men det er også mye som peker i retning en halo-effekt – at fremmedskepsisen øker i områder som er ganske etnisk homogene, men ligger nær områder med høy innvandrerandel.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden